; "<b>ILLUSTRASJONSFOTO:</b> Stéphane Lelarge")
ILLUSTRASJONSFOTO: Stéphane Lelarge
FOTO: Stéphane Lelarge
Svarer ikke på mobbe-varsel
Dersom du ønsker å varsle om mobbing ved UiO, risikerer du å møte en ansatt som ikke vet hva som skal gjøres.
«Varslinger rapporteres ikke oppover i systemet, slik de skal.» Runa Hekland Bore, masterstudent ved UiO
Læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Oslo (UiO) gjennomførte i vår en rapport som testet varslingssystemet ved UiOs åtte forskjellige fakulteter.
Et konstruert varsel meldte at en student ble mobbet av en professor, og varselet ble levert både via e-post og personlig ved fakultetene. Hensikten var å teste om varslingssystemet fungerte.
To fakulteter svarte aldri på varslene. Ingen av e-postvarslingene ble besvart innen den annonserte fristen på én uke. Kun ett fakultet endte opp med å følge UiOs varslingsrutiner.
– Undersøkelsen viser store svakheter i et system som er fullstendig nødvendig at fungerer. Terskelen for å komme med en klage er høy i utgangspunktet, så dersom varslingssystemet i tillegg ikke er i orden, er det svært alvorlig, sier Stian Skaalbones, leder for Studentparlamentet ved UiO.
Frykter straff
– Vårt inntrykk er at varsler ofte ikke rapporteres oppover i systemet, slik de skal. Om det blir kjent at et fakultet får mange varsler, vil de antageligvis oppleve uønsket innblanding fra ledelsen. Dermed ordner de helst opp i sakene selv, sier Runa Hekland Bore, en av studentene som utførte rapporten.
Hekland Bore forklarer at det kun er varsler som må rapporteres oppover i systemene, og at saker derfor gjerne defineres som klager ved fakultetene, slik at de ikke trenger å rapporteres videre.
– Kravet for at noe skal sees på som en varsling varierte, men oftest var det snakk om at en varslet om forhold som ikke gjaldt en selv. Derfor ble en del klager som vi tenker på som varsling, for eksempel mobbing, definert som en klage og dermed ikke rapportert opp i systemet, forklarer hun.
Hekland Bore frykter videre at studenter lar være å varsle ledelsen overhodet, av frykt for represalier. I arbeidet med rapporten var hun selv i kontakt med en student som unnlot å sende en varsling til sitt fakultet fordi hun var redd for at det ville bli kjent at det var hun som klaget.
– Ved mindre fakulteter blir det veldig tydelig hvem som klager, fordi de fleste kan kjenne igjen episoden, sier Hekland Bore.
Vil ha studentombud
Studieavdelingen (STA) ved UiO var initiativtaker til rapporten. Studiedirektør Monica Bakken skriver i en mail til Universitas at STA har, på bakgrunn av funnene i rapporten, igangsatt et prosjekt for å videreutvikle og forbedre studentenes si-fra-systemer ved UiO.
Bakken, som ikke hadde tid til å snakke med Universitas på tirsdag, skriver videre at: «Hovedmålet for prosjektet er å sikre ivaretakelse av studenten ved fysiske og psykososiale klager/tilbakemeldinger.»
Hekland Bore mener varslingsordningen aldri vil fungere optimalt under det nåværende systemet, og mener løsningen kan være å innføre et studentombud ved UiO.
– UiO er mest interessert i å bruke ansatte som allerede er på plass, men det har ikke fungert så langt. Et definitivt minstekrav må være at varslingsordningen sentraliseres. Problemene vil aldri forsvinne slik som systemet er nå, sier Hekland Bore.
Mangler kompetanse
Også Studentparlamentet mottar et stort antall klager fra studenter, og Skaalbones forteller at de har problemer med å håndtere alle henvendelsene. Skaalbones påpeker at rapporten avdekker uklare rutiner ved varslingssystemene, og konstaterer at det er nødvendig med skolering av de ansatte. Han ønsker et studentombud, en sentral klageinstans som kan ta seg av klagene, dersom UiO ikke får det nåværende systemet til å fungere.
– Vi har begrenset med ressurser og kompetanse til å behandle alle klagene vi mottar. Det er tydelig at vi har behov for et studentombud, som kan hjelpe klage-studenter gjennom jungelen av paragrafer ved universitetet, sier Skaalbones.
