; "<b>KVINNEDOMINANS:</b> Kjønnsubalansen på forelesningen i ergoterapi på Høgskolen i Oslo denne uken er betegnende for mange studier i dag. Kvinnene er i flertall.")
KVINNEDOMINANS: Kjønnsubalansen på forelesningen i ergoterapi på Høgskolen i Oslo denne uken er betegnende for mange studier i dag. Kvinnene er i flertall.
Derfor taper gutta
Ferske tall viser at under halvparten av de mannlige studentene hadde full studieprogresjon i fjor.
Menn taper i forhold til kvinnene på mange fronter. Hva er galt med den mannlige studenten?
«Dersom man får mer status av å steile på moped heller enn å være flink i matte, så vil gutter prioritere mopeden.» Leif Edward Ottesen Kennair, psykolog og leder for Psykologisk institutt ved NTNU
– Det er et tydelig tegn helt fra ungdomsskolen, menn faller i større grad fra videre utdanning. Noe av forklaringen kan være at kvinner er mer pliktoppfyllende og systematiske, sier Arne Mastekaasa, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.
Menn produserer langt færre studiepoeng enn sine medstudiner, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå. Kun 49,4 prosent av landets mannlige studenter produserte 60 studiepoeng eller mer i fjor. Det tilsvarende tallet for kvinnene er 55,1 prosent. Tallene føyer seg inn i en lang rekke av ulike tegn som viser at gutta havner bak jentene: Menn stryker mest, de bruker for lang tid på studiene, og flere av dem faller fra.
Kvinneyrker krever utdanning
– Kvinner er flinkere til å studere på egenhånd, og trenger nok oftere mindre oppfølging. Menn tenker kanskje også i større grad at de kan klare seg i arbeidslivet uten utdanning, mener Mastekaasa.
Elisabeth Hovdhaugen er forsker innen høyere utdanning ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Hun mener kjønnssituasjonen i høyere utdanning henger sammen med det kjønnsdelte arbeidsmarkedet her til lands.
– Yrker som sykepleier og sosionom, der det er flest kvinner, krever høyere utdanning. Tilsvarende gjelder ikke for typiske mannlige yrker: det er mulig å bli både rørlegger og brannmann uten å ta veien innom høyskole eller universitet, sier hun.
Dette gjenspeiler seg i opptakene til høyere utdanning: 60 prosent av nye studenter er kvinner. Strykprosenten er heller ikke lystig lesning for mennene: I 2010 strøk 34 prosent flere mannlige enn kvinnelige studenter på eksamen. Hovdhaugen mener forklaringen er enkel.
– Menn er overrepresentert innen realfag, og i disse fagene er strykprosenten generelt høy. Innen humaniora, der jenter dominerer, er strykprosenten langt lavere, forklarer hun.
Menn blir professorer
Gutta dropper altså oftere studiene, og stryker mer enn jentene. På toppen av utdanningspyramiden er imidlertid mannfolka suverene. Nesten fire av fem professorer er menn. Selv om de i utgangspunktet er i undertall.
– I arbeidslivet kommer kvinner ofte i en familiesituasjon som gjør at de satser mindre på karrieren. Kvinner velger gjerne å prioritere annerledes, og kan tape i konkurransen med menn, selv når disse har dårligere utdannelse, mener Mastekaasa.
Han viser til at menn ofte er overrepresentert både blant dem som får de aller dårligste og de aller beste karakterene.
– Det er en velkjent sak at det er større variasjon blant menn, en overrepresentasjon i det ekstreme i begge ender av skalaen. Om dette skyldes sosialisering eller biologiske forskjeller, vet vi ikke, sier Mastekaasa.
Testosteroneffekten
Leif Edward Ottesen Kennair, psykolog og leder for Psykologisk institutt ved NTNU, peker på én åpenbar forskjell mellom menn og kvinner: Testosteron.
– Testosteron er en stor belastning for menn. Det gjør oss mindre immune mot sykdommer, og vi dør tidligere. Samtidig øker det sannsynligheten for konkurranseorientert atferd.
– Men hvordan virker dette inn på utdanning?
– Status. I omtrent alle samfunn rundt om i verden så finner man at det er mennene som er mest status- og materielt orientert i sin livsførsel. Topp-prestasjoner innen akademia er gjerne knyttet opp til konkurransementaliteten. Men hvilken status har lavere grads utdanning i samfunnet i dag? spør Kennair.
Han forteller om alle klassekameratene som dro til Nordsjøen for å gjøre seg feite heller enn å starte en mindre lønnsom studietilværelse.
– Dersom man får mer status av å steile på moped heller enn å være flink i matte, så vil gutter prioritere mopeden.
– Er menn virkelig så enkle?
