Vraket av velgerne – får toppverv
SV-listas Knut Ulsrud ble strøket av velgerne og kom derfor ikke inn i Studentparlamentet ved UiO. Likevel ligger han an til å få en toppstilling i parlamentets arbeidsutvalg.
«Dette er ikke noe problem. Det viktigste er at vi får inn dyktige folk.» Torkil Vederhus, nåværende studentrepresentant i universitetsstyret
I midten av april var valgresultatet for Studentparlamentet (SP) ved Universitetet i Oslo (UiO) klart. Nå forhandler de ulike listene om hvem som skal få de fem heltidsstillingene som tillitsvalgte i parlamentets arbeidsutvalg (AU).
Etter hva Universitas kjenner til, skal fire av fem plasser være klare. Knut Ulsrud er en av de fire sikre, innstilt som en av representantene i universitetsstyret. Det endelige resultatet blir først klart 25. mai.
– Har tillit Ulsrud stilte som listetopp for SV-lista, men etter valget ble han skjøvet ned på lista av velgerne, og kom derfor ikke inn blant SV-listas tre kandidater i SP. Likevel ligger han altså an til å få vervet i universitetsstyret, som regnes for å være en av de viktigste posisjonene i AU.
– Det står veldig klart og tydelig på hjemmesidene til Studentparlamentet at man ikke trenger å være valgt inn for å sitte i arbeidsutvalget. Jeg har tillit blant SV-lista og de andre listene, sier Knut Ulsrud.
– Har du studentene og velgernes tillit? -- SV-lista fikk cirka 400 stemmer, og jeg har fått 22 strykninger. Ettersom jeg var forhåndskumulert, betyr det at jeg har blitt strøket av elleve av 400 personer. Jeg har tillit i egen liste, og føler også at jeg har tillit blant velgerne, sier Ulsrud.
– Tas det hensyn til valgresultatet når viktige posisjoner fordeles i SP? -- Man får representanter ut fra stemmetall, og sammensetningen av AU reflekterer stemmetallet i SP. Det var aldri aktuelt for SV-lista å stille med en av de tre som ble valgt inn i SP, i følge Ulsrud. -- Listene må stille med de kandidatene som er motiverte og har erfaring. For vår del var det ikke aktuelt for noen av de andre kandidatene å stille.
– Uproblematisk valgordning
Nåværende universitetsstyrerepresentant Torkil Vederhus er med i forhandlingene om hvem som skal få hvilke verv i det nye AU. Han mener dagens valgordning er uproblematisk.
– Dette er ikke noe problem. Det viktigste er at vi får inn dyktige folk.
– Hva tenker du om at en kandidat som velgerne ikke ønsker skal få en av de viktigste stillingene i AU? -- Jeg tenker at han er kvalifisert. Jeg går ikke med på at han ikke har fått tillit.
– Hvorfor ikke? -- De som står som listetopper vil ofte dyttes ned av velgerne, og det skal mye til for at man blir stående på toppen etter valget. Dette gjelder også flere av toppkandidatene til andre lister. Vederhus erkjenner at dagens valgordning kan se merkelig ut, men står fast på at listevalg er den beste løsningen for UiO. -- Listevalgene sørger for å få gode folk inn, da listene har flere kandidater enn man for eksempel ville fått ved et direktevalg.
Lange forhandlinger
Knut Ulsrud vil etter all sannsynlighet få følge med Stian Skaalbones fra Venstrealliansen som leder, Jørgen Traasdahl fra Sosialdemokratene som studie- og forskningsansvarlig, og Chloé Beate Steen fra Realistlista som internasjonalt ansvarlig.
Det er fremdeles usikkert hvem som vil få den andre plassen i universitetsstyret, men regelverket sier at dette må være en kvinnelig representant. Resultatet blir offentliggjort neste onsdag.
Simen Tallaksen • Hans Hval (foto)Fakta
- Består av fem tillitsvalgte som på heltid skal kjempe for studentens interesser.
- Stillingene i arbeidsutvalget er lønnet med omtrent 230 000 kroner i året, og man blir valgt inn for ett år av gangen.
- Det er listene selv som fordeler vervene i arbeidsutvalget gjennom forhandlinger. Studentenes stemmer og listenes størrelse ligger til grunn for forhandlingene, men er ikke avgjørende for det endelige resultatet.
