Colombianske studenter kjemper en hard kamp mot regjeringens privatiseringspolitikk. I mars ble en studentleder skutt og drept i sitt eget hjem.

2011-05-04

– Vi er alle redde for hva som kan skje oss, men vi ønsker å fortsette med å forsvare studenters rettigheter uansett.

Det sier colombianske Omar Matos, miljøingeniørstudent ved Universidad de Guajira i Guajira, og medlem av Colombias største studentorganisasjon, Asociacíon Colombiana de Estudiantes Universitarios (ACEU). Han og Yuri Guerrero, jusstudent ved Universidad Libre i Cucuta, besøkte nylig Oslo i regi av Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), for å informere om studenters situasjon i hjemlandet.

Studenter på terrorliste

Myndighetene i Colombia er blitt anklaget for samarbeid med ulovlige militsgrupper, og forskjellige studentgrupper er plassert på myndighetenes terrorliste. I mars ble Carlos Andrés Valencia, leder av det lokale ACEU-avsnittet i Medellin, skutt og drept i sitt eget hjem av en paramilitær gruppe.

– Han ble drept, rett og slett fordi han var leder, sier Matos.

Den 14. mars ble Valencia skutt tre ganger, og døde fem dager senere på sykehus av kulene som traff hodet hans.

Paramilitære grupper er offisielt forbudt i Colombia, men det hevdes fra flere hold at de samarbeider med folk i regjeringen både på nasjonalt og regionalt plan, noe regjeringen avviser. Gruppene brukes angivelig for å rette trusler mot studentene, for å skremme dem fra å ytre seg negativt mot myndighetene.

– Alle som tenker annerledes i Colombia i dag blir ansett som fiender av staten, og de lever farlig. Ulovlige paramilitære grupper får penger under bordet fra myndighetene og narkokartellene. De er de virkelige terroristene, sier Matos.

Demonstrerer mot privatisering

Presidenten i Colombia, Juan Manuel Santos, viderefører den nyliberale politikken til hans forgjenger Álvaro Uribe, og ønsker nå å privatisere de offentlige universitetene i landet. Det vil gjøre utdanning dyrere, og ytterligere utilgjengelig for fattige studenter.

Yuri Guerrero er bekymret for situasjonen for studenter i landet.

– Det finnes ikke garantier for å komme inn på universitetene, og enda mindre for å holde på plassen. Det er veldig vanskelig å få seg jobb ved siden av, og det finnes ingen støtteordninger for studenter. Jeg føler meg heldig som har foreldre som kan betale for studiene mine, sier hun.

Forslaget om privatisering har møtt stor motbør blant studenter og arbeiderklassen i Colombia, og 1. mai demonstrerte rundt én million mennesker i gatene. I hovedstaden Bogotá ble 30 demonstranter alvorlig skadet i møtet med politiet.

– Det er bevist at det ikke hjelper å gå gjennom parlamentet, vi må ty til demonstrasjoner for å bli hørt, sier Matos.

– Et av verdens farligste land

– Norske studenter har ingen forutsetninger for å forstå hvordan det er å drive opposisjonsvirksomhet i Colombia. Det er et av verdens farligste land å være journalist, studentleder, eller lignende, sier Jan Egeland, direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Egeland har ikke tro på at presidenten har direkte tilknytning med ulovlige militære grupper, men hevder tvert imot at Santos og hans stab jobber aktivt mot dem.

– Det er ingen som har grunn til å tro at presidenten er involvert. Det gikk rykter om at Uribe var involvert som guvernør, men det finnes ingen beviser mot ham som president. Likevel, i Colombia er det mange statlige institusjoner som kontrollerer seg selv, og noen av dem vil kunne godta involvering med de paramilitære, forklarer han.

Egeland har besøkt Colombia jevnlig de siste 30 årene, og påpeker at selv om Colombia fremdeles er et av verdens farligste land, er situasjonen kraftig forbedret de siste ti årene under presidentene Uribe og Santos.

– De fleste indikatorer peker i positiv retning. Landet er i økonomisk vekst, og sikkerheten i byene har økt. Samtidig er geriljaen blitt sterkt svekket, og antallet paramilitære er gått ned. Dette har gjort både Uribe og Santos svært populære blant middelklassen i Colombia, sier Egeland.

Han fastslår likevel at Colombia på ingen måte har løst problemene.

– Fortsatt blir tusener fordrevet fra sine hjem som følge av den væpnede konflikten, sier Egeland.

Øyvind Gallefoss • Bendik Løve • Ketil Blom (foto)