Terrorhandlingen 22. juli har plassert usikkerhet blant landets studenter. – Frykten er kommet for å bli, sier psykolog Atle Dyregrov.

2011-11-23

– Noe er forandret etter 22. juli. Befolkningens totale trygghet er redusert. Vi vil aldri kunne kjenne oss så usårbare som vi gjorde før terroren kom til Norge, sier psykolog Atle Dyregrov, leder ved Senter for krisepsykologi.

Omtrent 10 000 av Oslos studenter – én av seks – har følt seg utrygg ved sitt lærested etter 22. juli.

Sikkerhetsansvarlig ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Wilfred Mørch, omtaler det som «urovekkende mange». Direktør ved Universitetet i Oslo (UiO) Gunn-Elin Bjørneboe sier at «ingen studenter skal gå rundt og være redde».

Psykolog Dyregrov er sentral i en ekspertgruppe i Helsedirektoratet som jobber med Utøya-ofrene, og omtaler det derimot som «helt naturlig» at redselen er større i Oslo. Det er dessuten «ikke urimelig» om såpass mange studenter fremdeles er utrygge.

– Terrorhandlingen var rettet mot unge mennesker. Fordi så mange er berørt, tror jeg ikke studenter i Oslo skal mange ledd ut før de kjenner noen som er direkte involvert, sier Dyregrov.

– Alle var et mål

I terroristen Anders Behring Breiviks såkalte manifest angripes høyere utdanning; akademia er roten til den «politiske korrektheten» som Behring Breivik har gått til angrep på. Har studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner dermed betydelig grunn til å føle seg mer utrygge enn andre deler av befolkningen?

– Det er et spørsmål som jeg er usikker på om vi er tjent med å stille oss, sier Per Anders Langerød.

Han er masterstudent i statsvitenskap ved UiO, og tidligere leder av Norsk studentunion. Langerød er også overlevende fra Utøya.

Han påpeker at Behring Breiviks terroraksjon var et angrep på hele det norske samfunn, ikke særskilt rettet mot verken Arbeiderpartiet eller akademia.

– Alle som var uenige med gjerningsmannen var et mål; han hatet alt og alle. Om gjerningsmannen hater hele samfunnet vårt – inkludert akademia – blir det meningsløst å utpeke universiteter og høyskoler som spesielt utsatt, mener Langerød.

Endret debattklima

En av UiOs reaksjoner mot hendelsen på Utøya var den åpne forelesningsrekken «Etter 22. juli», en rekke forelesninger som skulle belyse temaer aktualisert av terrorhandlingene. Terroren skulle møtes med kunnskap og debatt. Mer åpenhet, mer demokrati.

– 22. juli satte sterke følelser i sving. Det har vært et par debattmøter hvor jeg har følt meg ... ikke direkte utrygg, men jeg har følt et ubehag fordi vi nettopp har sett hva ekstreme meninger kan føre til, sier Anders Ravik Jupskås, stipendiat og faglig ansvarlig for forelesningsrekken.

Jupskås presiserer at han aldri har vært redd, men erkjenner at debattklimaet er endret etter hendelsen i sommer.

– Det er åpenbart at noen av temaene og innlederne er kontroversielle i visse miljøer, sier Jupskås, og forteller om noen svært få personer som har kommet med slengbemerkninger om at forelesningsrekken er «universitetets politisk korrekte tilsvar» til 22. juli.

– Den type kommentarer gjør at man føler et ubehag. Også i bloggosfæren viser det seg at 22. juli har ført til en utarting av frontene. Det er fortsatt vel så hatsk stemning der ute, sier Jupskås.

– Norge har vært for naive

Forfatter Øyvind Strømmen uttalte i forrige uke at Norges nåværende høyreekstreme miljø er det mest omfattende på lang tid. Thorbjørn Jagland, Europarådets generalsekretær, uttalte nylig at 22. juli viste at Norge har vært for naive. Ingen mener det sannsynlig at det utenkelige kan skje igjen, men det har vist seg at Behring Breivik har flere meningsfeller enn tidligere antatt.

Langerød er likevel fast bestemt på at han ikke ønsker mer sikkerhet ved lærestedet sitt.

– Man kunne bygget en mur rundt Blindern og på den måten skapt en falsk trygghet, men sikkerhetsvurderinger må ikke bli en debatt basert på subjektiv trygghetsfølelse. Det vil fort føre til en feilaktig oppfatning om at all frykt kan nøytraliseres gjennom økt sikkerhet. La oss heller overlate konkrete trusselvurderinger til fagfolkene, sier Langerød.

Frykten har økt

Fagfolkene på sikkerhet (politiets sikkerhetstjeneste) sin nasjonale trusselvurdering er entydig: Risikonivået har ikke økt i Norge etter 22. juli. Verken på utdanningsinstitusjoner eller i samfunnet for øvrig.

Imidlertid ser fryktnivået ut til å være hevet. Nordmenn er blitt oppmerksom på at vi er en del av resten av verden.

– Jeg tror redselen er på vei ned for veldig mange, og det skal mye til for at den frykten vil bli vekket til live igjen. Men dersom vi rammes av et nytt terrorangrep, eller planer om terror kommer frem i media, er det nå en latent frykt blant befolkningen som vil være lett å mobilisere, sier psykolog Dyregrov.

Han mener ledelsen ved utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å være spesielt oppmerksom på nye studenter som kan ha blitt mer engstelige etter 22. juli.

– Studenter som drar rett fra videregående skole kommer til et system som krever mye mer selvstendighet. På videregående fanges du opp, på universitetet er du mye mer avhengig av at du aktivt oppsøker hjelp om du sliter med noe, sier Dyregrov, og legger til:

– Ledelsen må gi et signal om at de er oppmerksom på denne problemstillingen, og signalisere at de er til stede.

– Alt var skummelt

For Per Anders Langerød tok frykten overhånd etter 22. juli. Han unngikk større folkemengder, holdt seg unna Oslos sentrale t-banestasjoner, låste bildøren på veien hjem. Tok aldri heisen.

– Alt var skummelt etter Utøya, sier han.

I tiden etter terroraksjonen har overlevende fra Utøya som var tilknyttet UiO hatt jevnlige møter med ledelsen. Langerød forteller at regler er blitt tilpasset der det har vært nødvendig, og sier at UiO har håndtert Utøya-ofrene på en svært god måte.

– Vi ble utsatt for en ekstrem hendelse som det er fullstendig usannsynlig at vil skje oss igjen. Man lærer til slutt at det handler om å ta et valg: Skal jeg gå rundt og være redd for at taket faller i hodet på meg? Jo flere observasjoner som bekrefter at det går greit, jo tryggere blir jeg, forklarer Langerød.

Nå tør han igjen å gå med AUF-t-skjorte ute blant folk. Langerød synes ikke det er bekymringsverdig at Oslos studenter føler seg utrygge, men mener heller at frykten er naturlig.

– Vi kan ikke forvente at alt skal være bra igjen etter bare fire måneder, sier han.

– Vi må tillate oss å kjenne på disse tingene litt lenger.

Øyvind Gallefoss • Hans Hval (foto)