En fersk undersøkelse viser at førsteklassingene på Idrettshøgskolen følte drikkepress under fadderukene.

2011-10-19

– Fokuset på alkohol ble rett og slett for stort, sier masterstudent på Norges idrettshøgskole (NIH), Anders Solheim Thomassen.

En fersk undersøkelse viser at av 176 spurte studenter sier 60 at de følte drikkepress under høstens fadderuker. Universitas skrev om drikkepress ved NIH i vår, hvor én av fem studenter oppga at de hadde opplevd drikkepress.

Partykulturen

For seks år siden var Thomassen selv fadderbarn på NIH. Etter første dagen av fadderuka ville han ikke mer. Han har sterke meninger om festkulturen på høyskolen.

– Mange unge studenter tror at å drikke alkohol er noe man må gjøre i fadderuken og i studenttida, og at det skal være som en ny russetid. Slik skal det jo ikke være, sier Thomassen.

Anders og flere medstudenter sa ifra til elevrådet og studentstyret i 2006–2007 om drikkepresset, og la fram et forslag om å danne en egen faddergruppe for de som ikke drakk.

– De tok ikke forslaget alvorlig nok, og mente en faddergruppe for de som ville ha det alkoholfritt ville føre til en segregering.

– Uheldig

Kristian Kolnes var fadder under årets fadderuke, sammen med to andre. I motsetning til masterstudent Thomassen, har han problemer med å forklare resultatene av undersøkelsen.

– Det er ganske uheldige resultater. Det kan ha forekommet kommentarer som «Hvorfor drikker du ikke i dag?», men det må ha vært innad i faddergruppene. Jeg har ikke hørt noen kommentarer om drikkepress eller sett noen som kan ha følt på det.

I motsetning til tidligere, har fadderne fått streng beskjed om å være nøye på at alle kan være med, selv om de ikke drikker.

– Vi har fått klar beskjed av rektor, studiestyret og faddersjefene at det ikke skal være noe drikkepress. Samtidig har vi gjort klart for fadderbarna at det er fullt mulig å drikke for de som har lyst, sier han.

Kolnes har ikke merket noe til drikkepress i fadderukene, verken i fjor eller i år.

– På NIH er det jo slik at de fleste driver eller har drevet med idrett. Det innebærer også at de vet om de negative innvirkningene alkohol har på idrett. Mange i vår faddergruppe hadde treninger i løpet av fadderuka eller var midt i en sesong.

Under fadderuka på NIH hadde de blant annet konserter, volleyball og fotball.

– Dette er arrangementer der alkohol ikke er i hovedfokus, og jeg opplevde at mange ikke drakk. Rebusløpet har tidligere hatt et rykte på seg for å være preget av høyt alkoholinntak, men slik er det ikke lenger. Jeg så mange både i fjor og i år som ikke var beruset under løpet.

– Var det noen fadderbarn som droppet ut under fadderuka?

– Ja, faddergruppene var til tider halvert. Mange byttet til grupper hvor de kjente folk, men det så jeg på som uproblematisk.

Hvitere fremtid

Leder for studenthelsetjenesten i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, Marit Eskeland, mener søkelyset på alkohol er forskjøvet de siste årene.

– Mange tror fremdeles at det er et stort søkelys på å drikke alkohol, men det har vært en klar økning på debatter om alkoholfrie arrangementer. Det som før het ølteltet under fadderukene, blir nå kalt festivalteltet. Hvite dager blir arrangert i ny og ne, og mange institusjoner har endret fokuset på alkohol, sier hun.

Hun mener at antall røykere i Norge har gått ned de siste årene som et resultat av stor oppmerksomhet og at alkoholen nå står for tur.

– Vi ser absolutt tendenser til en mer positiv holdning mot alkohol. Det er jo sånn at den hyggelige effekten av alkohol forsvinner jo mer man drikker. Forskere i Bergen lanserte for noen år tilbake uttrykket «lykkepromille», som er betegnelsen på promillen som sjelden gjør skade av seg, foruten i trafikken. Denne promillen ligger på omtrent 0,5, og den syntes jeg studenter helst bør holde seg til.

Jenny Gudmundsen • Skjalg Bøhmer Vold (foto)