Norges idretthøgskole, som i 2009 mottok likestillingsprisen, ser nå en nedgang i kvinneandelen. Høyskolen ser alvorlig på saken.

2011-04-06

– Jeg visste at det ikke kom til å være mange jenter her, men jeg trodde i alle fall det ville være fem-seks stykker. Ikke meg og én til, sier Henriette Brynsett.

Hun er én av to kvinner ved Norges idrettshøgskole (NIH) som tar spesialiseringsstudiet «Trenerrollen», det studiet ved høyskolen som har lavest andel kvinner.

I 2009 vant Idrettshøgskolen Kunnskapsdepartementets likestillingspris. Med prisen fulgte en premiepott på to millioner kroner øremerket likestilling. Likevel har den totale kvinneandelen ved høyskolen gått ned fra 44 prosent i 2009 til 40 prosent i 2010.

Ikke fornøyd

Brynsett forteller at det var like før hun ble den eneste kvinnelige studenten på spesialiseringen. Nå er hun glad hun ikke er alene. Hun spesialiserer seg innenfor fotball, og det er tydelig at hun er en av gutta på banen.

– Der er jo press på å være på samme nivå som gutta, og det kan være skummelt å skulle trene med en gjeng med bare gutter, men vi lærer mye av hverandre, sier hun.

Ledelsen ved NIH er ikke fornøyd med tallene som nå er blitt presentert da noen av studieretningene har svært dårlig kjønnsfordeling.

– Studier som trenerstudiet har svært lav kvinneandel. Grunnstudiet vårt, altså første året på bachelor, har også for lav kvinneandel, den er nede på 32 prosent. Det er vi ikke fornøyde med, forteller rektor ved NIH, Sigmund Loland.

Mannsdominert kultur

«Trenerrollen» har lenge vært en mannsdominert spesialisering på NIH, men den har også vært mannsdominert i arbeidslivet generelt.

– Når det gjelder trenerstudiet, slåss vi også med arbeidsmarkedet. Ikke mange kvinner kan leve av å være trener i Norge i dag, sier Loland.

Egil Johansen, som har ansvaret for grunnstudiet, forklarer den skjeve fordelingen med det generelle idrettsbildet.

– Gruppen vi rekrutterer fra har en overvekt av menn. Det er en skjev fordeling i idretten generelt.

Einar Sigmundstad, som er ansvarlig for trenerrollen på NIH, mener det er en kultur i treneryrket som kan føre til at kvinner styrer unne studieretningen.

– Det har alltid vært flere menn enn kvinner her. Men hva skal man gjøre? Det satses på markedsføring, men hvis ikke interessen er der, hjelper det jo ikke, sier Sigmundstad.

– Er det vanskeligere for kvinner å få trenerjobber enn for menn?

– Ja, kulturen og tradisjonen tilsier det. Nå er det jo «gutta boys» som er trenere og lagledere rundt omkring.

50 prosent som mål

Målet til NIH er 50 prosent kvinner. 40 prosent regnes som underrepresentasjon, mens 30 prosent regnes som sterk underrepresentasjon. I sin egen risikovurdering som kartlegger utfordringene til skolen, klassifiserer NIH kvinneandelen ved enkelte studieprogrammer som alvorlig.

– At kvinneandelen har gått ned fire prosentpoeng i år kan være interne svingninger og er ikke nødvendigvis så alvorlig, men på de NIH-studiene der det er lav kvinneandel, setter vi inn tiltak, forteller Loland.

Han mener at kvinneandelen er helt grei på de fleste studieretningene på NIH.

Endrer navnet

For å tiltrekke seg flere kvinner har NIH fra årsskiftet byttet navnet på «Trenerrollen» til «Trening, coaching og idrettspsykologi». De håper med dette å tiltrekke seg flere kvinner, også de som kan la seg skremme av trenerrollen som et spesifikt yrke. Opptaksprøven er også tatt av plakaten, noe som skal oppfordre flere jenter til å søke.

Tonje Næss • Christian Lycke (foto)