Annonse

SINTE: Studentene anklager staten for å være direkte eller indirekte ansvarlige for Cuevas død. På banneret med bilde av den drepte står det «Carlos Sinhué Cuevas, aktivist myrdet av staten, vi gråter, hilser deg og fortsetter kampen».

Studentmiljø rystet etter drap:

Cuevas likvidert med 16 skudd

Medstudentene mener Carlos Cuevas ble drept på grunn av sitt studentpolitiske engasjement.

HAR FÅTT NOK: Studentene mener unge, engasjerte mennesker er spesielt utsatt for undertrykkelse fra staten og paramilitære grupper. Denne jenta sier: «Nei til kriminalisering av ungdommen, Carlos S. Cuevas er tilstede».

Det er torsdag, og det er litt over ei uke siden den livløse kroppen til filosofistudent Carlos Sinhué Cuevas Mejía ble funnet på gata. I Mexico by marsjerer tusenvis av studenter i protest mot drapet på en venn og en kollega. Midt i mengden trilles en bitteliten, gammel dame i rullestol av tre gråtende kvinner. Den avdødes familie synes utrøstelig. Taktfaste slagord stiger opp fra mengden: «Hvorfor dreper dere oss, hvis vi er Latin-Amerikas håp?» og «Vi er studenter, ikke kriminelle!».

– Politisk mord

Cuevas var på vei hjem til leiligheten sin etter en lang dag på Humanistisk fakultet ved Universidad Nacional Autonóma de México (UNAM) da han ble skutt og drept med 16 kuler klokken 23.40 onsdag 26. oktober.

– Vi protesterer fordi en medstudent er død, og fordi vi mistenker at det er snakk om et politisk mord, sier venn og studentaktivist, Silvia Colmenero Morales.

Mexico er et av få land i Latin-Amerika som har uavhengige offentlige universiteter uten høye avgifter. Da regjeringen i 1999 forsøkte å innføre betaling ved UNAM var Cuevas svært aktiv i den ni måneder lange studentstreiken. Siden var han engasjert i diverse politisk arbeid ved siden av filosofistudiene.

Fikk trusler i over to år

I 2009 begynte han og to andre studentaktivister å motta trusler via plakater og løpesedler som ble distribuert på fakultetet. Colmenero forteller også at Cuevas og flere andre i studentbevegelsen stadig følte seg overvåket av to menn som ofte dukket opp der de befant seg.

– Politiet ønsker ikke å følge dette sporet, selv om de har flygebladene og kjenner til saken. De har allerede bestemt seg for å behandle dette som en «crimen pasional», altså kriminalitet med bakgrunn av personlige eller relasjonelle årsaker, sier Colmenero.

Guvernøren i delstaten Estado de México skal ha støttet denne påstanden allerede få dager etter drapet. Studentene er svært skeptiske til politiets arbeid, og får støtte av rektor og ansatte i kravet om en rettferdig og objektiv etterforskning.

– Politiets eneste argument er at skuddene var rettet mot hofte og underliv. De nekter å offentliggjøre opptakene fra overvåkningskameraene på åstedet. Hva frykter de? spør Colmenero.

Knytter drapet til regjeringens politikk

Dagen etter mordet gikk studentene ved fakultetet ut i en 24 timers streik. Studentorganisasjonen ved fakultetet var raskt ute med å linke drapet til militariseringen av det meksikanske samfunnet. I en uttalelse som flere professorer ved UNAM har undertegnet skriver studentene at Cuevas er et offer for landets økende kriminalitet, så vel statlig som paramilitær, undertrykkelse av menneskerettighetsforkjempere og politisk opposisjon.

– Cuevas er ikke den eneste, sier sosiologistudent Raúl Romero Gallardo, som skriver masteroppgave om Mexicos sosiale bevegelser.

Han nevner på stående fot fem andre UNAM-studenter som er meldt savnet eller drept siden 2004. Alle var tilknyttet studentbevegelsen.

– Jeg tror formålet med truslene er å spre usikkerhet og diskreditere det politiske arbeidet. Det er farlig å være en kritisk og aktiv student i Mexico i dag, noe som i stor grad er knyttet til regjeringens politikk, sier Romero.

Cuevas engasjerte seg særlig for mer og bedre offentlig utdanning, ytringsfrihet og uavhengighet i akademia. Fjerning av overvåkningskameraer på universitetsområdet var en kampsakene.