- Alle kandidatene som stiller til verv må gjennom en «grilling» av de andre listene.
31 kommentarer
– Det står veldig klart og tydelig på hjemmesidene til Studentparlamentet at man ikke trenger å være valgt inn for å sitte i arbeidsutvalget. Jeg har tillit blant SV-lista og de andre listene, sier Knut Ulsrud.
Jasså, gitt, så det står i reglementet? Kanskje på tide å forandre reglementet, eller har maktarrogansen nådd høyder der det ikke lenger er behov for en demokratisk fasade?
-- SV-lista fikk cirka 400 stemmer, og jeg har fått 22 strykninger. Ettersom jeg var forhåndskumulert, betyr det at jeg har blitt strøket av elleve av 400 personer. Jeg har tillit i egen liste, og føler også at jeg har tillit blant velgerne, sier Ulsrud.
Tillit blant velgerne? Reality check: Hvor mange prosent av den totale velgermassen utgjør 400 stemmer? Sånn ca. 1,5 prosent?
Vederhus erkjenner at dagens valgordning kan se merkelig ut, men står fast på at listevalg er den beste løsningen for UiO.
Makta rår (og legger ikke engang skjul på det), men valgordningen er den verst tenkelige i et lite "samfunn" som UiO. Det beste ville vært å fjerne hele Studentparlamentet, og overlate de makthungrige til sine respektive ungdomspartier. Det nest beste ville være å fjerne partivesenet. Da ville nok rekrutteringen av helt andre mennesketyper også ordnet seg.
Studentenes stemmer og listenes størrelse ligger til grunn for forhandlingene, men er ikke avgjørende for det endelige resultatet.
Studentenes stemmer er i stor grad avgjørende, men siden det er åtte lister må man faktisk forhandle for å komme frem til hvilke fem personer som skal sitte i arbeidsutvalget. Ingen liste har noe flertall alene.
Fra studentparlamentets arbeidsutvalgs regelsamling:
§ 2–1 Studentparlamentsmøter. Studentparlamentets Arbeidsutvalg skal fremme saker for Studentparlamentet og står fritt til å innstille i saker som skal behandles på Studentparlamentsmøter. [...] § 2–3 Habilitet. I enhver sak som behandles av Studentparlamentets Arbeidsutvalg skal det tas hensyn til forvaltningslovens regler om habilitet.
Ut ifra dette og informasjonen i artikkelen levnes det, så langt jeg kan se, lite rom for at et medlem i arbeidsutvalget kan påvirke prosessene på en udemokratisk måte. Det virker med andre ord ikke som om det er et problem at Ulsrud får denne plassen til tross for at han ifølge Universitas svært overdrevene tittel ble "Vraket av velgerne". I dette utvalget er det kanskje viktigere at en er dyktig på oppgavene det er snakk om enn at vedkommende har full støtte blandt velgerne, da de demokratiske interesser blir ivaretatt gjennom valget Studentparlamentet.
Er denne vurderingen ikke korrekt?
Jeg oppfatter Arbeidsutvalget som en "regjering" utgått fra Studentparlamentet. Er dette riktig oppfattet?
Helt riktig. Men i Norge er det ikke noko krav at regjeringsmedlemmer må være stortingsrepresentanter.
Dette er en katastrofe. Jeg stemte i SP-valget siden jeg ble lurt av Aksel Sterri og de andre pampene til å tro at min stemme teller... Men dette tyder jo på at Sterri og Vederhus og co bare er noen maktkåte løgnere. Hvordan i helvete går det ann å ha et reglement hvor en makttaper blir sittende i ledelsen? FY FAEN alle dere studentpolitikere fortjener juling!
Men i Norge er det ikke noko krav at regjeringsmedlemmer må være stortingsrepresentanter.
Men i "voksenpolitikken" er det vel sjelden at en som ikke ble valgt inn på Stortinget blir minister...
Det ble foreslått en regelendring for noen år siden som hadde fikset på dette. Der sto det at bare folk som var valgt inn i SP kunne velges til AU, nettopp for å gi valgresultatet mer makt over personsammensetningen. Nå er det stort sett avgjort på forhånd uansett.
Førstegangsvelger: Som sagt så teller stemmen din. En stemme på f.eks. Venstrealliansen gir større sannsynlighet for at Venstrealliansen får de folka de vil ha inn i Arbeidsutvalget.