– Har tatt tid
Debatten om studentombud har pågått lenge; Skaalbones er den tredje Studentparlamentslederen på rad som i Universitas har ytret sitt ønske om studentombud ved UiO.
Viserektor ved UiO, Ragnhild Hennum, er enig i at systemet kan bli bedre, men påpeker at opprettelsen av et studentombud ikke er helt ukomplisert.
– Vi bør lage en enklere ordning for å si ifra om ting som ikke fungerer, men svaret er ikke nødvendigvis et studentombud. Hvordan skal myndigheten til et studentombud utøves overfor andre myndighetsinstanser? Det ville vært dumt å opprette et ombud uten å vite hvilken myndighet det skal ha. Det er blant annet derfor vi ennå ikke har tatt stilling til spørsmålet, sier Hennum.
Hennum er tidligere leder for Læringsmiljøutvalget ved UiO. Hun er ydmyk overfor studentstemmer som mener at situasjonen er prekær, og at den har behøvd en snarlig løsning i et par år allerede.
– Hvis noen mener denne diskusjonen har gått treigt, så er jeg enig i det. Vi bør finne en eller annen utgang av denne diskusjonen, for det har ikke tatt kort tid, dette her, sier hun.
– Kommer det snart en løsning?
– Denne høsten skal vi jobbe videre med spørsmålet, og vi er enige om at saken snart er moden for at vi kan ta stilling til den. Men jeg kan altså ikke gi et eksakt tidspunkt for når det vil skje.
Øyvind GallefossFakta
- «Jeg føler meg mobbet av en bestemt professor. Jeg blir uthengt i undervisningen. Dette har foregått gjennom et helt semester og nå har jeg fått denne professoren i et annet fag dette semesteret. Jeg orker ikke dette og vurderer å slutte. Hva kan jeg gjøre for å få en bedre situasjon slik at jeg kan fortsette? Dette er mitt andre semester ved UiO.»
- Det ble gitt informasjon om at varselet ikke var reelt, samt en bekreftelse av mandatet fra Læringsmiljøutvalget.
- To av fakultetene unnlot å svare på henvendelsen. Kun ett fakultet svarte i henhold til UiOs rutiner.
14 kommentarer
Siden mitt første innlegg ble slettet av en overnervøs moderator skal jeg fatte meg i korthet: ingen må ha noen illusjoner om UiOs evne til å granske seg selv. Ingen som har forsøkt å fremme en intern klagesak har lyktes eller kommet uskadet ut av den. Man blir møtt med represaliser, sjikane, manipulasjon og maktmisbruk.
Jeg snakker av egen erfaring.
Vil først gi honnør til læringsmiljøutvalget for måten de testet varslingsrutinene på.
Har selv opplevd en uheldig hendelse ved UiO og på bakgrunn av denne anbefaler jeg ikke andre å forsøke intern konfliktløsning ved UiO. Det er en rekke grunner til dette:
1) Fakultetenes rolle er for sterk i slike saker. Fakultetet "mitt" erklærte min sak som avsluttet uten å foreta seg noe som helst. Det ble ikke gitt noe informasjon og prøvde jeg å ta kontakt ble jeg avfeid. Jeg prøvde senere å ta opp saken sentralt på UiO, men de valgte å gå god for fakultetets "løsning". Dette har trolig sammenheng med maktbalansen sentralt vs. fakultetene, og ikke minst sentraltadministrasjonens manglende sanksjonsmuligheter hvis fakultetet setter hardt mot hardt.
2) Man får ingen informasjon om hva som skjer, selv om en del tydligvis skjer på bakrommet. All dokumentasjon i slike saker unntas også offentlig, slik at en selv ikke kan få innsyn i sin egen sak.
3) Det finnes en arrogant kultur blant enkelte vitenskapelig ansatte, byråkrater og ledere ved UiO. Denne har kommet til syne i håndteringen av noen profilerte saker de siste årene, og bidrar til å spre frykt blant de som har noe å klage på. Da jeg ville klage ble jeg advart av medstudenter om at jeg ville bli strøket på eksamen. Frykten er trolig mest irrasjonell, men ledelsen ved UiO bør likevel ta hensyn til denne, da de IKKE i tilstrekkelig grad har involvert seg og ryddet opp i betente saker.