Møtt av 150 politifolk

Da Día de Muertos, den meksikanske høytiden som hyller de avdøde, ble feiret få dager etter drapet lagde studentene en egen offerseremoni for Cuevas. Lignende markeringer for Mexicos mange ofre for narkokrig, statlig og paramilitær vold ble også organisert flere steder. I grensebyen Ciudad Juárez endte det med vold og arrestasjoner da 29 aktivister, som hengte opp kors med avdødes navn langs byens gater, ble møtt av 150 politifolk.

– Studentbevegelsen krever oppklaring av alle drap og forsvinninger som skjer i dette landet hver eneste dag. Ansatte og studenter ved UNAM ber om rettferdighet for Carlos fordi han stod oss nær, men han er kun en av mange, sier Romero.

Studentene er klare på at narkokrigen må stanses. De mener den brukes til å rettferdiggjøre vold mot politisk opposisjon og sårbare grupper, noe som spesielt rammer de unge.

– Myndighetenes og offentlighetens bagatellisering av drapet har å gjøre med normaliseringen av vold i dette landet. Vi har vent oss til at folk drepes, og særlig at ofrene er unge. Vi vil ikke ha flere voldsofre, flere myrdede, flere tomme stoler. Narkokrigen og militariseringen av det meksikanske samfunnet må ta slutt, sier Colmenero.

Mexico

Fakta

Ytringsfrihet og vold i Mexico
  • President Felipe Calderon fra kristenkonservative PAN satte inn militæret i kampen mot Mexicos mektige narkokarteller i desember 2006, etter at han hadde vunnet over den «sosialdemokratiske» kandidaten Andrés Obrador med 0,58 prosent. Siden er nær 40 000 mennesker drept.
  • På den samme tida er 35 journalister forsvunnet og åtte savnet, hvorav flesteparten arbeidet med korrupsjon eller organisert kriminalitet.
  • Det meldes stadig om menneskerettighetsbrudd begått av politiet og hæren.
  • Kritikere hevder at et av narkokrigens viktigste formål er å stilne og undertrykke politisk opposisjon.
  • Kilde: La Jornada, PEN International

Annonse

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Universitetsledelsen i strid med egen «vaktbikkje»

Sjefen for internrevisjonen ved UiO føler seg ikke lenger fri til å kritisere Universitetet han er satt til å passe på. – Vi er uenige, sier universitetsdirektør Gunn-Elin Bjørneboe.

Foreslår omfattende forandringer

Kunnskapsdepartementet ønsker å gjøre en rekke endringer i universitets- og høyskoleloven. Flere vil komme studentene til gode.

Internasjonal jubel og realister som regjerende valgvinnere:

Slik gikk årets studentvalg ved UiO

16,13 prosent valgdeltakelse, 66 prosent kvinner og ny internasjonal liste valgt inn i Studentparlamentet.

I fjor ble 64 iranere nektet studentopphold på PSTs anbefaling:

Langer ut mot PST

Jusprofessor Jan Fridtjof Bernt (bildet) er skeptisk til det juridiske grunnlaget.

28 000 studenter greide ikke å betale studielånet i 2013:

Fire milliarder til inkasso

Tidligere studenter skylder staten fire milliarder i misligholdte studielån. – Staten forventer ikke å få inn alt, sier Liv Simonsen i Lånekassen.

Det medisinske fakultet får stryk i rapporter:

– Uforsvarlig studentbehandling

Internrevisjonen og studentombudet ved Universitetet i Oslo refser fakultetets behandling av en medisinstudent i hver sin rapport. Fakultetsledelsen avviser internrevisjonens kritikk.

Menn dominerer NSO

I år som i fjor ble det bare valgt inn én kvinne i toppen i Norsk studentorganisasjon. Problematisk, mener likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

Listetoppene i studentparlamentsvalget:

– Derfor skal du stemme på oss!

Frem til tirsdag 08. april velges Studentparlamentet ved UiO. Vi har spurt de som stiller til valget hvorfor akkurat de fortjener din stemme.

HiOAs nye bookingsystem skaper kaos

Høgskolen i Oslo og Akershus strever med å få sitt nye, kostbare timeplansystem til å fungere. Studenter og forelesere tyr nå til Facebook, Fronter, lapper og jungeltelegraf.

Kjemper om å bli din studentleder

Til helga avgjøres det hvem som blir ny leder av Norsk studentorganisasjon. Universitas har utfordret de to kandidatene Gabrielle Legrand Gjerdset og Anders Kvernmo Langset.


Flere saker fra nyhet »

Annonse

Annonse

Forbrukslån
OPP Finans Forbrukslån OPP Finans anbefaler deg å være forsiktig med bruk av kredittkort og forbrukslån. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 år, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr