Annonse

annonser i Universitas

Beholder ståkarakter: -- Det å måtte ta en eksamen på nytt ville vært en slags straff for oss, man kan jo ikke si noe annet, sier medisinstudent Nina Marie Aamodt (t.h.). Her flankert av medstudentene Anette Johanssen, Ragnhild Wee og Mathias Hetland.

Fikk eksamensspørsmålene tilsendt på forhånd:

Får beholde sensuren

Over halvparten av spørsmålene ved medisineksamen 9. juni var tilsendt studentene på forhånd. Fakultetet innrømmer å ha tabbet seg ut, og alle studentene får derfor beholde sine ståkarakterer.

LEGGER SEG FLAT: -- Vi har gjort en tabbe, og legger oss flate på det. Nær identiske oppgaver ble brukt om igjen, og det skulle ikke blitt gjort, sier Petter Gjersvik, førsteamanuensis ved Seksjon for hudsykdommer.

«Jeg mener det burde vært holdt ny eksamen. Er det en stor belastning å holde på kunnskapen i to måneder? Jeg synes ikke det. » Petter Gjersvik, førsteamanuensis

Ved eksamen i hud- og kjønnssykdommer før sommeren fikk mange av medisinstudentene en bekvem overraskelse. Over halvparten av spørsmålene var identiske med dem som ble brukt ved en prøveeksamen i desember 2010, og disse spørsmålene ble tilsendt studentene på forhånd.

Eksamenen endte med at samtlige studenter fikk ståkarakter.

– Burde fått ny eksamen

Det medisinske fakultet vurderte ny eksaminering, men har konkludert med at en ny eksamen ville blitt i overkant krevende for studentene.

– Vi vil ikke ha ny eksamen av hensyn til studentene. Det er ikke de som har gjort noe feil, så de skal ikke rammes, sier dekan ved Det medisinske fakultet, Frode Vartdal.

Førsteamanuensis ved Seksjon for hudsykdommer, Petter Gjersvik, er helt uenig i fakultetets avgjørelse.

– Jeg mener det burde vært holdt ny eksamen. Er det en stor belastning å holde på kunnskapen i to måneder? Jeg synes ikke det. Det er et tankekors at rettighetene til studentene er så sterke at de overstyrer faglige hensyn, sier Gjersvik.

Anonym e-post

Ved gjennomgang av besvarelsene fant fakultetet en påfallende stor forskjell mellom stasjonene. Noen av dem som gjorde det svært dårlig på de første oppgavene, hadde opptil 100 prosent korrekt på de siste oppgavene, som var oppgavene studentene hadde blitt tilsendt på forhånd.

Fakultetsledelsen fikk i etterkant av eksamenen 9. juni en anonym e-post fra en student med dårlig samvittighet. Studenten skrev at «alt var juks», at kullet hadde fått tilsendt spørsmål i forkant, og ble tipset om at de ville få disse oppgavene på eksamen.

Studentene Universitas har vært i kontakt med sier derimot at de ikke var klar over at disse spørsmålene faktisk ville bli gitt på eksamen.

– Ingen av studentene jeg har snakket med deler synet til denne anonyme studenten. Vi forberedte oss kun som vi alltid gjør, ved å øve på tidligere gitte oppgaver, sier Nina Marie Aamodt, en av medisinstudentene som tok eksamen.

Hun og medstudentene reagerte på at de i medias dekning av saken ble fremstilt som juksemakere.

– Vi var aldri inne på tanken at vi gjorde noe galt, sier hun.

Anklager om juks

Den anonyme e-posten førte til at Gjersvik 13. juni i en e-post rapporterte til ledelsen om «uakseptabel atferd blant studentene» og karakteriserte det som «ikke akseptabelt» dersom studentene «fikk tak i oppgavetekster på urettmessig vis».

Han skriver videre: «Oppgavene ble ikke gjort allment tilgjengelige, og ingen kunne vite om vi ville bruke dem om igjen eller lage nye.»

Gjersvik understreker nå overfor Universitas at han aldri har beskyldt studentene for juks.

– Studentene begrunner at de har sett spørsmålene med at de alltid ser på tidligere oppgaver, og det er en plausibel forklaring. Vi har ingen opplysninger om at de har gjort noe moralsk galt, sier han.

– Feilen ligger hos dere?

– Vi har gjort en tabbe, og legger oss flate på det. Nær identiske oppgaver ble brukt om igjen, og det skulle ikke blitt gjort, sier Gjersvik.

Ny eksamensform

9. juni var første gang det ble holdt en såkalt stasjonseksamen i dermatologi og venerologi. Fakultetet hadde registrert et synkende kunnskapsnivå innen disiplinene, og ved eksamen i januar 2010 var andelen kandidater som strøk hele 30 prosent.

Etter eksamensomleggingen ble strykprosenten nå altså null. Dekan Vartdal mener likevel at prøvingen av studentenes kunnskapsnivå er forsvarlig gjennomført.

– Vi innrømmer at det er gjort en feil, men ikke større enn at testingen er forsvarlig. Vi har lært av dette, og vil gå gjennom og forbedre rutinene så vi unngår lignende feil i fremtiden.

Gjersvik sier at dette er et kull som leser godt, og mener at de kan mer enn tidligere kull.

– Er du trygg på studentenes kompetanse innen dermatologi og venerologi?

– Jeg har ingen store bekymringer for kunnskapsnivået. I 10–15 år har bare en tredjedel av studentene vært oppe til eksamen, så jeg er mer bekymret for hva de kullene kan, sier Gjersvik.

– Men hadde dere forventet så gode resultater?

– Vi hadde nok regnet med noe høyere strykprosent enn null.

Fakta

Dette er saken:
  • Studenter gjennomførte 9. juni en stasjonseksamen i dermatologi og venerologi (hud- og kjønnssykdommer).
  • Dagbladet skrev i juni en sak om at studentene hadde fått tilsendt eksamens-spørsmålene på forhånd.
  • Eksamenen besto av sju stasjoner, og studentene fikk i forkant av eksamenen tilsendt tilnærmet identiske spørsmål som dem som ble gitt på stasjon 4, 5, 6 og 7.
  • Dette er første gang denne eksamenen blir gjennomført som en stasjonseksamen, der alle studenter blir eksaminert ved forskjellige stasjoner.
  • Spørsmålene var de samme som ble brukt på en prøveeksamen for kullet over i desember 2010, og kullet hadde fått tilgang til disse spørsmålene.
  • Fakultetet har nå besluttet at feilen ligger hos dem, og at det derfor ikke vil bli gjennomført. ny eksamen for studentene.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »