Kjemper mot kreftgass
Nye målinger viser fortsatt høye forekomster av radongass på Naturhistorisk museum. Nå har de ansatte som jobber i gassen fått munnkurv av ledelsen.
«Vi vil ikke at folk som ikke har jobbet med radonprosjektet skal uttale seg.» Knut Semb, HMS-koordinator på Naturhistorisk museum
Åtte måneder er gått siden Universitas skrev om det helsefarlige radonnivået på Naturhistorisk museum (NHM). I etterkant har det blitt brukt mye ressurser på å få bukt med den kreftfremkallende gassen.
Men ferske målinger fra selskapet Radonor viser at problemet er langt fra løst. 19 av 66 rom som var med i den nyeste målingen har et radonnivå som overstiger Statens stråleverns maksimumsgrense på 200 Bq/m3. Enkelte rom på NHM har fortsatt skyhøye radonverdier. To kontorer i Formeringsbrakka har begge verdier på over 2000 Bq/m3.
Etter røyking er radon den vanligste årsaken til lungekreft, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.
Får munnkurv
Universitas besøkte NHM på fredag, og fikk snakket med en ansatt i Driftsbygningen hvor flere av rommene har for høyt radonnivå. I trimrommet er det målt hele 1600 Bq/m3 i den siste målingen.
Da verneombud Nils-Petter Bergersen oppdaget at Universitas snakket med den ansatte, fortalte Bergersen at alle sitater skulle godkjennes av museumsdirektør Arne Bjørlykke. Den ansatte valgte da å trekke alle sitater.
Knut Semb, koordinator for Helse, miljø og sikkerhet (HMS), mener dette er en generell regel ved NHM.
– Dette er en generell regel vi har i beredskapsreglementet. Pressen skal få opplysninger fra direktøren og teknisk avdeling.
– Hvorfor får ikke de ansatte snakke direkte med pressen?
– Arne Bjørlykke har vært klar på dette. Vi vil ikke at folk som ikke har jobbet med radonprosjektet skal uttale seg. Enkeltpersoner kan komme med feilinformasjon fordi de har misforstått noe og mangler detaljert kunnskap, sier Semb.
Kan få sanksjoner
NHM ligger på Tøyen, hvor det finnes mye alunskifer i bakken som avgir radongass. Den fargeløse og luktfrie gassen siver opp gjennom sprekker i dårlig isolerte gulv og gamle rør. Det går på helsa løs for ansatte ved museet.
Teknisk avdeling ved UiO og NHM samarbeider tett for å få ned radonnivået. Klarer de ikke det, kan de få sanksjoner fra Arbeidstilsynet.
– Alle skal ha et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø. Ansatte skal ikke jobbe over lengre tid i et rom der det er for høyt radonnivå, sier sjefsingeniør i Arbeidstilsynet, Arnfinn Ruud.
Arbeidstilsynet følger nøye med på utviklingen i radonprosjektet på NHM.
– Vi har vært på et møte med UiO der de la fram hvilke planer de hadde. I tillegg får vi jevnlig referater fra byggemøter, og blir tilsendt målinger. Vi blir fortløpende orientert om fremdriften.
Har ikke oversikt
Etter hva Universitas kjenner til, har enkelte ansatte ved NHM jobbet under veldig høy radoneksponering over flere år. Men NHM har per dags dato ingen oversikt over hvor mye de forskjellige ansatte er blitt eksponert for radongassen opp gjennom årene.
– Vi skal kartlegge dette med et spørreskjema, men vi er usikre på hva vi skal spørre om. I tillegg vil vi gjerne bli ferdige med radonprosjektet først, for da får vi oversikt over hvilke personer som er berørt, sier Knut Semb.
– Jobber det folk over lengre tid i rom som har for høyt radonnivå?
– Nei. Der det er for høyt radonnivå har vi en avtale med de ansatte om at de lufter godt mens de jobber der. Vi regner med at dette er godt nok på sommerstid. Vi skal sette i gang strakstiltak for å få ned radonnivået der folk jobber, forteller HMS-koordinatoren.
Drastiske tiltak
Selv om radonnivået fortsatt er for høyt i flere av rommene på NHM, har tiltakene generelt gitt gode resultater. På spiserommet i Driftsbygningen har radonverdiene stupt fra utrolige 6840 Bq/m3 i fjor, til 60 Bq/m3 på 2011-målingen.
Teknisk direktør ved UiO, Frode Meinich, forsikrer at de jobber hardt for å vinne kampen mot radongassen på Tøyen.
– Vi har gjort tettearbeider mot grunnen og montert helt nye ventilasjon- og avtrekkssystemer. På verkstedet i Driftsbygningen har vi fylt igjen en gammel smøregrav, og skal fortsette med ytterligere tetting.
Etter de nye målingene vurderer Meinich nå «drastiske tiltak».
– Vi har ikke gitt opp. Det kan for eksempel bli aktuelt å legge radonmembran i gulvet for å få ned radonnivået overalt. Men et slikt tiltak er kostbart.
Sjur Øvrebø • Hans Hval (foto)Fakta
- Radon er en radioaktiv gass som siver opp fra bakken enkelte steder der det finnes uran i stein eller jord.
- Etter røyking er radon den vanligste årsaken til lungekreft.
- Norge er blant de landene i verden med mest radon i inneluften.
- Statens strålevern anbefaler å iverksette tiltak hvis radonnivået går over 100 Bq/m3, og anbefaler at nivået alltid skal være under 200 Bq/m3 (Bq/m3 = becquerel per kubikkmeter, et mål for radioaktivitet).
- Kilder: WHO, Statens strålevern, Helse- og omsorgsdepartementet













