På tross av 3500 drepte i opprøret i Syria så langt, tror ikke Fafo-forsker Kjetil Selvik blodbadet vil være over med første.

2011-11-09

Ifølge FN har over 3500 mennesker i Syria blitt drept i uroen som startet i mars. Så langt har regimet i Syria, ledet av president Bashar Al-Assad, holdt en hard linje mot opprørerne. Syria- og Midtøsten-ekspert, førsteamanuensis II ved Universitetet i Oslo og forsker ved FAFO, Kjetil Selvik, følger situasjonen i Syria tett.

– Hvorfor har ikke FNs sikkerhetsråd og det internasjonale samfunnet gjort mer enn å fordømme syriske myndigheters vold? -- Det korte svaret er at Syria har mektige venner som Russland, Kina og Iran. Disse landene er skeptiske til at presset økes på Syria. Men også vesten frykter en hengemyr eller statssammenbrudd som i nabolandet Irak hvor USAs militære intervensjon i 2003 skapte flere problemer enn det løste. Den etniske sammensetningen i Syria minner dessuten om Libanon som er det fremste symbolet på borgerkrig i regionen. Sist, men ikke minst, ligger Syria midt i mellom Israel og Iran, hvor en endring i en av maktenes favør vil utløse panikk i den andre leiren. Det står altså mye på spill.

– Opprøret i Syria begynte i det små da studenter ble beskyldt for å spraye regimekritiske graffititegninger på veggene i den sørlige byen Deraa i midten av mars, hvilken rolle spiller studenter i opprøret? -- Vi vet jo ikke så mye om sammensetningen av demonstrantene i Syria fordi regimet nekter adgang til journalister. Vi har mye mindre feltnære beskrivelser enn det som har vært tilfelle i andre land i regionen. Det er jo grunn til å tro at ungdom er en viktig faktor, 49 prosent av befolkningen er under 20 år med tilsvarende økonomiske problemer og arbeidsledighet. Det som har kjennetegnet opprøret i Syria er at det har rammet utkantbyene mer enn de to største byene, Damaskus og Aleppo. Det har altså vært et visst provinsielt preg, og da tenker jeg at det kan bety at studenter er mindre fremtredende enn de har vært i for eksempel Egypt.

– Som i de fleste andre arabiske land utgjør de unge en stor del av befolkningen, tror du regimet frykter en ung og utdannet generasjon? -- Syrias president, Bashar Al-Assad, har profilert seg som en modernisator, og har prøvd hele tiden å oppfordre til å tenke Syria på nytt, også i betydningen at de skal ha en utdannet befolkning. Han ville at ungdom skulle modernisere Syria. Dette forsøket har strandet på at man ikke har vært villig til å øke politiske friheter. Derfor har det langt på vei vært illusorisk, det har vært et tomt skall. Han tok ingen skritt for å reformere utdanningssystemet, og har ikke røsket opp i gamle maktstrukturer. Han ville helst ha en studentgruppe som ikke interesserte seg for politikk.

– Hvilken rolle spiller sosiale medier for unge menneskers mulighet til å avtale protester og så videre? Da undertegnede var i Syria mai 2010 var Facebook forsøkt sperret. -- Opprørene skjer oftest i provinsene og organiseres av lokale revolusjonskomiteer. Mitt inntrykk er at tradisjonelle mobiliseringsverktøy har vært mye viktigere enn Facebook. Samtidig spiller Facebook en stor rolle for informasjonflyten. Det har også vært tilfeller der regimet har brukt Facebook til å anholde regimekritikere. Mobiltelefoner er særdeles viktige i opprøret, og nyhetskanalen Al-Jazeera viser daglig opptak fra demonstrasjoner tatt med mobiltelefoner.

– Hva er det mest sannsynlige utfallet i Syria videre? -- Det virker som regimet skal få det vanskelig med å klare å roe gemyttene etter å ha drept 3500 mennesker. Opprørerne vil også ha store problemer med å nedkjempe regimet. Det mest sannsynlige scenarioet, som dessverre også er det mest ødeleggende, er at stillingskrigen fortsetter.

hansjskj@universitas.no

Hans J. Skjong