Basert på valgresultatet har for eksempel Venstrealliansen og Sosialdemokratene mulighet til å bestemme to av plassene i Arbeidsutvalget hvis de samarbeider.
Heldigvis er det slik at egnethet og sammensetning er viktig for alle listene når man skal sette sammen AU. Derfor intervjuer alle listene alle kandidatene grundig etter valgresultatet, for å finne ut hvem de støtter. Derfor er ikke Arbeidsutvalget gitt med en gang etter valgresultatet har kommet.
Bra at egnethet er viktig når man velger AU, men er det ikke den vurderingen velgerne har gjort når de stryker folk? Hva er vitsen med strykinger og kummuleringer hvis alt uansett blir avgjort etter en runde i 10 etasjer? Hva er vitsen med en rangering på listene når den åpenbart ikke betyr noe annet enn for hvem som skal møte i SP. Der møter jo representantene uansett ikke opp...
Husker en gang man valgte folk til parlamentet, og så valgte parlamentet noen av disse inn i AU. Da var det jommen meg noen som var sure fordi en "fjernetfolk fra parlamentet", og slapp inn varaer en ikke hadde stemt på.
Noen blir visst aldri fornøyd...
Anders: Siste først, de aller fleste representantene møter opp, dessverre har noen lister vært dårlige på dette. Der har velgerne helt klart makt til å gi disse listene mindre tillit.
Så til essensen: Det er åpenbart at strykninger og kumuleringer burde ha noe å si for valget. Det har jeg også jobbet for i min liste ved at vi har stilt med flere forhåndskumulerte kandidater enn plasser vi fikk i Studentparlamentet forrige valg. Valgstatistikken viser også at de som stemmer på Realistlista nok er mer aktive i å gjøre slike endringer enn andre stemmegivere.
Ikke alle listene har flere forhåndskumulerte kandidater enn plasser de får i Studentparlamentet. Dermed er alle de forhåndskumulerte kandidatene garantert plass i Studentparlamentet, med mindre over halvparten av stemmegiverne stryker dem. Dette gjør at av de ti kandidatene som ble strøket mest i årets valg kom syv inn i Studentparlamentet.
De tre som ikke kom inn var fra Realistlista, Blå liste og Sosialdemokratene. Knut Ulsrud var på 28. plass i antall strykninger. Det er nest færrest av de som er nevnt i artikkelen som kandidater til Arbeidsutvalget, Chloé Steen er rett etter Knut på 29. plass.
Som jeg nevner i artikkelen er det også slik at de som står øverst på lista nesten alltid blir strøket mest. Realistlista er den eneste lista hvor dette ikke er tilfellet i år. Jeg tror grunnen til dette igjen er valgteknisk: Hvis man har en kandidat man vil putte øverst på lista, så bytter man den ut med den øverste. Dermed forsvinner førstekandidaten ut ofte nok til at det gir store utslag i valg hvor det er få som gjør endringer på listene.
Nå bør man selvfølgelig ikke bare se på strykninger isolert, men også ta med hvor mange ganger en kandidat er kumulert. Da er det to forhåndskumulerte kandidater som kommer dårligst ut. Men ingen av dem heter Knut Ulsrud, de er fra hhv. Realistlista og Venstrealliansen. Med sine seks kumuleringer og 22 strykninger er det femti folk som kommer dårligere ut enn Knut i denne sammenhengen, deriblant mange av de som kom inn i Studentparlamentet.
Håper dette gir litt mer innsikt i hvorfor jeg ikke mener det er et problem at Knut kommer inn i Arbeidsutvalget.
Et av de viktigste grepene for å få gjort dette mindre kaotisk er nok å fjerne kravet om at det må være minst 28 navn(inkl. forhåndskumulerte) på hver liste. Da slipper vi at listene fylles opp med folk som ikke vil inn i Studentparlamentet, men som blir kumulert av venner og kjente til fordel for de som faktisk stiller.
Andre innspill tas imot med takk!
Dermed er alle de forhåndskumulerte kandidatene garantert plass i Studentparlamentet, med mindre over halvparten av stemmegiverne stryker dem.
Så Venstrealliansen fikk ikke mer enn 44 stemmer?
Du ble jo strøket 22 ganger og sier at halvparten må stryke en for at en ikke skal få plass.
