; "<b>FRUSTRERENDE:</b> -- En bestått/ikke bestått uttrykker ikke akkurat et institutt som tar studentenes arbeid på alvor, sier profesjonsstudent Lina Søreide.")
FRUSTRERENDE: -- En bestått/ikke bestått uttrykker ikke akkurat et institutt som tar studentenes arbeid på alvor, sier profesjonsstudent Lina Søreide.
Psykologistudenter krever tilbakemelding på eksamen
Studiekvalitet: – Jeg vil påstå at all god psykologi tilsier at bestått/ikke bestått-ordningen ikke er en god ordning. Det er ironisk at denne eksisterer for profesjonsstudenter på Psykologisk institutt, sier Lina Søreide.
Hun er student på profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO). I en kronikk i denne utgaven av Universitas uttrykker hun stor frustrasjon over at hun verken får ros eller konstruktiv kritikk på oppgaver hun legger ned masse arbeid i.
– Kravene for å bestå legger opp til en slags middelmådighet. Du vurderes for å ha «tilstrekkelig» kunnskap og «god nok» refleksjon. Vi får ikke vite noe mer.
Hun er bekymret for at mangel på tilbakemelding går utover studentenes motivasjon, trivsel og holdning til faget.
– Studentene får ikke muligheten til å forbedre seg personlig. De føler kanskje at de ikke blir sett, og at de ikke blir tatt på alvor. Dermed kan de få en likegyldig holdning om at man «bare skal bestå», sier hun.
Administrativ studieleder ved Psykologisk institutt, Jørgen Støre Bergrem, er enig i at tilbakemelding på progresjon er en vesentlig del av en students læringsopplevelse.
– Vi har blitt gjort oppmerksom på at en del studenter ikke er fornøyd med ordningen, og vi må ta det på alvor, sier Bergrem.
Bergrem forteller at bestått/ikke bestått-ordningen er et resultat av dårlig økonomi.
– For noen år siden hadde vi en økonomisk krise ved instituttet. Programrådet, inkludert studentene, ville da gå inn for en bestått/ikke bestått-ordning med én sensor fremfor et karaktersystem.
Les Lina Søreides kronikk på side 13.
3 kommentarer
Ein assosiasjon til eit fag eg for fleire år tilbake tok ved Oslo universitet, Kriminologi grunnfag, der også "bedömmingsskalaen" var bestått/ikkje bestått. I motsetning til ho på profesjonsstudiet i psykologi opplevde eg dette aldri som problematisk på noko vis, korkje då eller seinare - dette har aldri på noko tidspunkt vore i mine tankar som problematisk, så typen forenkla karaktersetjing kan i rett samanheng vere forsvarleg nok. Men typisk: blant fleire fag tekne ved universitet er dette den einaste gongen som typen kaktersetjing vart nytta! Eg forstår elles at ho som er inne i sitt profesjonstudium vil ha ei tenleg tilbakemelding som differensierar og nyanserar, som motiverar for forbetring o.l.
Mulig jeg ikke har skjønt pengestrømningen her - men hvis de hadde så jævlig dårlig økonomi, hvorfor har vi da et stygt men relativt nytt lokale, som ikke akkurat innbyder til å ville tilbringe mange timer der? Hele stedet er jo så goldt og sterilt, og mangler karakter. Er forsåvidt enig med Line Søreide. Det er mye som suger med studielokalet og miljøet som det er mulig å forbedre.
Man må lære å tenke og reflektere på egen hånd, og at man legger ned arbeid i eksamen for at man skal bli en god nok psykolog for sin egen del. Når det er sagt, er man ikke ferdig utdannet når autorisasjonen er på plass, det er da det alvoret begynner folkens. Dessuten er det så mange innfalsvinkler i psykologien at det nesten er vanskelig å være den som vurderer hva som er riktig eller galt. Det handler om at man har en bevissthet omkring hvorfor man svarer som man gjør på eksamen.