4) Studentdemokratiets rolle er ikke godt nok tilpasset slike saker. Jmf. pkt 1. bør ikke fakultetsutvalgene forsøke å løse slike saker, da de ofte sitter i en kinkig situasjon i forhold til ledelse og ansatte ved sitt fakultet. Studentparlamentet og studentrepresentantene i universitetsstyret bør være riktig instans, selv om studentenes makt er noe begrenset. Slike saker bør studentpolitikerne ta seriøst, og disse er viktige for de det gjelder og for andre i liknende situasjoner.
Det å opprette et studentombud vil ikke hjelpe i slike saker om et slik ombud ikke får omfattende sanksjonsmulighet, noe som dessverre et lite trolig. Et slikt ombud kunne kanskje gitt kontinuitet i arbeidet, men i motsetning til det Hennum påstår er ikke problemet i slike saker paragrafene (som testen viste at ble brutt), men innstillingen hos ledere og byråkrater, ukultur på deler av UiO og frykten denne ukulturen skaper.
Oppsummert: Det finnes i dag to måter å reagere på kritikkverdige forhold ved Uio på: Enten tar man det i media eller så må man pent holde kjeft. At UiO ikke ser seg tjent med å lage et varslingssystem som fungerer er selvfølgelig beklagelig for alle parter - på sikt også for UiOs omdømme.
Godt innlegg over av "Student". Ifølge min egen erfaring forekommer det også kontinuerlige brudd på kontradiksjonsretten. Dvs. at om en student eller stipendiat klager på en professor, vil sistnevnte få siste ord. Klageren får aldri vite hva professoren har sagt/skrevet, og får derfor ikke anledning til å komme med tilsvar.
En mulighet er å klage til Sivilombudsmannen. Problemet er bare at sistnevnte instans krever en forutgående intern klage i UiO-systemet. Dette er som regel en helt meningsløs og surrealistisk prosess og kan ofte trekke ut i tid. Evt. "whitleblowers" må nødvendigvis være tålmodige individer.
Var det ikke en sak på Odontologisk der klageren vant fram i Likestillings- og diskrimineringsnemnda? Resultatet ble hektisk telefonjuss fra UiO av et slikt omfang at LDN trakk vedtaket (!). Tror saken var omtalt i Dagbladet 2009 eller 2010.
Stemmer det, ja. Her er en link til saken:
www.uniforum.uio.no/nyheter/2010/10/ldo-trekker-kritikk-mot-uio.html
Lenge leve rettsstaten!
Student skrev:
Oppsummert: Det finnes i dag to måter å reagere på kritikkverdige forhold ved Uio på: Enten tar man det i media eller så må man pent holde kjeft.
Tar man det i media må man imidlertid regne med å bli løyet om og diskreditert á la det som har skjedd med studenten i Uniforum-saken over. At Kommunikasjonsavdelingen pakker dette inn i en uangripelig suppe av plussord gjør det også umulig å svare på.
Gunnar: Det finnes også noen skremmende eksempler på dette i PPU-saken:
Universitas:–Underveis i prosessen tok ILS kontakt med PR-rådgivning fra kommunikasjonsavdelingen , hvorfor valgte dere å benytte dere av dette fremfor å ha en åpen dialog?
ILS-leder Lillejord: «Vi har invitert til dialog og har ikke gjort noe i stedet for. »
Dette er fra saken universitas.no/nyhet/55711/-jeg-burde-holdt-kjeft , der det tydelig gikk frem at alle spørsmål var besvart på epost og uten mulighet til oppfølgingsspørsmål...
Det som er anført av Gunnar og Lektorspire støttes av innlegget jeg opprinnelig skrev, men som ble slettet. Budskapet var at selvgranskning og "klageorganer" (interne) er rene simulacra eller skueprosesser. Som Gunnar skriver, har byråkratene skjerpet seg mht journalister og mediastrategier. Kritikk bekjempes med falsk ydmykhet, arrogant avvisning eller hyper-positivt budskap som umulig kan imøtegås uten at kritikere framstår som kverulanter og urimelige urokråker.
En ting ingen har nevnt så langt er HMS-seksjonen ved UiO. Der sitter det noen sykepleiere som har til oppgave å vurdere til dels kompliserte saker de overhodet ikke har kompetanse til å vurdere. HMS er inkompetanse i potens.
Hvor skal man varsle om kritikkverdige forhold ved UiO? Link please?
Frigg: www.uio.no/om/hms/varsling/ evt. så kan du bare skrive fullt navn (slik at fremtidige arbeidsgivere kan google deg) og skrive at du er en kranglefant og særing som vil klage på noe "alle andre synes fungerer bra..."