Det er jo helt sykt at en kan påstå at en er demokratisk valgt når en ikke har mer stemmer enn vennekretsen til de som står på listene!
Forresten er grunnen til at øverste kandidat blir strøket oftest er fordi det er mange som konsekvent stryker øverste kandidat for å unngå at makten skal gå til de profesjonelle politikerne. De ønskes ikke å bli representert av dem.
På nettet går det faktisk flere oppfordringer om akkurat dette og mange følger dem for å bli kvitt yrkespolitikerne.
Problemet er jo bare at dere i studentparlamentet (som er mer som et kommunestyre hvor medlemmene som sitter der er valgt og ikke regjeringen) omgår slikt på en udemokratisk måte fordi maktmenneskene skal ha sine posisjoner uansett.
Knut Ulsrud er på SV-lista. De hadde fire forhåndskumulerte plasser og fikk inn tre representanter. Knut, som sto øverst i utgangspunktet, røk ut.
Kan godt være at noen konsekvent stryker øverste kandidat fordi de ikke stoler på at medlemmene til lista de stemmer på klarer å prioritere riktig. Det er i så fall ikke veldig mange, og Knut er langt fra den minst populære av førstekandidatene eller blant de som er aktuelle for arbeidsutvalget.
Det er jo helt sykt at en kan påstå at en er demokratisk valgt når en ikke har mer stemmer enn vennekretsen til de som står på listene!
I tillegg kommer, naturligvis, det ekstremt ubehagelige faktum at valgdeltagelsen er lavere enn hos Gadafi, og at studentpolitikk-nomenklaturaen ikke en gang klarer å respektere de få som faktisk gidder å stemme. Jeg fatter ikke at noen med respekt for seg selv (og dem de "representerer") kan kalle dette demokratisk. Hele studentparlamentet er en parodi. Earth calling!
Så Venstrealliansen fikk ikke mer enn 44 stemmer?
Jo, Venstrealliansen fikk 769 stemmer, jevnfør valgresultatet.
Vederhus er valgt på en liste som tradisjonelt har vært i opposisjon til listevalg, men presiserer likevel at han mener listevalg er best for SP. Vil Vederhus vurdere sin stilling på bakgrunn av dette?
Både Studentparlamentet, Velferdstinget og Stortinget praktiserer plassfratredelse for medlemmer av arbeidsutvalg/regjering. Dermed er AU-medlemmene per definisjon ikke medlemmer av organet. Det skjer også i voksenpolitikken at statsråder heller ikke er valgt inn på Stortinget; per i dag er 12 av 20 statsråder valgt inn på Stortinget.
Det skjer også i voksenpolitikken at statsråder heller ikke er valgt inn på Stortinget; per i dag er 12 av 20 statsråder valgt inn på Stortinget.
Men i "voksenpolitikken" har det vel ikke skjedd at en som ble vraket på Stortinget blir minister...?
Norge har hatt Statsministre som ikke har sittet på Stortinget, og ved valget i 2005 var Bondevik KrF sin Statsministerkandidat selv om han ikke stod på listen til KrF i noe fylke. Jeg mener dette ikke er bra, men ville bare bekrefte at det har skjedd i "voksenpolitikken" som du sier.
Norge har hatt Statsministre som ikke har sittet på Stortinget, og ved valget i 2005 var Bondevik KrF sin Statsministerkandidat selv om han ikke stod på listen til KrF i noe fylke. Jeg mener dette ikke er bra, men ville bare bekrefte at det har skjedd i "voksenpolitikken" som du sier.
Så Bondevik var altså statsminister uten å ha blitt valgt til stortinget? Eller bare kandidat?
Det har vel ikke vært en statsminister siden før unionen gikk i oppløsning som ikke også var valgt til stortinget?
Jan: Bondevik tok ikke gjenvalg til Stortinget når han stilte som statsministerkandidat i 2005. Altså er det du påstår feil.SNL: "Bondevik stilte ikke til gjenvalg som stortingsrepresentant i 2005".
Hva med å faktasjekke før du kommer med bastante utsagn?
Bondevik tok ikke gjenvalg til Stortinget når han stilte som statsministerkandidat i 2005.
"Tok ikke gjenvalg" er ikke det samme som å bli vraket. Det er det som er problemstillingen her: Kan noen komme med eksempler på at en som har blitt vraket i et stortingsvalg i etterkant har blitt minister?
