Idrettsstudenten «Jenny» trente åtte timer om dagen, og veide det samme som da hun var 14 år. Likevel ville hun bli tynnere.

2011-05-04

36 prosent av studentene ved Norges idrettshøgskole (NIH) mener at det å studere ved høyskolen kan utløse misnøye med egen kropp. Dette viser høyskolens læringsmiljøundersøkelse for 2010.

For kort tid tilbake var «Jenny» student ved NIH og idrettsutøver. Hun trente opptil åtte timer hver dag, og tvang seg selv gjennom strenge lavkarbodietter. En dag ville ikke kroppen mer.

– Det sa stopp, og jeg møtte veggen. Kroppen min ble plutselig helt paralysert. Jeg klarte ikke en gang å ta opp telefonen for å ringe noen. Jeg var utbrent og deprimert. Det var på tide å slutte på studiet, og flytte hjem, forteller hun.

«Jenny» er ikke hennes virkelige navn, men brukes for å anonymisere henne. Hun forteller om et studiemiljø med sterkt fokus på trening, kropp og utseende.

– Det var et sjokk å begynne på NIH. Alle var jo så trente! På NIH finnes en egen målestokk der du måler deg opp mot en del av befolkningen som er mye mer trent enn normalen. Dette kan føre til misnøye med egen kropp, sier hun.

– NIH gjør for lite

Runi Børresen, førstelektor på avdeling for lærerutdanningen ved Høgskolen i Buskerud og ekspert på spiseforstyrrelser, mener NIH burde gjøre mer for slike som «Jenny».

– NIH gjør for lite for å forebygge problemer relatert til kropp og vekt i dag. De burde få et større fokus på risikofaktorer, og være mer vare på å fange opp signaler blant egne studenter. De kunne blant annet ha tilbudt samtalegrupper, sier hun.

Børresen mener studiet kan medføre utseendepress.

– Vi ser mer og mer i idrett at det finnes et press på utseende og utseendefiksering. Dessuten vet vi vet at det er en overhyppighet av spiseproblemer i miljøer med sterkt fokus på kropp og ernæring. NIH er et slikt miljø, sier hun.

Jan Rosenvinge, professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø, tror at studiemiljøet ved høyskolen kan gjøre et dårlig selvbilde enda dårligere.

– Det er mange der ute som er misfornøyd med kroppen sin. Går man på NIH, der det kryr av veltrente folk, vil ikke kroppsmisnøyen nødvendigvis bli særlig mindre.

Kaloritelling

Studentene på NIH lærer mye om kosthold og ernæring. Under det ukelange kurset «Mat og vekt» registrerer studentene ved NIH næringsinnholdet i alt de spiser, og regner ut hvor mye energi de forbrenner.

Under studietiden passet «Jenny» på å ikke innta mer enn 1200 kalorier daglig. En normalvektig kvinne trenger opp mot 2000 kalorier.

– Jeg veide det samme som jeg gjorde da jeg var 14 år. For en gangs skyld var kroppen min akkurat slik jeg ønsket at den skulle være, sier hun.

«Jenny» valgte bevisst å ikke få i seg nok næring.

– Jeg fikk helt sjokk da jeg innså hvor mye vanlige folk spiste. Vi lærer mye om ernæring på NIH, men jeg har nok brukt kunnskapen jeg fikk på en feil måte, sier hun.

Gir ikke NIH skylda

Børresen tror at flere av studentene har et problematisk forhold til kropp før de søker seg inn på Idrettshøgskolen.

– For noen kan idrettsstudiet være en legitimering av egen selvopptatthet av kropp og vekt. Her kan du snakke så mye du vil om temaet uten at noen reagerer. Det er tross alt de som er opptatt av mat, kropp og vekt som blir rekruttert inn til NIH via idrettsmiljøet, sier hun.

«Jennys» historie bekrefter dette.

– Jeg hadde et spiseproblem før jeg begynte på NIH, og trente altfor mye. Jeg stod opp kvart over fem hver morgen for å trene, sier hun.

Da «Jenny» begynte på NIH, bestemte hun seg for å begynne med kroppsbygging.

– Jeg trente ekstremt mye styrke for å bli stor. Treningen gjorde meg så gira at jeg fikk søvnproblemer. Jeg trente for mye, spiste for lite og sov for lite, sier hun. «Jenny» mener hun ville blitt syk uavhengig av studievalg.

– Gjennom hele livet har jeg brukt trening for å slippe å tenke på ting. Å trene har vært en trøst for meg, men også det som gjorde meg syk. Jeg skal ikke legge skylda på NIH. Dette ville skjedd uansett hvor jeg var, men det er mulig studiet gjorde meg syk raskere, sier hun.

Børresen tror at noen tar skade av miljøet lettere enn andre.

– Noen tåler kanskje ikke å være i et slikt miljø hvor det stilles krav til utseende og kropp, og ville ikke opplevd å få det samme presset hvis de studerte en annen plass, sier hun.

Ingeborg Huse Amundsen • Ketil Blom (foto)

Rektor ved NIH Sigmund Loland mener skolen er over gjennomsnittlig godt rustet for å takle utseendepress og kroppsfokus.

2011-05-04

– Vi tar dette veldig alvorlig, og skal se nøye på det, sier NIH-rektor Sigmund Loland om tallene i undersøkelsen.

Han mener at NIH hjelper dem som sliter med spiseforstyrrelser.

– Vi er mer beredt på å ta i mot studenter med problemer knyttet til kropp og utseende enn mange andre skoler. Her forsker vi på området, og underviser i det. Det ligger i vårt utdanningsløp, sier han.

Risikosone

Loland påpeker at mange av studentene er opptatt av mat, helse og kropp. Noen ganger kan engasjementet tippe over.

– De er i et felt hvor det er en risiko for at slike problemer oppstår. Likevel tror jeg bevissthetsnivået er høyere ved NIH enn andre plasser, nettopp fordi vi vet mye om temaet, sier han.

Må stå fram

I dag er ikke Loland sikker på hva skolen kunne ha gjort annerledes.

– Vi kunne kanskje ha undervist mer i spiseproblemer og ernæring fra dag en, men hvordan gjør du dette uten å skape for stor oppmerksomhet på tema? Jo mer du snakker om diagnoser og kaloritelling, jo mer usunt fokus kan du skape. For at vi skal kunne fange opp dette, må studentene stå fram med misnøyen og problemene sine, sier han.