UiO og HiOA utviser langt flere juksere enn de andre store utdanningsinstitusjonene i Norge.

Kunnskapsdepartementet har ikke oversikten over tallene. Nå vil de lage nasjonal svarteliste.

LEGGER SEG FLAT: Kyrre Lekve.

JUKSER IKKE: Fysikkstudentene Eirin Arnesen, Robert Hagala og Daniel M. Bjørnstad tror ikke flere jukser ved UiO enn ved andre læringsinstitusjoner. De ønsker tydelig kommunikasjon om hva som regnes som juks eller ikke.

Antallet studenter som blir tatt for juks, og mister studieplassen, er betydelig høyere ved Universitetet i Oslo (UiO) og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) enn ved andre store utdanningsinstitusjoner. Det kommer frem av tall Universitas har samlet inn fra noen av de største læringsinstitusjonene i Norge.

Hittil i år er over fire ganger så mange studenter kastet ut fra UiO og HiOA som ved Universitetet i Bergen (UiB) og Norges teknisk – naturvitenskapelige universitet (NTNU) til sammen.

Universitetenes ansvar

Høyres representant i Stortingets kirke- utdannings- og forskningskomité, Svein Harberg, mener det vil få samfunnsmessige konsekvenser dersom det er slik at noen studenter slipper unna med juks.

– Det er ikke gunstig om det blir kjent at det noen steder blir slått mindre ned på juks enn andre. Hele samfunnet avhenger av at man vet at de som kommer ut etter endt utdannelse, kan det de skal. Universitetene må være med og holde rede på dette, sier han.

Harberg har vanskelig for å tro at studentene er mer tilbøyelige til å jukse ved UiO og HiOA enn ved andre læringssteder.

– Det er unaturlig at studenter ved noen universiteter jukser mer enn andre. Ulikhetene kan tyde på at regimet omkring juks ikke er like strengt overalt, sier han.

Harberg understreker at det er universitetenes ansvar å føre bedre kontroll over juks.

– Vanskelig å si

Studiedirektøren ved UiO tror forskjellene kan komme av målrettet arbeid med å avsløre juks.

– UiO har jobbet bevisst mot fusk over lengre tid. Det er ingen grunn til å tro at Oslo-studenter er mer uredelige enn andre studenter, sier avdelingsdirektør ved studieavdelingen ved UiO, Monica Bakken.

Verken UiB eller NTNU vil kommentere tallene Universitas presenterer.

– Dette kan jeg ikke kommentere. Vi har en omfattende bruk av jukseprogrammet Ephorus, og systemet er enkelt tilgjengelig. Det er vanskelig å plukke ut noen bestemt årsak som ligger bak, sier avdelingsdirektør på studieadministrativ avdeling ved UiB, Christen Soleim.

Også juridisk seniorrådgiver ved NTNU, Anne Marie Snekvik, sliter med å forklare hvorfor universitetet fanger opp og utviser færre juksere enn ved UiO og HiOA.

– Det er vanskelig å si. Det kan være at vi burde vært flinkere til å gjøre Euphorus-systemet enda bedre kjent blant faglærerne slik at flere tar det i bruk, sier hun.

Nasjonal svarteliste

I Norge finnes det ingen oversikt over omfanget av juks på nasjonalt nivå. I dag benytter universiteter og høyskoler seg av det ordinære studentregisteret for å registrere studenter som jukser. De er også forpliktet til å orientere de andre utdanningsinstitusjonene, slik at studenten også utestenges fra disse. I april i fjor fortalte statssekretær Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet (KD) til Universitas at systemet er tungvint og at KD ønsket å bygge opp et nytt system. Halvannet år senere har det ikke skjedd så mye.

– Jeg innrømmer at det ikke er gjort nok siden 2010, men nå har vi satt i gang en arbeidsgruppe, sier Lekve.

Statssekretæren forteller at innføring av et nasjonalt register, med fullt navn på utestengte studenter, er komplisert med tanke på lovhjemler og personopplysninger.

– Registeret blir først og fremst et verktøy for at folk skal få utdanningen sin uten at de jukser og melder seg opp andre steder. Systemet må være effektivt, men samtidig ivareta studentenes rettssikkerhet, sier han.

Holder ikke mål

Lekve forteller at flere læringssteder ønsker en tydeligere ordning for informering av andre institusjoner når studenter utestenges. Han mener dagens system for registrering av utestengte studenter ikke holder mål.

– Vi har grunn til å tro at studenter har kommet seg inn på andre læresteder etter å ha blitt utestengt, men vi har ingen dokumentasjon på dette, sier Lekve.

Også Monica Bakken er positiv til et landsomfattende register.

– Dette vil være et viktig ledd i det preventive arbeidet mot juks. Det vil også hindre glipp i informasjonsutvekslingen mellom lærestedene, sier hun.

– Glipp?

– Ja, i dag er det en fare for at meldinger om utestengning kan glippe, slik at studenter som egentlig er utestengt likevel får registrere seg og studere.