Fra spøk til alvor: Det er to antagelser som avgjør folks syn på disse sakene: Den ene er antagelsen om at hvor mye konflikt som oppstår i en større organisasjon som UiO. Den andre er antagelsen om at det finnes en del kranglefanter som vil klage uansett. Kranglefant-antagelsen utnyttes aktivt av UiO i saker som havner i media, og en skal vel ikke se bort i fra at de har rett i enkelte av tilfellene. Det som imidlertid tyder i motsatt retning er det lave antallet konflikter som faktisk dukker opp med tanke på at UiO har 30 000 studenter og tusenvis av ansatte. En del internettkrigere på universitas.no mener at konfliktnivået er skyhøyt, men de fleste vil være enige at noen konflikter vil det nok være i løpet av et år. Ganske få av disse har dukket opp i media. Dette kan bety tre ting:
1) UiO har et eksepsjonelt lavt konfliktnivå ift. størrelsen. For studentenes del skal en ikke se bort fra at de lave oppmøtekravene ved en del studier gjør muligheten for konflikt og uheldige episoder liten. Problemene er derfor trolig større i forbindelse med studier med mye faglig og sosial omgang mellom ansatte og studenter.
2) En del konflikter løses ved fakultetene. Dette skjer tydeligvis uavhengig av varslingrutinene, og det er trolig store variasjoner mellom fakultetene. UV og OD virker her å utpeke seg i negativ retning. Har Universitas mulighet til å publisere hvordan ulike fakulteter responderte på testen?
3) Mange har opplevd konflikter og uheldige episoder, men disse holder kjeft. Det er alltid lett å skylde på mørketall, men jeg tror i likhet med "student" at den dårlige håndteringen av profilerte saker spiller en rolle her. Små miljøer, strengt hierarki og liten risikovillighet i forhold til fremtidig akademisk karriere kan nok også spille inn.
"Whistleblower" redegjør etter min mening kort og greitt innledningsvis.
Etter over 20 år ved Universitetet gjorde en omstridt leder det ganske komplisert mesteparten av tiden. Men det kom da en skikkelig opprydding for ca 5-6 år siden. Oppryddingen er kanskje ikke avsluttet?
Et mobbemiljø har ofte basis i en Koryfe`som kan være både rund og grei når det passer som best.
Det store problemet blir når det produseres såkalte "evigvarende sannheter" om medarbeidere som "limes" fast i miljøene. Da nytter hverken lederskifte eller fagforeninger. Offeret er dømt!
Forhenværende adm. ansatt
Takk til Ole H. Liavik over, hvis første innlegg av ukjente årsaker ble slettet av moderator. Det burde være helt unødvendig, så skuddredd kan en redaksjon rett og slett ikke tillate seg å bli.
Men det kom da en skikkelig opprydding for ca 5-6 år siden. Oppryddingen er kanskje ikke avsluttet?
Jeg er usikker på hvilken opprydding du sikter til, men jeg var UiO-ansatt på den tiden og har ikke registrert noen endringer eller forbedringer i systemet siden den gang. Slike "opprydningsaksjoner" er ofte regissert av PR-avdelingen. Det fikk den observante avisleser erfare i forbindelse med "opprydningen" ved Odontologisk. En av de som klaget på bl.a. trakassering vant fram med sin sak i Likestillingsnemnda. Da det ble klart at UiO tapte denne klagesaken, ble det iverksatt en motaksjon fra universitetsledelsen, bl.a. vha. telefonjuss. Resultatet var at nemnda trakk saken.
Nedkvitne-saken var på mange vis også en påminnelse - attpåtil i jubileumsåret - om at det er "business as usual" ved UiO. Jeg presiserer at jeg ikke støtter Nedkvitne i ett og alt, men det viktigste i den saken var ikke Nedkvitnes person, men universitetsledelsens handlemåte, manglende rasjonalitet/profesjonalitet osv.
Oppklaring på endret innlegg
Mitt første innlegg ble fjernet på min anmodning.
Jeg uttrykte meg slik at noen kunne oppfatte at ingen forsto problemene som eksisterte, og ville gjøre noe med dem. Men, det var det. Universitetet har mistet mange dyktige folk som har blitt "kvalt" i eget miljø.
Da skulle Redaksjonen være renvasket.
mvh
