På karrieremessene møtes studenter og bedrifter for å bli bedre kjent. Men hvilke studier gir deg egentlig sikker jobb og mest i lønn?

2011-10-05

For mange studenter er veien fra studier til arbeidsliv lang og kronglete. Men for andre går det på skinner. Tannhelsestudenter har gode jobbutsikter og får mest i lønn, mens studenter i sosialantropologi er både lønnstapere og må ta på seg jobber som ikke er studierelevante.

Det viser oversikten som Universitas har laget basert på en undersøkelse i regi av Norsk instiutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Underøkelsen tar for seg status for uteksaminerte masterstudenter et halvt år etter fullførte studier.

Ikke bekymret

Et av virkemidlene som skal bøte på avstanden mellom studier og arbeidsliv er karrieremessene som arrangeres hver høst. Her kan studenter møte potensielle arbeidsgivere, og ta det som kan bli de første skrittene mot en fremtidig arbeidsplass.

Studievennene Jonas Archer, Karianne Kitterød og Eivin Hansen tok seg fri fra pensumbøkene i samfunnsgeografi for å ta en tur innom Arbeidslivsdagen til UiO.

De er ikke bekymret for fremtiden.

– Jeg er ganske sikker på at jeg skal klare å få meg jobb etter masteren, sier Archer.

På Arbeidslivsdagen blir de tre studentene huket inn av representanter fra Plan- og bygningsetaten.

– De er her med beskjed om å rekruttere akkurat samfunnsgeografer, sier Jonas, og understreker at de føler seg ønsket på Arbeidslivsdagen.

Det er ikke bare Plan- og bygningsetaten som interesserer de vordende samfunnsgeografene.

– Selv om de ikke er klar over det, tror jeg også vår kompetanse kan bli brukt både hos banker og private aktører i næringslivet, sier Hansen

Archer mener studiene bør tilrettelegges slik at overgangen til arbeidslivet blir enklere.

– Studiet er for fritt. Man bør kunne spesialisere seg tidligere, og det bør vær mer fokus på forberedelse til arbeidslivet. I tillegg blir ikke faget vårt solgt godt nok. Det er få i næringslivet som søker etter samfunnsgeografer, men det er fordi mange i næringslivet er ukjent med samfunnsgeografers kompetanse, sier han.

Biologer uten jobb

Biologi er blant studiene som kommer dårligst ut. Foruten å befinne seg blant bunn fem med en brutto månedslønn på 29 570 kr, er 11, 2 prosent arbeidsledige og 11, 9 prosent i irrelevant arbeid på grunn av vansker på arbeidsmarkedet.

– Det overrasker meg at tallene for vansker på arbeidsmarkedet er så høye. De er høyere enn jeg hadde forventet, sier leder for fagutvalget for biologi, Aubrey Roberts.

Hun synes Arbeidslivsdagen er et godt tiltak, men savner bedrifter som er relevante for biologer.

– Jeg var der ikke i år, men de forrige årene jeg har vært der, var det svært få bedrifter som er relevante for biologer.

– Arbeider dere i fagutvalget opp mot arbeidslivet?

– Ja, vi har en gruppe i fagutvalget som heter Biologer i jobb, som én til to ganger i semesteret tar med studenter ut på ulike bedrifter som er aktuelle som arbeidsplasser for biologer, sier Roberts.

Vanskelig også for humanister

Biologene er ikke alene om å ha vansker med overgangen til arbeidslivet. Kategorien Historisk-filosofisk peker seg også ut med en høy andel arbeidsledige.

– Humanister sliter generelt noe mer med overgangen fra utdanning til arbeidsmarked enn en del andre kandidatgrupper. De har ofte utdanninger som ikke kvalifiserer for ett bestemt yrke, og det kan ta litt tid å finne en jobb som matcher kompetansen, sier forskningsleder ved NIFU, Jannecke Wiers-Jenssen.

– Er det noe som tyder på at mulighetene til å få seg en studierelevant jobb kommer til å bli bedre eller verre i fremtiden?

– Det avhenger i betydelig grad av den økonomiske utviklingen. Arbeidsmarkedet for kandidater med utdanninger innenfor teknologi og økonomisk-administrative fag er nokså konjunkturavhengige. De som utdanner seg innen typiske velferdsstatsyrker, som utdanninger innen undervisning og helsefag, vil ha gode muligheter for relevant jobb i overskuelig framtid, sier Wiers-Jenssen.

Eirik Omvik • Heljar Havnes • Skjalg Bøhmer Vold (foto)