; "<b>HAR IKKE RÅD TIL PRIVATSTUDIER:</b> Olga Westby har fire års videregående utdanning fra Hviterussland. Det gjorde at hun fikk avslag på søknaden om videregående opplæring, og har dermed ikke mulighet til å ta høyere utdanning.")
HAR IKKE RÅD TIL PRIVATSTUDIER: Olga Westby har fire års videregående utdanning fra Hviterussland. Det gjorde at hun fikk avslag på søknaden om videregående opplæring, og har dermed ikke mulighet til å ta høyere utdanning.
Nektes utdanning
Innvandrere med videregående utdanning fra land utenfor EU og EØS får verken godkjent studiekompetanse eller retten til å ta opp fagene de trenger.
«Jeg vil ha et yrke jeg kan være glad i, trives med. Et yrke som kan gi meg selvtillit. Rett og slett muligheten til et bedre liv.» Olga Westby
Fire års videregående utdanning holdt ikke til å gi Olga Westby studiekompetanse i Norge. Utdanningen fra Hviterussland har snarere vist seg å være en ulempe: Den fratar henne retten til å ta opp fagene hun trenger for å få studiekompetanse.
Ifølge Utdanningsdirektoratets nytolkning av opplæringsloven, har ikke innvandrere rett til videregående opplæring i Norge dersom de har videregående fra hjemlandet. Konsekvensen er at innvandrere uten studiekompetanse mister muligheten til å studere.
– Urettferdig
– Da jeg fikk avslaget føltes det urettferdig. Jeg ble sint og lei meg. Jeg kastet brevet med avslaget, og stilte meg selv spørsmålene: Hvorfor fikk jeg avslag? Hva skal gjøre jeg nå? Hvordan skal jeg få tak i pengene? sier Westby.
Familiesituasjonen gjorde at hun ikke hadde mulighet til videregående opplæring da hun fikk tilbud om det. Da hun endelig så muligheten til å ta opp fagene hun trengte for å få studiekompetanse, var praksisen endret. Hun fikk avslag både på søknaden og klagen hun sendte.
For å ta de tre fagene hun mangler som privatist må hun ut med nærmere 21 000 kroner. Det har Westby ikke mulighet til.
– Jeg har to barn hjemme og ikke mulighet til å betale for fagene jeg trenger for å få studiekompetanse, sier hun.
Westby ønsker å studere barnevernspedagogikk, eller ta en tolkeutdanning. I stedet har hun måttet nøye seg med strøjobber.
– Jeg begynte å ta vaskejobber, og kveldsvakter på Nille. Og så har jeg fått spille litt piano i Hauketo kirke. Nå jobber jeg som sekretær. Jeg må bare ta tingene som de kommer. Det er et godt miljø på jobben min, men jeg vil helst gjøre noe mer med livet mitt.
Unnlater dokumentasjon
Tidligere avdelingsleder i Oslo voksenopplæring, Hilde Havgar, mener at en konsekvens av den nye praksisen er at søkere lyver på seg mindre utdanning for å få rett til å ta videregående opplæring i Norge.
– Jeg ser ikke bort fra at det kan være søkere som har gjennomskuet dette, og unnlater å levere dokumentasjon. Myndighetene har ingen mulighet til å etterprøve det, sier Havgar.
Hun påpeker imidlertid at det er en risiko ved denne type fremgangsmåte.
– Et problem knyttet til ikke å levere dokumentasjon er at søknadsbehandlerne da ikke vet om søkerne har fullført grunnskolen. Det kan også gi grunnlag for avslag på søknad om videregående. Det gjelder å verken ha for mye – eller for lite utdanning, sier Havgar.
Hun mener Oslo kommune bare utnytter handlingsrommet innenfor lovverket og at det er en lovendring som må til.
Olga Westby kunne ikke drømme om at saken kunne fått et annet utfall dersom hun ikke dokumenterte utdanningen fra Hviterussland.
– Jeg ville ikke skjule papirene, for trodde jeg skulle få hjelpen jeg trengte. Men hvis jeg hadde fått det tipset der og da – hvem vet?
– Følger retningslinjer
I sommer skrev Klassekampen at Utdanningsetaten i Oslo kommune etterspurte en ny tolkning av lovverket på dette området. Det fikk de av Fylkesmannen som ga beskjed om at voksne med fullført opplæring fra hjemlandet ikke får støtte til å ta fagene de mangler.
Seksjonssjef ved Utdanningsetaten i Oslo, Roy Tollefsen, forteller at han ikke har kjennskap til at Utdanningsetaten etterspurte en forståelse av reglene i april. Han mener de kun følger regelverket som er gitt.
–Var dere klar over at dette ville ekskludere en gruppe innvandrere fra høyere norsk utdanning?