– Altså. Det blir selvfølgelig helt feil å konkludere med at det er biologien som bestemmer om man blir professor. Det må presiseres at forskjellene innad i kjønnene er mye større enn forskjellen mellom kjønnene. Men det finnes småforskjeller også mellom kjønnene, som gir storutslag på gruppenivå, og som kan være en av forklaringene til skjevheten vi ser mellom gutter og jenter, forklarer Kennair.
Hans J. Skjong • Øyvind Gallefoss • Hans Hval (illustrasjonsfoto) (foto)Fakta
- Strykprosent perioden 2004-2010:
- Avlagte studiepoeng studieåret 2009-2010:
- Opptak på studier (antall (tusen):
- Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)
10 kommentarer
– Menn er overrepresentert innen realfag, og i disse fagene er strykprosenten generelt høy. Innen humaniora, der jenter dominerer, er strykprosenten langt lavere, forklarer hun.
Samtidig er arbeidsinnsatsen innen realfag generelt høy og arbeidsinnsatsen innenfor humaniora generelt lav. Jeg tror ikke det er menn som er dumme, men at pensum på den ene av disse to fagretningene er langt mindre krevende enn den andre...
Samtidig er arbeidsinnsatsen innen realfag generelt høy og arbeidsinnsatsen innenfor humaniora generelt lav. Jeg tror ikke det er menn som er dumme, men at pensum på den ene av disse to fagretningene er langt mindre krevende enn den andre...
Vekk meg når du har kommet med dokumentasjon på dine løse påstander. Pensum i humaniora-fag er som regel langt mer omfattende enn i realfagene. Arbeidsinnsatsen er varierende innenfor alle fagretninger - det går på individet, ikke faget.
Tja, det kan kanskje være så enkelt at hele samfunnet er lagt opp for å tilrettelegge for "diskriminerte" jenter/kvinner? Selv måtte jeg som bidragsyter (=mann) avbryte universitetsutdannelse etter samlivbrudd. Såkalte "alenemødre" får betalt utdannelsen, samtidig som det lønner seg stønadsmessig for dem å hindre kontakt mellom barn og far. Likestillingslandet Norge? Yeah right...
Fra en som har studert begge deler: Humaniora = mye, realfag = (tildels) vanskelig.
Dvs realfag krever mye mer forståelse på et lavere nivå (du kommer ikke mye over D/C uten forståelse på realfag), mens på humaniora går det flotters med C (og delvis B) med oppgulp og kvasi-diskusjoner. Såklart, A henger høyt der også, men dog. Jeg jobbet veldig mye mer både i tid og innsats for en C i 15 stp kjemi (nå er ikke jeg veldig god i kjemi, det skal sies), enn jeg gjorde for en B i 15 poeng hum. Ja, pensum i hum. er ofte større, men krever bare lesing og husking, mens pensum i realfag nok er mindre i antall sider, men krever lesing, husking og forståelse.
(skal sies at min erfaring med dette baserer seg på lavere grads emner, har studert både hum. og realfag).
Kvalitetsreformen flyttet "kvinneskolen" opp på universitetsnivå. Norsk skole på grunnskolenivå har rundt 80-90% kvinnelige lærere. Akademia,teori og skole sosialiseres unge gutter til å forstå som et kvinnesyssel.
Guttenes naturlige atferd = Problematferd.
Jentenes naturlige atferd = Ønsket oppførsel.
Jeg har arbeidet lenge nok i skoleverket til å se hvordan dette er en strukturell utvikling hvor guttene taper for hvert år som går. Frafallet i VGS er det guttene som står for.
Når jeg tok PPU hadde vi forelesninger om hvordan lærebøkene og undervisningsopplegg i dag tok utgangspunkt i hvordan kvinner arbeidet og kognitivt bearbeider materialet. Gutter lærer faktisk vanskeligere av bøkene vi har i skolen enn jentene. De har med andre ord bare bakdeler og ingen fordeler.
Samtidig er reformene som kvalitetsreformen med i et stadig prosjekt av dessertgenerasjonen (de over 45) som gjør alt de kan for å trekke opp stigen bak seg.
Hvor de hadde frihet under ansvar skal dagens studenter testes intensivt uten noe særlig mål og mening annet enn å nåløyet mindre for alle.
I dag vil studenten som er dyktig og som kunne fritt disponere sin tid og som kunne gå opp til muntlig og skriftlig eksamen og komme ut med toppkarakter falle gjennom fordi tiden er alt disponert på høyere hold for han.
Den samme generasjonen sørger for at stillinger de selv kunne gå inn i er stengt for de med tilsvarende alder, utdanning og erfaring i dag. Kravene er høyere for å gi inntrykk av at de selv var dyktigere.
