Men statssekretæren innrømmer selvmotsigelser i loven.

2011-11-09

Universitas har tidligere skrevet om innvandrere som i år mister retten til å ta opp fag de trenger for å få godkjent studiekompetanse i Norge. Årsaken er at de har videregående opplæring fra hjemlandet.

Stortingsrepresentant Trine Skei Grande reagerte sterkt på den nye praksisen og sendte en forespørsel til kunnskapsminister Kristin Halvorsen om å vurdere saken. Kristin Halvorsen har nå svart i Stortinget. Hun mener det ikke er foretatt noen ny tolkning av opplæringsloven, slik det er blitt hevdet.

Uklart reglement

Korrespondanse mellom henholdsvis Oslo kommune og Voksenopplæring Rosenhof, og Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet, viser imidlertid tydelig at det har vært usikkerhet rundt tolkningen av §4A-3 i opplæringsloven.

I en e-post fra Fylkesmannen heter det at «spørsmålet er hva fullført videregående opplæring skal bety når det gjelder personer som har utenlandsk videregående opplæring.» Brevvekslingen resulterte i at først Oslo kommune, og deretter Utdanningsdirektoratet avklarte hvordan loven skulle tolkes.

Universitas lyktes ikke i å komme i kontakt med Kristin Halvorsen, men ble henvist til hennes statssekretær, Lisbet Rugtvedt, som fastholder kunnskapsministerens påstand.

– Det er ingen ny tolkning av loven. Oslo kommunes nye praksis kan oppfattes som en ny tolkning, men innebærer i realiteten ikke annet enn at de nå har lagt seg på lovens minimumskrav. Men den enkelte fylkeskommune står fritt til å tilby opplæring også til personer uten rett, sier hun.

– Men er det ikke slik at de med rett til opplæring havner først i køen, mens denne gruppen nå havner bakerst, med liten reell sjanse til å komme inn?

– Jo, det er klart, man står sterkest i utdanningssystemet når man har formelle rettigheter. Derfor bør vi alltid vurdere om rettighetene kan styrkes.

Faller mellom to stoler

Dagens tolkning av opplæringsloven fører til at innvandrerne fra land utenfor EU og EØS faller mellom to stoler. De har for lite utdanning til å få godkjent generell studiekompetanse, men for mye utdanning til å ta opp de fagene de trenger for å få godkjennelsen.

– Er ikke denne praksisen selvmotsigende?

– Jo, det er klart mange vil oppleve dette som urimelig, men kravene til studiekompetanse er det som avgjør opptak til studier i Norge. Det ville ikke være rimelig om vi hadde ulike krav til studiekompetanse. Innvandrere vil ha mulighet til å gå opp som privatister også for å skaffe seg studiekompetanse, selv om det er klart at økonomien kan være et hinder her, sier Rugtvedt.

– Hvordan rimer dette med SVs integreringspolitikk?

– Det er en viktig del av både integrerings- og fordelingspolitikken vår å jobbe for bedre voksenopplæring, og det er gjort mye på dette feltet de siste åra.

Mulig lovendring

Trine Skei Grande har tidligere fortalt Universitas at hun mener de endringene som må til, kan skje innenfor lovens rammer.

Lisbet Rugtvedt er uenig.

– Opplæringsloven er klar på hvem som har krav på videregående opplæring, og hvis dette skal endres, kreves det en lovendring, sier Rugtvedt.

– Er dere villige til å gjøre en slik lovendring?

– Vi vil vurdere om det er behov for å styrke voksnes rettigheter til å fullføre videregående skole.

Peder Stabell