– Vi ser at det er søkere som klager på avslag. Vi må imidlertid konsentrere oss om de som har rett til videregående opplæring, ikke denne gruppen som allerede har videregående utdanning.Vi har ikke økonomiske rammer utenfor dette. Vi oppfyller de forpliktelsene vi skal oppfylle.
Tollefsen påpeker at det er opp til politikerne å endre lovgivningen.
– Det er statlige myndigheter som må vurdere om reglene bør endres. Vi som forvaltere håndterer det regelverket som gjelder.
Mia Caroline Bratz • Skjalg Bøhmer Vold (foto)Fakta
- Utdanningsdirektoratet ga en ny tolkning av opplæringsloven i april.
- Lovtolkningen har ført til endret praksis i Oslo, og innebærer at utenlandske søkere ikke har rett til videregående utdanning i Norge dersom de har tilsvarende utdanning fra hjemlandet.
- Innvandrere utenfor EU og EØS-området trenger som regel ett til to års høyere utdanning i tillegg til videregående skole for å få godkjent generell studiekompetanse av Samordna opptak.
- Utenlandske søkere uten generell studiekompetanse har dermed ikke muligheten til å ta høyere utdanning, dersom de ikke tar fagene hos privatist.
12 kommentarer
Tilpasning av nasjonale utdanningssystemer må baseres på bilaterale avtaler. Østeuropeere både innenfor og utenfor EU er "vinnere" mht. tilgang på billig men prestisjefylt utdanning i vestlige land. Vestlige studenter får ingenting fra disse landene, men å betale 5-sifrede dollarbeløp pr. år i disse landenes utdanningssystemer.
Olga Westbys problem er egentlig ikke noe problem i det hele tatt. Hun kan når som helst fullføre en universitetsutdanning i sitt hjemland (mens hun bor i Norge) og (med stor sannsynlighet) få den mer eller mindre godkjent i Norge, riktignok etter mange runder i byråkratiet.
Taperne i denne sammenhengen er egentlig norske studenter, som fortrenges av utlendinger fra land som Norge ikke har noen bilaterale avtaler med.
hvordan går d ann å ikke hjelpe folk som er norske.hun har barn som er norsk å bor alene så skal du Commie la barna bo i oslo alene mens mor skal reise til hviterusland for å studere.GALSKAP.hun får ikke godkjent skolegangen som hun har, hvordan skal hun få d neste gang da. NO MÅ DE SOM HOLDER PÅ MED UTDANNELSE HJELPE FOLK SOM VIL JOBBE. VI HAR NOKK AV DE SOM VIL VÆRE HJEMME HILSEN ESKIL SUND.
Hun spiller jo selv på sin status som "stakkars" utlending som lider under et urettferdig system. Mange heimfødinger lider også under dette systemet, men det er altså likt for alle. I tillegg kommer hennes privilegium at hun gratis kan fullføre sin utdanning i hjemlandet og få den godkjent i Norge. Hva er egentlig problemet?
Problemet er vel at hun krever enda flere privilegier enn det hun allerede har.
Når det gjelder utlendinger, finnes det mange som har langt høyere kompetanse/utdanning enn det Olga Westby har å tilby, og som likevel har fått en særdeles ublid skjebne pga. byråkratiske påfunn fra UDI, NOKUT, UiO, osv.
Er enig med Commie og vil tilføye litt: jeg har selv bakgrunn fra Øst-Europa.Tross at jeg har doktorgrad fra hjemlandet og forskerutdanning fra UiO, får jeg verken fastjobb eller jobb jeg liker/kvalifisert til.Jeg har søkt over 30 stillinger i Norge etter avsluttet utdanning og bare fått avslag.Jeg vil helst unngå å beskrive opplevelse av meningsløshet samt oppstått i den forbindelse helsemessige og økonomiske. sosiale problemer. Etter to doktorgrad er jeg fortsatt arbeidsløs i Norge. Til orientering: min doktorgrad fra utlandet ble aldri godkjent v/UiO. Jeg og mange andre i samme situasjon ble "rådet" å ta doktorgraden på nytt ved UiO. Tenk tapt ansienitett, lønnstap, års tap etc.I tillegg kommer mangeårig kamp med systemet (inkl UiO) med gigantiske advokatregninger jeg måtte betale selv.Derfor har jeg en god råd til deg,Olga: utvilsom du har en ressurs og du har en god bachelor-utdanning fra Hviterussland.Fint at du husker at for å få utdanning og jobb du ønsker/liker her i Norge må man nesten gå gjennom helvete; fordi er ingenting er de facto gratis her. Det er pris du må betale for å være her (som en Stortingsrepresant sa meg direkte på et møte).Glem PK-svada fra norske politikerne og bl.a. UiO`s rektor selv om økt internasjonalisering/rekruttering av utenlandske studenter/forskere.Alt er bare tull supplert med dobbelt moral som faktisk hersker i utdanningssektoren her. Prisen er ekstrem høy for å få utdanning i Norge. Sistnevnte kan IKKE sammenliknes med såkalte laidback studie/forskningsvirksomhet i Belarus/Russland med utmattende absurde regime i utdanningssystemet i Norge. Alt blir bare verre og dyrere her enn før. Utdanning i Norge er ikke gratis.Alt er tilfeldig hvem får en god jobb (jeg snakker om akademisk sektor i Norge).Det gis ingen bonus for at du er en "flink pike". Ikke glem det. Kontaktnettverk med "nøkkel personer" - og ikke dine kvalifikasjoner/utdanningsbakgrunn - er avgjørende for å få en god jobb i dagens Norge (i en statlig sektor).Av og til tilfeldighet med absurditeten vinner her: Maria Amelie...
