En ny undersøkelse viser at 15 prosent av norske studenter vil forby bruken av synlige religiøse symboler i skolen.

2011-04-06

– Vi mener at bruken av hijab er kvinneundertrykkende, sier Aina Stenersen, politisk rådgiver og sentralstyremedlem i Fremskrittspartiets ungdom (FpU).

Vi møter Stensersen sammen med en gruppe studenter med bakgrunn fra FpU. I likhet med moderpartiet vil de gå inn for et forbud mot det de kaller «prangende religiøse symboler» i grunnskolen, deriblant det muslimske hodeplagget hijab.

– Muslimer sier jo selv at hijaben symboliserer at kvinnen er underlagt mannen, og at hun må dekke seg til for å ikke friste ham, sier hun.

15 prosent av norske studenter mener at synlige religiøse symboler i skolen burde forbys, viser en undersøkelse som Studentum har gjennomført. Det kommer også frem at andelen som mener det bør være valgfritt har gått fram med hele 12 prosentpoeng til 71 prosent siden i fjor.

Spørsmålet presiserer ikke hvilke deler av utdanningen forbudet skal gjelde for, men undersøkelsen i sin helhet omhandler høyere utdanning.

Frykter konsekvensene

– Et forbud mot for eksempel bruk av hijab ville kunne forhindre mobbing, samtidig som det vil fremme integrering og likestilling, sier Torbjørn Weiseth, statsvitenskapstudent og formann i Akershus FpU.

Haroona Ijaz, pedagogikkstudent ved UiO, kjenner seg ikke igjen i FpU-ernes beskrivelse.

– Jeg kjenner mange unge jenter som bruker hijab, og har ikke inntrykk av at noen blir tvunget til å gå med det for å unngå å friste menn. Hvis det er sant at noen begrunner bruk av hijab på den måten, så må det i så fall gjelde en ekstremt liten del av norske muslimer, sier hun.

– De fleste bruker hijaben kun for å vise sin religiøse identitet.

Ijaz frykter konsekvensene dersom opinionen også skulle ønske et forbud av hijab ved universiteter og høyskoler.

– I dag er det en stor andel jenter med innvandrerbakgrunn som tar høyere utdanning. Mange av disse bruker også hijab, sier hun.

Hvis man går inn for et forbud, er jeg redd for at disse vil forsvinne fra universitetene. Det ville være et enormt tap for integreringen, mener hun.

Frykter polarisering

Nils Butenschøn, professor og direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter, stiller seg kritisk til å innføre et forbud mot religiøse symboler ved norske utdanningsinstitusjoner.

– Et forbud er ikke noen farbar vei. Skulle man innføre noe slikt, ville det bare polarisere og politisere saken. Folk ville føle seg krenket, spesielt hvis forbudet skulle bli håndhevet med tvangsmakt. Dersom man mener at foreldre påfører barn religiøse praksiser som kommer i konflikt med rett til individualitet, kommer man ingen vei ved å bruke loven, sier han.

FpU-erne mener at man etter avsluttet grunnskole vil være voksen nok til å ta selvstendige valg, og ønsker derfor ikke noe videre forbud. Men bruken av religiøse symboler kan forbli uproblematisk, også ved universitetet, mener de.

– Man så jo saken om studenten som fikk hijaben undersøkt fordi man mistenkte bruk av høretelefoner. Man kan fort skjule noe under en hijab, sier Weiseth.

Tia Karlsen • Maria Mår Johansen (foto)