En fersk undersøkelse viser at fire av ti lærerstudenter avslutter utdanningen før den er fullført. Mange slutter allerede i løpet av førsteåret.

Lærerutdanningen i Norge blir kritisert for lave karakterkrav, dårlig samspill mellom praktisk og teoretisk undervisning og et manglende søkelys på hva som kan forbedres. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), som ikke er noe unntak, sliter også med høy frafallsprosent.

Bare i første semester i 2010 sluttet 34 av 367 lærerstudenter, ifølge Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Dette utgjør nærmere ti prosent av førsteårsstudentene.

Tidligere lærerstudent Raz Alavi (20) er en av studentene som sluttet. Hun vil jobbe med undervisning, men likte ikke undervisningen ved HiOA.

– Jeg tok utdanning for å bli grunnskolelærer i matematikk, men jeg skjønte tidlig at det ikke var noe for meg. Det var faglig tilnærming i undervisningen, det var lagt for mye vekt på pedagogikk i stedet for på selve matematikken, sier hun til Universitas.

– De gjør veldig lite bra

Alavi går nå lektorutdanning ved Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås. Hun er svært misfornøyd med utdanningstilbudet hun fikk på lærerstudiet ved HiOA.

– Det er veldig lite de gjør bra på lærerstudiet, sier hun.

Ved HiOA har 31 prosent av studentene som begynte i 2004 avsluttet studiet.

Alavi har også sine egne teorier på hvorfor frafallsprosenten er så høy.

– Jeg tror at det er mange som slutter på lærerstudiet fordi det ikke er utfordrende nok. Mange synes nok det er ganske kjedelig. Det er nok også mange som blir skremt av den lave lønnen man får når man jobber som grunnskolelærer, sier hun.

For lave krav

Lars Monsen er pedagogikkprofessor ved Høgskolen i Lillehammer. I 2006 var han med på å lage en stor NOKUT-rapport om allmennlærerutdanningen. Han mener frafallet har en sammenheng med lave karakterkrav.

– Selv om kravene har økt, er terskelen for å komme inn på lærerstudier alt for lav. En grunn til at studenter faller fra studiet er at de ikke er skikket til å bli lærere, men blir fortsatt tatt opp til studiet på grunn av de lave karakterkravene, sier Monsen.

Han mener også at det er rom for forbedring i lærerundervisningen.

– Noe som kan gjøres bedre i lærerutdanninga er å få til en bedre sammenkobling mellom den praktiske og teoretiske delen av undervisningen, sier han.

Monsen mener likevel at det viktigste er å ha søkelyset på studentene.

– Det er ofte at det står på studentenes vilje, interesse og motivasjon for å fullføre studiet. For å forhindre frafall bør man se etter tidlige signaler på at elever skal droppe ut. Et utbredt problem i lærerutdanning er for eksempel dårlig frammøte på forelesninger. Man burde finne ut hva som fører til at studenter mister motivasjon og ikke møter opp til undervisning, og jobbe målrettet mot å løse problemet.

– Ikke studentenes feil

Dekan ved fakultetet for lærerutdanning på HiOA, Patrick Hanevik, mener Høgskolen fortsatt har en del å jobbe med.

– Vi jobber med samspillet mellom det teoretiske og praktiske i utdanningen. Vi tror vi er blitt bedre, og vi jobber hardt for å forbedre oss. Men det er et vanskelig arbeid, sier han.

Hanevik vedgår at det er ting som må forbedres med utdanningen. Han understreker at det ikke er studentene som har skylden.

– Vi som driver utdanningen har ansvaret for frafallsprosenten. Vi må bli bedre på informasjon og oppfølging, sier han.

Dekanen trekker frem et par punkter han mener kan gjøre frafallet mindre.

– Det er praksisordningen som fører til at de fleste som slutter hopper av, og bedre forberedelser og oppfølging under denne perioden, vil medføre at færre sitter igjen med en følelse av utilstrekkelighet. Det er også slik at det er nokså lave krav for å komme inn på lærerutdanningen, noe mange har hørt om. Dette medfører at mange begynner på studiet med troen om at det ikke er vanskelig, og slutter når de opplever større faglig motstand enn forventet.