Avsluttnigsvis: skaff deg mektige kontakter for å lykkes i Norge og glem utdanningen din (overordnede/potensiale arbeidsgivere likevel "gir blaffen" i deg/"dine kvalifikasjoner": sitat). Kilde: personlig erfaring-som student,gjesteforsker,forsker, ansatt i ulike norske utdanningsinstitusjoner i snart 20 år.Sorry!
å anngripe en person med dine uttalelser synes jeg du skal holde deg for god til Commie. de er på kanten til å være rassistiske.hold deg til debatten om systemet om utdanning.vis ikke la vær å skriv.
For å ta de tre fagene hun mangler som privatist må hun ut med nærmere 21 000 kroner. Det har Westby ikke mulighet til.
Hæ? Å ta et "nytt fag" som privatist koster 365 kroner. 365 kroner x 3 = 1095,- kroner, og det bør være overkommelig for enhver.
Å gå på dyre privatskoler er en luksus man kan ta hvis man har råd til det, man trenger ikke å være Bjørknes-elev for å gjøre det bra på eksamen.
tror d er en missforståelse ut å gå hær. hun ønsker å få et fagbrev i et yrke og har skolegang i hjemmlandet, men får d ikke godkjent.hadde hun ikke oppgitt d at hun hadde noe skolegang fra hjemmlandet så hadde hun fått plass. så æ annbefale alle utlendinger til å si at de ikke har noe form for skolegang. d straffer seg å være ærlig i denne sammenhengen. d er synd. hvorfor ikke hjelpe folk som dokumentere seg, og gir de et tilbud i de fagene som mangler, da får vi et sammfund som har skolegang å er kvalifisert i d di jobber med.
rett: Anbefaler deg å lese hva som faktisk står i saken.
– Jeg har to barn hjemme og ikke mulighet til å betale for fagene jeg trenger for å få studiekompetanse, sier hun.
Westby ønsker å studere barnevernspedagogikk, eller ta en tolkeutdanning. I stedet har hun måttet nøye seg med strøjobber.
Hun sier hun trenger tre fag for å ta studiekompetanse (det man må ha får å kunne komme inn på høyere studier) og at hun vil studere barnevernspedagogikk eller tolk, noe som er høyskole/universitetsstudier. - og har følgelig ingenting med "fagbrev" å gjøre.
Saken er at voksne innvandrere som opplyser om at de har tilsvarende studiekompetanse eller en yrkesutdanning fra hjemmelandet sitt, MEN ikke får godkjent denne utdanningen i Norge, har ikke rett til videregående opplæring for voksne. Vedkommende kommer heller ikke inn på universitetet. Det er riktig at prisen for å ta privatisteksamen er på kr 365 kr. Men de færreste vil greie eksamen uten å få opplæring.
Men de færreste vil greie eksamen uten å få opplæring.
De aller fleste normalt utrustede - inkl. utlendinger - greier en eksamen på Videregående uten å kurse seg.
Snakk om å ikke gi folk en mulighet en gang! Det virker da som om hun har viljen og evnen til å bli skikkelig flink! Gi henne sjansen da vel. Om alle får bidra med det de kan best gagner det samfunnet. Skjønner ikke helt hva som er den store hensikten med loven jeg. Virker utrolig hyklersk å snakke om inkludering og integrering uten å gi mennesker muligheter. Må man ha nøkkelkontakter, god økonomi og en selvstendig, lite tidkrevende livssituasjon for å komme seg gjennom byråkratiet?
De færreste vil greie eksamen uten å få opplæring.
Tja, kommer helt an på hvilken eksamen. Er den skriftlig uten forsøk går det som regel helt greit. Muntlig med praktisk del er verre. Nå står det ingenting her om hva hun mangler. Har selv tatt gamle 3FY all by myself, og fikk karakter på høyresiden av normalfordelingen - som de fleste andre jeg kjenner som har gjort det samme.
Siden hun allerede har videregående fra hjemlandet, burde hun kunne endel fra før.
