; "<b>DUELLEN:</b> Til helgen skal enten Kim Kantardjiev eller Kari-Elisabeth Vambeseth Skogen bli NSOs nye ansikt utad.")
DUELLEN: Til helgen skal enten Kim Kantardjiev eller Kari-Elisabeth Vambeseth Skogen bli NSOs nye ansikt utad.
Klare for maktkamp
Til helgen er det duket for maktkamp i Norsk Studentorganisasjon. Vinneren vil lede Norges største studentorganisasjon, og ha makt over 200 000 studenter.
Valgkampen avgjøres lørdag 26. mars og står mellom de to kandidatene, Kari-Elisabeth Vambeseth Skogen og Kim Kantardjiev. Vinneren vil bli alle Norges studenter ansikt utad, kjempe studentenes sak, og ha jevnlig kontakt med toppolitikere.
Evig uenig
De to kandidatene er enige om at Norsk Studentorganisasjon (NSO) trenger en klarere stemme for å bli hørt, og de er til og med enige i at organisasjonen må bli tøffere i debatter. De er derimot uenige om hvilken rolle universitetene og høyskolene skal ha i Norge.
Vambeseth Skogen, som er høyskoleutdannet, er for at høyskolene skal kunne opprette ph.d.-grader.
– Det er ingen grunn til at de ikke skal ha forskerutdanning, både høyskoler og universiteter er høyere utdanning som skal gi forskningsbasert utdanning av høy kvalitet. Høyskoler og universiteter skal være likeverdige institusjoner, sier hun.
Kantardjiev, som er utdannet ved universitet, mener derimot at de ressursene det ville tatt å opprette ph.d.-grader heller burde brukes på å fremme studiekvalitet ved høyskolene.
– Jeg er i utgangspunktet imot flere universiteter fordi høyskolene må drive med det de kan. De må drive med profesjonsforskning, ikke opprette ph.d.-grader bare for å bli kalt et universitet. Studenter er viktigere enn forskning. Det viktigste er hva institusjonen driver med, ikke hva de kaller seg, sier Kantardjiev.
Erfaren i NSO
Vambeseth Skogen har jobbet i arbeidsutvalget i NSO i nesten ett år allerede, og nevner det som en av sine store styrker.
– Jeg har derfor god kjennskap til daglig drift og medlemslagene, sier hun.
Som hjertesaker nevner hun spesielt tre ting: Gratis utdanning for alle, studiestøtte, og kollektivrabatt uavhengig av studiested. I tillegg vil hun jobbe for bedre lærere og mer oppfølging til studentene.
– Jeg vil gjøre NSO til en enda tydeligere organisasjon, sier Vambeseth Skogen.
Tøffe tak
Kantardjiev har spesielt kompetanse innen fagpolitikk og organisering, innenfor Studie- og forskningskomiteen i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO), noe han ser på som positivt med tanke på den ferske organisasjonen han vil lede.
Han er særlig opptatt av gratis utdanning. Han vil også skape klar konsensus om at studiekvalitet er det absolutt viktigste de gjør. Videre vil han øke kompetansen innad i organisasjonen.
– Når studentene kan mye, får de mye gjennomslag.
Kantardjiev mener det er viktig å tørre å si det ingen andre tør å si.
– Vi kommer til å være langt synligere, en som driver debatter, ikke bare svarer på dem. Om et år kommer NSO til å være den organisasjonen som studenter vet snakker på deres vegne, sier Kantardjiev.
Bygge organisasjon
NSO er en fersk organisasjon. Det er resultatet av en sammenslåing av de tidligere studentorganisasjonene Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund.
– Jeg ser at vi har slått sammen to kulturer, og at vi har mange forskjellige meninger når vi nå representerer et veldig mangfold i ulike medlemslag. Disse har gjerne ulike ønsker og behov, sier Vambeseth Skogen.
Kantardjiev vil bygge en organisasjon med en klar, felles retning.
– NSO har frem til nå vært noe reaktive, selv om det har vært nødvendig å bygge organisasjon. Nå trenger vi en tydeligere politisk retning, sier han.
Tonje Næss • Skjalg Bøhmer Vold (foto)18 kommentarer
Dette blir spennende. Heia Kim!
Heia Kantardijive!
Kan ikke en av de bli nestleder, da? :-)
Kantardjiev misforstår. Høgskolene oppretter ikke ph. d.-grader bare for å bli universitet. De gjør det for å bli universitet, slik at de kan opprette master- og ph. d.-grader uten å måtte gå den kronglete veien gjennom NOKUT hver gang.
