Kulturhistorisk museum vil ha nesten 140.000 kroner i erstatning for en ødelagt fangstgrop for elgjakt.

2012-01-18

Skogeier Jan Petter Torgersrud ante ingen fare da han skulle utbedre skogsbilveier i Kongsvinger i 2008. En arkeolog fra Hedmark fylkeskommune godkjente veiplanene, men i ettertid viste det seg at veien kan bli langt mer kostbar enn antatt: På sin befaring oppdaget en kommunerepresentant at veibyggingen hadde skadet en gammel fangstgrop for elg. Kulturhistorisk museum, som er direkte underlagt styret ved Universitetet i Oslo, krevde 136.000 kroner i retten, noe de ikke fikk medhold i.

Torgersrud aksepterte likevel bot og erstatning til statskassen og fylkeskommunen tilsvarende 77.000 kroner. Saken ligger nå hos Høyesteretts ankeutvalg, etter at Torgersrud anket lagmannsrettens kjennelse om at saken skal behandles der. Anken kan føre til at saken havner tilbake i tingretten. Den omstridte dyregraven stammer antakeligvis fra jern- eller middelalderen.

Kulturminnekriminalitet

Arkeolog Perry Rolfsen, som behandler saken for Kulturhistorisk museum, støter stadig på saker av typen kulturminnekriminalitet. I snitt har museumet mellom ti og femten lignende tilfeller kontinuerlig inne til behandling.

– Slike situasjoner er ofte en konsekvens av at folk tar sjanser. Andre ganger er det snakk om mer bevisste handlinger. Poenget her er at grunneieren skadet et kulturminne som var fredet. Det finnes tusenvis av fangstgroper, men hvert tilfelle er unikt og derfor forbudt å ødelegge, sier han.

Rolfsen mener den utbedrede veien gikk utenfor den opprinnelige traseen, samt at grunneieren fikk beskjed om hvor gropa lå. Nå skal de kulturhistoriske stumpene reddes.

– Museet ønsker å undersøke graven for å sikre dataene som er igjen, sier arkeologen.

– Svakt arbeid

Jan Petter Torgersrud er lite imponert over fylkeskommunen og museet. Han tilbakeviser påstandene om at veien ble bygget utenfor den planlagte strekningen.

– Jeg kan ingenting om elggroper, men har stadig lært nye ting gjennom denne prosessen. Det var dumt å stole på at ekspertisen fra fylkeskommunen var god nok. De utførte et betalt oppdrag med å befare strekningen, og konkluderte med at det ikke var noen kulturminner i området. Nå er jeg den eneste som blir straffet for feilen, sier grunneieren.

Når det gjelder kravet fra Kulturhistorisk museum, betyr det et stort innhogg i økonomien hans.

– Det er en offentlig etat som følger egne retningslinjer. Likevel synes jeg de kommer med motstridende ønsker. Det virker som om de både vil ha 136.000 til å undersøke og ødelegge gropa, samtidig som de vil ha entreprenøren til å gjenoppbygge den, sier han

Perry Rolfsen mener derimot at en gjenreisning av gropa vil være et altfor kostbart prosjekt.

– Etter at dataene er hentet ut, vil heller ikke gropa ha noen verdi. Da vil Kulturhistorisk museum foreslå å oppheve fredningen, sier han.

Det er uvisst når Høyesteretts ankeutvalg kommer med sin beslutning.

Lars Heltne