Studentene ved Det juridiske fakultet i Oslo klager oftest på eksamen. De kommende juristene skylder på stort karakterpress.

2011-05-25

Jusstudentene er de som er minst fornøyd med karakterene sine ved Universitetet i Oslo (UiO), viser rykende ferske klagetall fra universitetets studieavdeling. I 2010 klagde jusstudentene på nesten seks prosent av eksamenskarakterene som ble gitt. Til sammenligning var gjennomsnittet for hele UiO to prosent.

– Studentene har blitt mye mer bevisste i forhold til resultatene sine, sier Hilde Simenstad, HR-sjef i advokatfirmaet Wiersholm.

Simenstad merker at det er et karakterpress på jusstudentene. Mange ferske jurister forteller at de har klaget og avventer ny sensur når de kommer på intervjuer hos Wiersholm.

– For mange eksamensopptak er selvfølgelig ikke bra, men vi har forståelse for det, i og med at presset har blitt så stort. Men dette er et press studentene i stor grad legger på seg selv, sier HR-sjefen.

Få når fram

I gjennomsnitt førte 20 prosent av eksamensklagene fram ved hele UiO i 2010. Til sammenligning hadde studentene på jussen nesten ikke gjennomslagskraft – kun seks prosent fikk bedre karakter etter å ha klaget.

– Det kan være et uttrykk for at de karakterene som settes på jussen i Oslo er gjennomarbeidet og godt begrunnet. Når man klager på eksamener i juss, så skal det litt til for å rykke opp i karakter, mener leder for juridisk studentvalg, Ada Molne Kjøllesdal.

Sammenlignet med de andre fakultetene var det kun Det medisinske fakultet som hadde lavere gjennomslagskraft enn jussen, der ingen eksamensklager førte fram i 2010.

Karakterpress

Rune Frostvin studerer juss på 6. året i Oslo, og forteller om et stort karakterpress på jussen.

– De firmaene som profilerer seg her er de største, og for å få jobb i et av dem, trenger man gode karakterer.

Ifølge Frostvin er det flere grunner til at jusstudentene er de som klager oftest.

– Man må vente et halvt år for å ta opp en eksamen igjen. I tillegg er det enkelt å klage, sier han.

Frostvin er ikke fremmed for eksamensklaging. Ved to anledninger har 32-åringen benyttet seg av retten til å klage.

– Den første gangen var det fordi jeg mente jeg skulle ha en bedre karakter. Sensor hadde gjort en dårlig jobb. Den andre gangen klaget jeg bare for å klage.

Eksamensklaging medfører økonomiske kostnader for fakultetet. Men Frostvin har ingen moralske betenkeligheter med å klage på karakterer.

– Hvis man har fått en karakter som sensor mener er solid og i hvert fall ikke kan settes ned, så er det liten grunn til å ikke klage. Man har mest å vinne, og karakteren er uansett satt etter en skjønnsmessig vurdering, poengterer Frostvin.

Fra D til A

Kjøllesdal tror den høye klagefrekvensen har sammenheng med måten studentene på jussen blir vurdert på.

– I juss er det så mange faktorer som fører fram til karakteren, og i det ligger det et usikkerhetsmoment. Det er lettere å klage på dette enn at man for eksempel har regnet feil på en matteeksamen.

Sporadiske tilfeller viser at det virkelig kan lønne seg å benytte klageretten. Ifølge statistikken fra UiO hender det at studenter går opp både to og tre karakterer.

– Jeg husker et tilfelle fra Universitetet i Tromsø der en jusstudent klaget seg fra D til A, forteller Kjøllesdal.

Sjur Øvrebø • Bendik Løve • Skjalg Bøhmer Vold (foto)