; "<b>GRAVALVORLIG:</b> Studentrådsleder på sykepleierutdanningen, Ingrid Korneliussen, forteller at studentene er enige i strenge regnekrav.")
GRAVALVORLIG: Studentrådsleder på sykepleierutdanningen, Ingrid Korneliussen, forteller at studentene er enige i strenge regnekrav.
Stryker i ungdomsskolematte
6 av 10 sykepleierstudenter ved HiO stryker i ungdomsskolematte. Siden 2005 har strykandelen på medikamenteksamen økt med 50 prosent.
Sykepleierdekan Kari Toverud Jensen er bekymret, og mener et synkende karaktersnitt på utdanningen kan være årsaken.
«På medikamenteksamen kan en ikke ha en liten kommafeil en gang, fordi en kommafeil ute i praksis kan ta livet av folk.» Ingrid Korneliussen, studentrådsleder ved Avdeling for sykepleierutdanningen
– Matematikken i denne prøven er på ungdomsskolenivå, og mange oppgaver løses med et enkelt divisjons- eller multiplikasjonsstykke. Det sier matematikkprofessor ved Universitetet i Oslo Tom Louis Lindstrøm, etter å ha løst sykepleierstudentenes medikamenteksamen fra januar i år.
Eksamenen er felles for flere av sykepleierutdanningene i Oslo, men det er ved Høgskolen i Oslo (HiO) at strykandelen nå skyter i været.
Siden 2005 har strykandelen økt dramatisk med hele 50,3 prosent. I 2010 strøk 65,4 prosent av fulltidsstudentene ved HiO på testen, noe som er ny rekord. Bare på et år, fra 2009 til 2010, økte strykandelen med 5,2 prosentpoeng.
– Det som er problemet er å finne ut hva det spørres om, men noen av oppgavene er enkle, omtrent som ti delt på fem. Men det er veldig relevant kunnskap som testes, sier Lindstrøm.
Eksamenen er en del av det første året ved sykepleierutdanningen. Doseringen av medikamenter kan i verste fall bety forskjellen mellom liv og død, og studentene må levere en feilfri eksamen for å stå.
Grusom og vanskelig
Studentrådsleder ved Avdeling for sykepleierutdanningen, Ingrid Korneliussen, sier at studentene har forståelse for at det stilles strenge krav til prøven. Hun mener at det ikke bør være noen skam i å stryke, til tross for at regnestykkene ikke er spesielt vanskelige.
– På medikamenteksamen kan en ikke ha en liten kommafeil en gang, fordi en kommafeil ute i praksis kan ta livet av folk. Eksamenskriteriene er veldig strenge, men sånn må det være, sier hun.
– Mange synes prøven er grusom og vanskelig. Det er mye hysteri rundt medikamenteksamen, men det er matteoppgaver som egentlig er ganske enkle. Jeg tror mange får panikk når de tenker at det er legemidler det er snakk om, kombinert med at man må ha alt rett, sier hun.
Studentene får fem sjanser per år på prøven, i tillegg til at de får bruke kalkulator. Med det er tidspunktet som er problemet, ifølge Korneliussen.
– Mitt inntrykk er at de fleste studentene har hovedfokus på anatomieksamen som er i samme tidsrom. Anatomieksamen har et mye større pensum og mange forelesninger på flere timer. Fokuset på denne eksamen blir mye større og folk legger legemiddelregningen litt til side, og kommer derfor for sent i gang, sier hun.
Svært usikre elever
Sykepleierstudentene har praksis i alle årene av sin bachelorutdanning. Annette Bernt er praksisveileder på Radiumhospitalet og opplever at mange tredjeårsstudenter som kommer er usikre.
– Når du har eksamenen første året, tar det litt tid før du får praktisert teorien du lærer, og vi ser at veldig mange er svært usikre når de kommer hit, sier hun.
Tredjeårsstudentene er de som får mest ansvar, men mange av dem får likevel ikke lov til å dosere medikamenter alene.
– Hos oss har alltid praktikantene med seg noen som sjekker om utregningene er riktige, sier Bernt.
Bernt er oppgitt over utviklingen og mener studentene burde ha mer regning.
– Denne prøven har man første året av utdanningen, og det er altfor lite. Det bør være en slik test hvert år. Grunnlaget til tredjeårsstudentene, som snart skal stå på egne ben, blir kanskje litt tynt, sier hun.
Dekanen bekymret
Kari Toverud Jensen, dekan ved Avdeling for sykepleierutdanning på HiO, ser poenget til Bernt, og forteller at det har vært diskutert å dele medikamentregningen over flere deler utover studietiden. Foreløpig er dette imidlertid ikke igangsatt.
Dekanen, som også er påtroppende HiOA-rektor, medgir at hun er bekymret over utviklingen. Hun mener at et synkende karakternivå for utdanningen kan være en av årsakene.
– Jeg er bekymret over at folk stryker, men det er en gjennomgående trend på denne testen at folk stryker mye. Mange bruker nok mye energi på testen og det kan selvfølgelig være problematisk for den enkelte student. Vi ser at karakternivået på opptaket har sunket noe de siste årene, og det kan være noe av årsaken, sier hun.
