Stadig flere uteksaminerte akademikere søker om betalingsutsettelse og rentefritak hos Lånekassen fordi de ikke får jobb.

SLITER MED LÅNET:Jon Hovland er en av mange som har måtte søke om betalingsutsettelse på studielånet.FOTO: Christian Nørstebø

De to siste årene har gruppen som søker om betalingsutsettelse til Lånekassen på grunn av arbeidsledighet økt med nesten 2500 personer. I 2004 fikk 14.359 personer betalingsutsettelse på dette grunnlaget mot 11.900 i 2002. Til tross for den positive utviklingen i norsk økonomi generelt, der også arbeidsledigheten er på vei ned, fortsetter ledigheten å øke blant akademikere. Vanskeligst er jobbmarkedet for dem som har mer enn fire års høyere utdanning.

Lite håp for SV og HF

Statistikker fra Aetat viser en økning i arbeidsløsheten på fire prosent blant personer med over fire års høyere utdanning. Siden mars i fjor og per i dag er nesten 5000 personer med mer enn fire års høyere utdanning arbeidssøkere på heltid. Antallet arbeidssøkende totalt sank i samme periode med 3 prosent.

Med unntak av dette er Stein Langeland, analysedirektør i Aetat, positiv til utviklingen i arbeidsmarkedet i nærmeste fremtid. Ifølge Langeland er vi nå inne i en konjunkturoppgang som har vart i over ett og et halvt år.

– Konjunkturoppgangen har ført til økt aktivitet i næringslivet, blant annet økt byggevirksomhet og investeringer i industrien.

Ingeniører og IKT–folk har derfor fått mer arbeid som også gitt ringvirkninger gjennom økt ansettelse av personer innen økonomi og administrasjon. Men selv om det går godt i enkelte sektorer, smitter ikke de gode forholdene over til alle faggrupper av akademikere.

– Er man utdannet innen samfunnsfag og humaniora har man fortsatt vanskeligere for å få jobb, og for disse gruppene er arbeidsledigheten høyere. Dette er en gruppe som har hatt høy ledighet gjennom lengre tid, sier Langeland.

Han understreker at noen av dem som er utdannet ved HF eller SV har en del fag som ikke er fullt så jobbrelevante men sikkert gode å ha i andre sammenhenger.

– Forbered deg!

Vidar Grøtta, leder for Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo (UiO), mener at det ikke er faget man har studert som først og fremst bestemmer om man får en relevant jobb eller ikke.

– De største og mest interessante variasjonene på hvem som risikerer å bli arbeidsløse etter endt utdanning finner vi først og fremst på individnivå, sier Grøtta.

De som planlegger jobbsøkerprosedyren i god tid blir belønnet, og han oppfordrer alle til å ta jobbsøkerkurs et halvt år før man er ferdig med studiene. Han tror mange studenter ikke er klar over hvor tidkrevende jobbsøking er.

Avdramatiserer

Selv om det for den enkelte kan være dramatisk å ikke klare å betale renter og avdrag, avdramatiserer informasjonssjef Wenche Merli i Lånekassen situasjonen.

Selv om flere søker betalingsutsettelse på grunn av arbeidsledighe, øker imidlertid ikke antall inkassosaker hos Lånekassen. I 2004 behandlet Lånekassen 38.665 inkassosaker mot 41.597 i 2003.

Jobbsøkerkurs – ingen garanti

Gode forberedelser og jobbsøkerkurs er ingen garanti for å få drømmejobben, det kan Jon Hovland skrive under på.

– Jeg har gått jobbsøkerkurs, jeg leser stillingsutlysningene nøye og skriver skreddersydde søknader, forteller han.

Etter å ha gjennomført hovedfag i sosiologi på normert tid med snittkarakter B, mottok Hovland graden 11. januar i år, men jobb har han ennå ikke fått.

– Jeg husker ikke helt hvor mange jobber jeg har søkt, men det er mellom førti og femti stykker. Nyutdannede får vanskelig jobb ved å svare på stillingsutlysninger, man må gå fra dør til dør, sier Hovland.

For å få det til å gå rundt ble Hovland nødt til å søke om betalingsutsettelse og rentefritak hos Lånekassen.