Denne artikkelen demonstrerer tydelig at studentdemokratiet er en bløff. Det later ikke til å affisere mannen på bildet.
Wang: Nå må du slappe av litt med sammenligningen av Stortinget og regjeringen versus Studentparlamentet og arbeidsutvalget.
Det er ikke en god analogi, i og med at det skal ytterst mye til å bli "vraket" i stortingsvalg. I disse valgene må man ha blitt strøket av over halvparten av velgerne for å synke på lista, det er ikke tilfellet i valget til Studentparlamentet.
Hvis du insisterer på å sammenligne, er systemet som ligger til grunn for til studentparlamentsvalgene faktisk mer demokratisk enn stortingsvalg, i den forstand at velgerne faktisk står friere til å endre listene.
Om valgene til AU er demokratiske er en annen sak. Hvilken alternativ ordning ønsker du deg? Direktevalg?
Wang: Nå må du slappe av litt med sammenligningen av Stortinget og regjeringen versus Studentparlamentet og arbeidsutvalget.
Helt enig, om noe burde en sammenligne dette med hvordan et kommunestyre blir valgt.
Er det vanlig der at de som sitter i kommunestyrene eller byråd landet rundt selv har blitt vraket av velgerne eller ikke valgt inn?
Mange ordførere rundt om som ikke ble valgt engang?
Nå må du slappe av litt med sammenligningen av Stortinget og regjeringen versus Studentparlamentet og arbeidsutvalget.
Jeg er ikke den eneste som har dratt den parallellen i denne debatten (se over). For de fleste av oss framstår "AU" og annen studentbyråkratisk komitevirksomhet nokså diffust. Det blir liksom litt mer forståelig når man "oversetter" begrepene til normal- eller "voksen"-politikken. Alle forstår at AU ikke er identisk med en regjering utgått fra Stortinget.
Hvis du insisterer på å sammenligne, er systemet som ligger til grunn for til studentparlamentsvalgene faktisk mer demokratisk enn stortingsvalg, i den forstand at velgerne faktisk står friere til å endre listene.
Det høres ut som et forsøk på en syltynn legitimering av begrepet "demokratisk". Den lave valgdeltagelsen er i seg selv nok til å erklære dette systemet for disket.
Om valgene til AU er demokratiske er en annen sak. Hvilken alternativ ordning ønsker du deg? Direktevalg?
Direkte demokrati er den eneste troverdige varianten i et lite "bygdesamfunn" som f.eks. UiO. Totalt unødvendig med representativt demokrati for en så liten "befolkning". Spesielt med tanke på at systemet åpenbart ikke fungerer (lav valgdeltagelse, manglende engasjement på grunnplanet osv).
Men i "voksenpolitikken" har det vel ikke skjedd at en som ble vraket på Stortinget blir minister...?
Det skjer stadig vekk. Heide Grande Røys til dømes.
SV-lista stilte i år med fire forhåndskumulerte toppkandidater. Dersom nå alle hadde levert urettede stemmesedler, ville da alle disse kandidatene ha like mange stemmer. Knut Ulsrud ville isåfall blitt valgt inn fordi han stod først på listen. Med 413 SV-lista-stemmer, ville isåfall hver av toppkandidatene fått 826 personstemmer. I det aktuelle tilfellet var det 834, 826 og 820 til de tre andre toppkandidatene, og 810 til Ulsrud, altså effektivt 16 strykninger, men i realiteten noen flere, som nulles av velgerkumuleringer. I realiteten hadde mange av disse strøket alle toppkandidatene, og Ulsrud hadde få velgerkumuleringer.
Hadde dette vært stortingsvalg, hadde det vært andre regler, som Sanders forklarer, og disse rettingene hadde ikke vært nok til å endre rekkefølgen i stortingsvalg.
En annen ting er at utfallet uansett hadde blitt det samme: Hvis Ulsrud hadde blitt valgt inn og fått AU-plass, hadde han måttet avgi stemmeretten sin til nestemann på SV-lista.
Ja, da er vel alt i sin skjønneste orden, skulle jeg tro... Sånn går nu dagan... i demokratiet UiO...
Fint å se at Studentparlamentet tar opp igjen den gamle uvanen med å premiere grov inkompetanse
Hvor finner dere disse resultatene med antall stemmer?