– Er det mange studenter som faller fra på grunn av denne eksamenen?
– Det er cirka 40 studenter per år som faller fra og må vente et år for å ta den på nytt. Noen av disse kommer tilbake.
Lars Thorvaldsen • Ingrid Evensmo • Skjalg Bøhmer Vold (foto)10 kommentarer
Syns det som blir sagt her er litt tull. Jeg har ng i matte fra ungdomsskolen, og 2 på videregående. Men medikamenteksamen var jo kjempe enkel. Tror at mange stryker på tulle feil fordi oppgaven er missforstått, sånn var det på mitt kull. Tror løsningen er å fjern mytene som gjør det skremmende.
Enig i at skremmende propaganda må tar bort! Jeg har denne eksamen om fire uker og er ikke bekymret. Det dreier seg om å vete hvor mange mg går i en gram, hvor mange ml en dråpe er og hvordan det virker med å fortynne en væske. Dette kan du lære/pugge. Resten er beregning og du har lov til å bruke en kalkulator.
Les og lær og sjekk dine svar. Dette blir min siste eksamen i det første år, og jeg håper at vi alle skal klare det på HiT :)
Eksemplene som var på trykk i Universitas var jo latterlig enkle. Hvis DETTE er en eksamen som mange stryker på opptil flere ganger, så lurer jeg virkelig hvordan de eksamenene er, som sykepleierstudentene IKKE stryker på.........
-"Du skal ikke tro du er noe, du skal ikke tro du kan matematikk!" Vi hadde en lærer i matematikk som brukte flere timer på å betrygge oss elever på at alle kan lære matematikk. Og at den største hinderen var at vi ikke trodde vi kunne, og at vi gikk til timen med en tanke om at dette er vanskelig. Når jeg hadde kommet vekk i fra den forestillingen endte jeg året med 5 i mattematikk. Jeg tror at vi må lære jentene at matematikk er noe vi kan lære, på lik linje med gutta.
Jeg skammer meg på vegne av mitt kjønn!
Vi er mange jenter/ kvinner som ikke har noen som helst problemer med matematikk.
Gla’historier som den til Vilje Hansen over finner jeg patetisk. Faktisk blir jeg skikkelig provosert over at en gjeng sykepleierstudiner skal dra alle oss andre ned i bimbosøla med slikt ”matematikk er vanskelig for jenter”-vås.
Tiltreder siste taler. Gikk selv ut med toppkarakter i både matematikk og fysikk på videregående, og jeg er jente. Det er da vel ikke noe vanskeligere for jenter å lære matematikk, enn det er for gutter?
Tipper problemene med denne enkle, lille matteprøven er både at karakterkravene for å komme inn er lave (-> en del studenter har dårlige forutsetninger for høyere studier), at noen blir stresset fordi denne eksamenen er så "skummel" og "vanskelig", og at noen rett og slett ikke gjør nok arbeid til å kunne forstå hva det egentlig handler om. De får jo til og med lov til å bruke kalkulator...
Lavpanner... Hvem som helst kan tydeligvis bli sykepleier og håve inn feite offentlige lønninger. Skulle ikke under meg om noen snart blir drept med overdoser.
til geir: greit nok at de som stryker på denne eksamenen ikke kan være blant de skarpeste knivene i skuffen. Men "feite offentlig lønninger"??
Sykepleierstudenter kan se fram til vikariater, ufrivillig deltid, middelmådige lønninger og null status.
Jeg skyr helseverket; delvis pga dødelig fare ved inkompetanse, delvis pga behandling etter stykkprismetoden der du ikke blir utskrevet før de har tjent inn alle pengene de kan hente på å ta prøver og undersøkelser. Du skal være sterk og frisk eller ha dyktige omsorgspersoner for å overleve et opphold i norske sykehus! Jeg antar at "feilbehandling i sykehus" snart blir en av de vanligste dødsårsaker i Norge. Når vi har en tidligere krigsminister som blir helseminister forteller det bare at statsråd er det eneste yrke som ikke krever kompetanse!
Til Tor G. Syvertsen: I utdanningen min (går medisin et sted i Norge), er fokus faktisk på hvilke undersøkelser du skal velge når, og hvilke undersøkelser som er unyttige. Alle undersøkelser skal i prinsippet utføres på indikasjon, du skal altså ha en grunn for å gjøre dem. Problemet er vel heller det motsatte, at pasienter som kunne trengt det noen ekstra dager blir skrevet ut en dag eller to for tidlig, eller rett før helgen (til en overarbeidet hjemmetjeneste), for at sykehuset skal holde budsjettet sitt...
En annen ting er at man som pasient gjerne får raskere (ikke nødvendigvis bedre) hvis man er oppegående, kunnskapsrik og kan argumentere for seg (og mase), enn en som ikke er så aktiv på egne vegne.
Såh, helsevesenet har sine problemer, om ikke akkurat dem du skisserer her.
