Jeg har opplevd noe lignende i sykehjemspraksis og kan ikke kalle det annet enn ren utnytting. Jeg var på en avdeling med 14 pasienter, bemannet av fem ansatte og to studenter pluss en som var på utplassering fra NAV. Det ble forventet at vi tok to morgenstell hver, altså var det åtte pasienter igjen for de ansatte. Det var minimal oppfølging fra veileder - det aller meste av tiden gikk jeg alene eller sammen med en hjelpepleier eller pleieassistent. Det jeg fikk av "veiledning" begrenset seg til sure miner dersom jeg stilte et spørsmål, irettesetting for at jeg hadde lagt et sengeteppe feil vei, og lignende. Til alt overmål presterte veilederen å skrive på sluttevalueringen min at jeg ikke viste initiativ til å lære noe. Sannheten er at jeg både tok initiativ til å lære, men ble avvist med gretne svar, og at jeg tok over deler av jobben som andre hadde betalt for å gjøre. På en måte er det trøstende å se at det ikke bare er jeg som har blitt grovt utnyttet i praksis, men samtidig er det svært opprørende å se hvor utbredt slikt er.

Da jeg var i psykiatrisk praksis var det på et sted hvor det var ansatt hverken leger, sykepleiere el hjelpepleiere. Min veileder fra praksisstedet var vernepleier, så praktisk kunnskap om medikamenter og ulike praksisprosedyrer lærte jeg ingenting om. Min primærpasient var heller ikke relevant for psykiatrisk praksis. Ga beskjed til veileder fra HiO flere ganger, men hun tok ikke mine bekymringer om manglende relevant praksis alvorlig.

HiOA har en lang vei å gå når det gjelder relevante praksisplasser til alle sykepleiestudentene !!!!

Mine praksiserfaringer ved det som da ( i fjor) var HiO er heller middels. Først ble ble jeg plassert i Bærum, der jeg selv måtte betale de 850 kronene. Deretter ble jeg plassert i en omsorgsbolig ( skulle være hjemmesykepleie) UTEN sykepleier. Neste gang ble vi tvunget til å ha praksis på et transittmottak med utbrudd av gule stafylokokker uten isolat og neste gang ble jeg sendt til Nittedal der jeg igjen måtte betale 850 kroner i måneden. HELDIGVIS fikk jeg ålreite sykehuspraksiser. Men oppføgingen i praksis er for dårlig. Veileder er aldri til stede, man blir byttet mellom 10 uliker sykepleier, man blir inkl i driften. HiOA MÅ skjerpe seg. Jeg angrer dypt på at jeg gikk der og ikke et annet sted.

I sykehjemspraksis første studieår fikk jeg "utdelt" en svært pleietrengende pasient, da de som jobbet i avdelingen hadde behov for "pause". Jeg fulgte pasienten hver dag i 8 uker, men fikk ikke tilbakemeldinger eller veiledning verken fra veileder på praksisstedet eller ved HiO. I stedet ble jeg anbefalt å søke jobb som ekstravakt, da bemanningen ved sykehjemmet var lav. Studentene ble også bedt om å vise forståelse for at bemanningssituasjonen var vanskelig, og at det ble sett på som meget hyggelig og snilt hvis vi kunne hjelpe til.

I forhold til dårlige praksisplasser... Det er kanskje en idé å ikke ta inn fler studenter enn man har praksisplasser til? Har man ikke vært gjennom det som anses å være godkjent praksis, kan man jo i teorien risikere å ikke få autorisasjon!

Jeg er sykepleierstudent ved UiA, Kristiansand, og er stort sett veldig fornøyd med praksisen. I noen sammenhenger blir man jo selvfølgelig litt utnyttet, men jeg trur det er viktig at man til en viss grad finner seg i det. Hvis man er trygg på situasjonen, trur jeg man lærer kjempemasse av å være selvstendig. Samtidig som at man kanskje presterer litt bedre også når man ikke har en som henger over deg og skal kontrollere alt du gjør. Men man må jo selvfølgelig først få mulighet til å lære det og øve på det sammen med sykepleier, før en bare blir sendt ut i noe man ikke er klar for fordi det er en fast ansatt som er syk. Men mange steder jeg også har vært i praksis, har også jeg hørt at: "det går jo bra å være en mindre idag, vi har jo studenten.."

Ang. dårlige praksisplasser har jeg vært forholdsvis heldig. Ei i klassen min derimot fikk sykehjemsplassen sin i en bolig for utviklingshemmede hvor det ikke en gang jobbet sykepleiere. Hun hadde en vernepleier som "kontaktsykepleier" og lærte overhodet ingenting. Sykehjemspraksisen skal jo være en læring om personlig hygiene, stell og grunnleggende behov -det nærmeste min venninne kom det var å ta en telefon og si at nå måtte de stå opp og ta en dusj. Det er helt feil mener jeg, og noe man absolutt ikke lærer noenting av. Grunnen til at slike dårlige praksisplasser oppstår er vel fordi universitetene/høyskolene får penger for antall studenter og dermed ønsker å ta inn så mange studenter som mulig for å tjene mest mulig penger. Synd, men sant...

Og ang. dårlig oppfølging fra skolen så må jeg bare si at jeg har ingenting negativt å komme med om UiA. De veilederne jeg har hatt har vært helt supre! De har hatt hyppige møter med studentene og oppfordrer til å ta kontakt med engang om det skulle være noe. De prøver med en gang å ordne opp hvis det er problemer eller lignende. Sier ikke at det er perfekt ved UiA, men jeg har bare i hvertfall ingen negative opplevelser med det :)

Jeg går også 3 året ved HiOA og kjenner meg så absolutt igjen hos resten av dere. Første året i Bærum, deretter alderspsykiatri i Asker, deretter omsorgsbolig istedetfor hjemmesykepleie. Men bortsett fra dette har jeg som oftest hatt gode veildere, både fra skolen og praksisstedet. Angrer på at jeg ikke begynte på en annen skole, som de fleste andre fra mitt kull gjør. Men gjort er gjort, må bare jobbe masse ekstra for å lære det som de andre skolene gjør... :(

Anonym sykepleier student 2.

Vernepleier har da smame medisin kunnskap som sykepleiere, så at du ikke lærte noe om det handler ihvertfall ikke om kunnskap!

Men det sier litt om praksisplassen, når det kun jobber vernepleiere der og ikke sykepleiere. Da er det jo ikke riktig å sette en sykepleiestudent der når det ikke er aktuelt å jobbe der når du er ferdig... Det er jo også garantert færre læresituasjoner der. Hun venninnen min hadde ihvertfall ingenting ut av den praksisplassen der det kun jobbet vernepleierer!