For øvrig er jeg enig i at det ikke er viktig hva institusjonen kaller seg, det er det de driver med som er viktigst!
mistenker at Kantardjiev igjen er rammet av feilsitering av Universitas
Heia Kim! Jeg tror han drar det hjem:)
En liten klikk av "priviligentsiaen" lever i åndeløs spenning foran ledervalget. 99 prosent av studentene disse pampe-valpene hevder å representere "couldn't care less".
Heia Kari-Elisabeth!
Hvem er det som stiller til nestleder og slik?
En liten klikk av "priviligentsiaen" lever i åndeløs spenning foran ledervalget. 99 prosent av studentene disse pampe-valpene hevder å representere "couldn't care less".
Bryr du deg da? Hvis ikke, hvorfor ikke (grunnen framgår ikke av kommentaren din)?
Jeg bryr meg om årsakene til at 99 prosent ikke bryr seg. Jeg bryr meg ikke om self-important studentpolitikere som er høye på seg selv.
Til Håkon Berg: Jeg var på debatt om dette i fadderukene på Blindern i fjor høst, og jeg forstår at det er kronglete for høyskolene når de skal opprette nye studieprogrammer. Allikevel er jeg ikke enig i argumentasjonen din - da er det dette systemet som bør gjøres enklere, dvs. at høyskoler får mer autonomi - ikke at de skal bli universiteter. Jeg mener at høyskolene skal, som Kim sier, drive profesjonsrettet slik at man får et klart yrke i andre enden. Da bør det prioriteres høyere enn å ha en haug master- og ph.d.-grader.
... dvs. at høyskoler får mer autonomi - ikke at de skal bli universiteter.
Nei, det er omvendt: universitetene bør bli høyskoler. Fra et pedagogisk synspunkt er ikke dagens universiteter vesensforskjellig fra høyskoler. De som ennå hadde illusjoner om hva universitetet er, kastet dem i dass under skittentøyvasken ifm Nedkvitne-saken.
Hva bygger du den uttalelsen på, "Anti-UiO"? Etter det jeg vet er det generelt stor forskjell på hverdagen for en høyskolestudent og for en universitetsstudent, i hvertfall på Blindern. Jeg som går på Blindern bruker store deler av min tid på egen lesing, mens man på høyskoler ofte har mye mer undervisning. Dette er jo en vesentlig pedagogisk forskjell, skulle jeg mene. Poenget mitt er at jeg tror det er bra at vi har to forskjellige typer høyere utdanning i dag - et tilbud for de som trives best med mye undervisning og praksis, og et for de som søker en mer akademisk og selvstendig form.
Jeg har ikke registrert at det er "stor forskjell på hverdagen for en høyskolestudent og for en universitetsstudent". Kan du konkretisere hva du mener med det? Jeg skrev at det ikke er noen vesensforskjell. Det du beskriver - og som åpenbart ikke gjelder alle fagretninger og/eller universitetsstudenter - er gradsforskjeller. Og nei, fra et pedagogisk synspunkt har vi ikke lenger "to forskjellige typer høyere utdanning".
Høyskole/universitetsstatus-debatten bør etter min mening, i større grad fokusere på forskjellene og dra nytte av de, enn å tilstrebe lik utdanningsform. Mange styrker finnes både innenfor universitetssektor og høyskolesektor. Disse kvalitetene står ved siden av hverandre, men lar seg ikke like lett kombinere. Profesjonsutdanning er bra, forskningsutdanning er bra, men en profesjons- & forskningsutdanning slått sammen har neppe stort utslagsfelt.
At Kantardjiev snakker om dette gjør det helt tydelig for meg hvem jeg vil ha som leder av NSO.
Jeg er selv universitetsutdannet, men vil som Kari-Elisabeth hevde at det er helt riktig at både høyskolene og universitetene bør bygge på forkningsbasert utdanning. Det kan godt være et skille mellom høyskoler og universiteter ved å gjøre høyskolene mer praktiskorienterte og ikke like forelesningsbasert som universitetene, for det er ulikt hvordan studenter liker å lære. Derimot mener jeg det er feil å gi universitetene høyere status enn høyskolene, og det vil skje så lenge ikke også høyskolene satser hardt på forskningsbasert undervisning. Jeg heier på Kari-Elisabeth og er sikker på at hun kommer til å gjøre en kjempegod jobb for NSO!
Gratulerer, Kim!
