Annonse

annonser i Universitas

Norge på Norden-toppen

Flere vil ta høyere utdanning i Norge enn i resten av Norden. Andelen har steget med over 10 prosent siden i fjor.

«Vi er inne i en tid med stor oppmerksomhet rundt verdien av utdanning.» Kyrre Lekve, statssekretær i Kunnskapsdepartementet

– Vi er inne i en tid med stor oppmerksomhet rundt verdien av utdanning. Særlig høyere utdanning har fått mye oppmerksomhet, og dette kan nok forme studenter sitt syn, sier Kyrre Lekve, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

75 prosent av de som studerer eller vil studere ønsker å gjøre dette på et universitet eller en høyskole. I fjor lå dette tallet på rundt 64 prosent. Det viser en undersøkelse gjennomført av utdanningsportalen Studentum.

Lekve sier at samfunnet kommer til å trenge mange flere med utdannelse utover grunnutdanningen framover.

– Både fra universiteter og høyskoler, og fra fagskoler, yrkesrettede skoler og lignende.

Rektorene forklarer

Sissel Østberg, rektor ved Høgskolen i Oslo, trekker fram økte ungdomskull og et stramt arbeidsmarked som mulige årsaker.

– Dette fører vanligvis til større søkning til høyere utdanning. Jeg tror det er en økt bevissthet om verdien av høyere utdanning blant unge og godt voksne, både av hensyn til karrieremuligheter og egen personlig utvikling, sier hun.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, mener at utdanninger ved universitetene gir kandidatene evne til å omstille seg i et arbeidsmarked hvor endringer skjer stadig raskere.

– Vi antar at ungdommene innser dette og at dette er en av flere grunner til at de ønsker seg inn på universitetene.

Flest i Norge

Det er flere i Norge enn i resten av Norden som velger universitet eller høyskole framfor andre typer utdanningsinstitusjoner. I våre naboland ligger tilsvarende tall 10–20 prosent lavere.

Østberg nevner gode finansieringsordninger i Norge som en mulig forklaring.

– Samtidig er det et høyt utdanningsnivå i Norge, og arbeidslivet stiller store krav til kompetanse, sier hun.

Siv Merete Tuer, PR-ansvarlig i Studentum, nevner at en annen oppdeling av universitets- og høyskolestudier kan være utslagsgivende for Danmark, og at fagskolerettede utdanninger har vist seg å være mer populært i Sverige og Finland enn i Norge.

Mer praksis

Det kommer også fram av undersøkelsen at det er svært mange som ønsker praksis under studietiden. Hele 80 prosent av de spurte i undersøkelsen synes at praksis er svært eller ganske viktig.

Tuer mener det er positivt med praktisk erfaring i studietiden.

– Gjennom det praktiske arbeidet kan man tilegne seg flere egenskaper som vil være viktige når man skal ut i arbeidslivet. Dette kan bidra til at studentene føler seg bedre rustet og mer selvsikre når de skal ut i jobb, sier Tuer.

Det er stort sett interessant faginnhold og jobbmuligheter etter endt studium som påvirker studievalg. Under 20 prosent oppga andre grunner.

Undersøkelsen viser også at medisin- og helsefag er det mest populære å studere, fulgt av pedagogikk- og lærerutdanning. Andre populære studievalg er mediefag, økonomi og kunstrelaterte studier.

nyhetsredaksjonen@universitas.no

Fakta

Dette viser undersøkelsen:
  • I Norge er det 75 prosent som studerer eller vil studere på universitet eller høyskole. Dette er en økning på over 10 prosent fra i fjor.
  • De resterende 25 prosent studerer eller vil studere på fagskole/yrkesrettet utdanning, folkehøyskole og andre typer utdanning.
  • Tilsvarende tall for resten av Norden: Sverige 54 prosent, Danmark 58 prosent og Finland 66 prosent.
  • Disse tallene er hentet fra en undersøkelse gjort av Studentum i perioden januar-mars 2011. Undersøkelsen baserer seg på svar fra 1415 personer i Norge og 6040 personer totalt.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »