Antallet studenter med betydelige psykiske problemer øker. May Vigdis’ psykiske helse ble så dårlig av mobbing og ekskludering at hun måtte slutte på studiet.

2011-11-16

– Jeg følte meg ekskludert og mobbet. Det var veldig tøft, og har ført til at helsesituasjonen min er sånn som den er i dag.

May Vigdis Kleven startet på studiet i kostøkonomi, ernæring og ledelse på Høgskolen i Akershus i 2004. På skolen ble hun mobbet av medstudenter og frosset ut av miljøet. Det førte til at hennes psykiske helse til slutt ble så dårlig at hun sluttet.

– Det ble fort meg mot dem. Både de andre studentene og lærerne. Jeg satt alene på gruppe et helt år. Det hjalp jo ikke akkurat på selvtilliten, forteller Kleven.

Flere med psykiske plager

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det er en økning i antall studenter som har betydelige psykiske plager. Andelen har økt fra 10 prosent i 2005 til 13 prosent i 2010. Undersøkelsen er landsomfattende.

Siden 2005 har andelen økt med 3 prosent, noe som i Oslo og Akershus betyr rundt 1800 studenter. Hele én av seks kvinner har «betydelige psykiske problemer».

Psykiske plager har ofte mye å si for arbeidsevnen til den enkelte. 17 prosent av kvinnelige studenter sier at de har helt eller delvis nedsatt arbeidsevne på grunn av psykiske helseproblemer. Det er nesten dobbelt så mange som blant mannlige studenter.

Kleven mener det var vanskelig å få hjelp når hun opplevde problemer.

– Ingen tok ansvar for det sosiale miljøet og læringsmiljøet på skolen. Skolen fikk brev fra fastlegen min om at jeg hadde behov for tilrettelegging. Likevel skjedde det ingenting, sier Kleven.

Ingen tilrettelegging

Kleven mistet studieretten fordi hun måtte avbryte studiet underveis.

– Jeg mangler ett fag fra det første året og hele det tredje året for å bli ferdig med studiet. Jeg vil veldig gjerne fullføre sånn at jeg kan komme meg ut i arbeidslivet, sier hun.

– Hvis jeg hadde fått den hjelpen jeg skulle hatt kunne jeg vært i fast arbeid nå i stedet for å bli dyttet mot uføretrygd.

Mangel på tilrettelegging må ta sin del av skylden for at hun ikke kunne fullføre studiet, mener Kleven.

– Jeg har både dysleksi og dyskalkuli, noe jeg skulle hatt tilrettelegging for. På eksamen i et regnskapsfag det første året fikk jeg ikke bestått. Da jeg spurte et regnskapsfirma om deres syn på saken, mente de at besvarelsen var mer enn god nok, forteller hun.

Kleven vil gjerne fullføre studiet hun begynte på, men tror ikke det er mulig.

– Sånn som den psykiske helsen min er nå, klarer jeg ikke å fullføre studiet hvis jeg ikke får hjelp. Det tror jeg ikke at jeg får.

Flere konsultasjoner

Psykolog- og psykiatertjenesten ved Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) har gjennomført over 750 flere individuelle konsultasjoner i år enn på samme tid i fjor.

– Hittil i år har vi hatt 6350 individuelle konsultasjoner i psykolog- og psykiatertjenesten, på Blindern og i sentrum. På samme tid i fjor var tallet 5595, sier Marit Eskeland, leder for studenthelsetjenesten i SiO.

Universitas har tidligere skrevet om tall fra SiO i 2010 som viste at 1241 studenter måtte henvende seg på nytt fordi det ikke var ledig time da de tok kontakt første gang.

– Vi merker stor pågang hos oss. Den har i hvert fall ikke blitt mindre siden i fjor. På grunn av mye endringer hos oss dette året kan vi ikke oppgi nøyaktige tall for dette i år, sier Eskeland.

Uenige om økning

SiO sier at de jobber med en mulig utvidelse av psykolog- og rådgivningstilbudet. Hva resultatet blir vet man først når budsjettet behandles den 7. desember. SiO skulle gjerne hatt mer penger til å utvide tilbudet.

– Vi skulle gjerne hatt ekstra midler fra politikerne. Det koster mye for samskipnadene å ha et psykisk helsetilbud, og det er jo studentene som betaler gjennom semesteravgiften til samskipnadene, sier styreleder i SiO Fredrik Refsnes.

Kunnskapsdepartementet (KD) er på sin side ikke enig i at det har vært en økning i antall studenter med betydelige psykiske plager de siste fem årene.

– Tallene fra 2005 og 2010 er ikke direkte sammenlignbare. Det er brukt to forskjellige metoder i de to undersøkelsene. Det går derfor ikke an å fastslå at det har vært en økning. Vi vurderer det sånn at de to undersøkelsene har noenlunde like tall, sier statssekretær i KD Kyrre Lekve.

KD har ingen planer om å gi ekstra midler til psykolog- og psykiatertjenesten med det første.

– Først og fremst er det sånn at studentene skal være en del av det allmenne helsetilbudet. Mange psykiske plager har jo ikke noe med studiesituasjonen å gjøre. Likevel har vi av og til ekstraordinære tiltak, slik som vi har hatt i høst på grunn av terrorhandlingene i sommer, sier Lekve.

Gabriel Steinsbekk • Skjalg Bøhmer Vold (foto)