Jeg har vært vitne til dette andre steder også. Ved NTNU trakk studenter med 2 i snitt stigen opp bak seg ved å innføre karakterkrav til studiet de selv kom inn på og gikk på for å få studiet til å se vanskeligere ut for sine fremtidige arbeidsgivere.
Vekk meg når du har kommet med dokumentasjon på dine løse påstander. Pensum i humaniora-fag er som regel langt mer omfattende enn i realfagene. Arbeidsinnsatsen er varierende innenfor alle fagretninger - det går på individet, ikke faget.
He he, når skal humaniora fjotter skjønne at de kaster bort tiden på lett vekter fag selv spedbarn kan mestre fullt ut? Humaniora tilbys som studie i dag bare fordi det er politisk korrekt å gjøre det. Realfag er vanskelig, tøft og vil gi stor respekt.
He he, når skal humaniora fjotter skjønne at de kaster bort tiden på lett vekter fag selv spedbarn kan mestre fullt ut? Humaniora tilbys som studie i dag bare fordi det er politisk korrekt å gjøre det. Realfag er vanskelig, tøft og vil gi stor respekt.
Om det er så lett hvorfor kommer godt voksne ingeniører, fysikere og andre realfagsutdannede med gjerne hovedfag og mastergrad til kort når de plutselig en dag bestemmer seg for å studere historie?
Når jeg begynte på studiet mitt var det flere med hovedfag innen realfagene som hadde interesse for historie og studerte dette senere i livet eller etter endt hovedfag (kanskje for å få bedre jobbmuligheter i skoleverket?).
Fellesnevner for de fleste var at de hadde større problemer med faget enn de fleste studenter rett fra VGS. Mange slet veldig med kvalifiseringsoppgaver, og jeg husker på mitt første semester at en på min gruppe sluttet når han ikke klarte å stå på disse oppgavene. Samme person hadde skrytt over hvor enkelt dette skulle bli og hans hovedfag i fysikk til de yngste studentene.
På forelesninger og grupper har jeg sett de samme bastant stille spørsmål fordi de mener at det er bare riktig og galt svar. De fleste viser bare at de ikke mestrer og forstår argumentasjonene, tolkningene og mer, alt blir bare årstall for dem.
Jeg tror ikke alle er klar over at det er en vesenforskjell mellom fagene som ikke alle klarer å oppdage. Jeg tror ikke heller at alle klarer å mestre helt vidt forskjellige former å gjøre ting på. De som gjør det er dyktige uansett felt, men det er et lite mindretall av oss som klarer slikt.
I 2010 strøk 34 prosent flere mannlige enn kvinnelige studenter på eksamen. Hovdhaugen mener forklaringen er enkel. – Menn er overrepresentert innen realfag, og i disse fagene er strykprosenten generelt høy. Innen humaniora, der jenter dominerer, er strykprosenten langt lavere, forklarer hun.
Her er det journalisten som har gjort en dårlig jobb, og ikke stilt oppfølgingsspørsmål.
For det første: hva slags undersøkelse er det som viser at strykprosenten i humaniora er lav, og at den er høy i realfag? Er det for eksempel en årlig undersøkelse på landsbasis, som ser på alle landets høgskoler og universiteter? (minner om at det er mange høgskoler rundt om i landet med ingeniørtilbud til folk som knapt har 2-ere fra vgs). Eller er det en intern undersøkelse på UiO? Og om det er det siste: Er fakultetene sett under ett, eller er det noen fag som peker seg ut? Er det noen forskjeller på høgere og lavere grad?
Og er det noen forskjeller blant kjønnene? Er det prosentvis like mange kvinner og menn som stryker i de to fagfeltene? Eller er det forskjeller?
Og til ”maria helene” der oppe, så kan jeg opplyse at jeg selv også har studert både realfag og humaniora. For meg var det omvendt: Jeg tok realfagene lett , men slet mye mer med humaniora. Slike ting varierer nok fra person til person.
Realfag er vanskelig, tøft og vil gi stor respekt.
Realfag er ensporet og passer best for enkle sjeler/autister med anlegg for fordummende dikotomier. Realfag er matnyttig og har derfor høy anseelse i en utpreget pragmatisk kultur. Humaniora er primært for personer som har nådd et høyere mentalt/kognitivt utviklings-/refleksjonsnivå. Trofaste VG-lesere vil nok aldri forstå dette, derfor overlater vi realfagene til de sløveste knivene i skuffen.
Men seriøst, filosofien handler om teorier som er relatert til alle fagområdene, det er både både små ting som er vanskelige å forstå og store ting som er slitsomme å sette seg inn i.
Så det er faktisk filosofi som har den største fagpenisen.. eller mest episke lærdhetsvulvaen, alt etter som.
Det er det vi diskuterer, ikke sant?
