UiO-studenter som har gått ut i arbeidslivet er kritiske til egne evner, viser UiOs arbeidsgiverundersøkelse. Arbeidsgiverne vurderer kvalifikasjonene deres langt høyere.

2011-03-16

På sju av ti punkter er UiO-studentene mer kritiske til egne evner enn arbeidsgiverne. Mest kritiske er de til sine muntlige kommunikasjonsevner og bransje- og virksomhetsforståelse. På disse to punktene vurderer arbeidsgiverne kandidatenes evner over 30 prosent høyere enn kandidatene selv.

Samtidig viser undersøkelsen at arbeidsgiverne er godt fornøyd med UiO-kandidatene. Hele ni av ti arbeidsgivere vil ansette en UiO-kandidat på ny.

– Vi ønsker at avstanden mellom arbeidsgivernes og kandidatenes oppfatning av kandidatenes evner skal være minst mulig, sier Ole Petter Ottersen, rektor ved UiO.

– Først og fremst så er det jo bra at det er studentene som er mest kritiske og ikke omvendt. Mange studenter tenker ikke nok over all kunnskapen de sitter inne med, sier Gisle Hellsten, leder for Karrieresenteret ved UiO.

Undersøkelsen tar for seg arbeidsgivernes vurdering av en rekke egenskaper til UiO-studenter som har gått ut i arbeidslivet. Studentene kommer fra Det humanistiske fakultet (HF), Det Samfunnsvitenskapelig fakultet (SV), Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV) og Det Matematisk-Naturvitenskapelige fakultet (MN)

Naturvitere med selvtillit

I undersøkelsen kommer det også frem at kandidater fra MN vurderer egne evner mer i tråd med arbeidsgivere, og gir seg selv høyere poeng enn kandidatene fra de andre fakultetene.

– Oppgavene og undervisningen på MN ligger ofte nær arbeidsoppgavene kandidatene møter i arbeidslivet. Et eksempel på dette er informatikkundervisningen, sier Hellsten.

Han tror dette kan bidra til at MN-kandidater føler seg bedre rustet til å møte arbeidslivets konkrete utfordringer.

Svake muntlige evner

Hellsten ved Karrieresenteret sier at økt fokus på muntlig kommunikasjon er et satsningsområde for UiO.

– Vi arrangerer egne intervjukurs for arbeidssøkere. I tillegg bør studentene jobbe mer i kollokvier, sier Hellsten.

Knut Heidar, dekan ved SV-fakultetet, og en av medlemmene i styringsgruppen for undersøkelsen tror at kandidatene sammenligner seg med flinke studenter. Dette kan være med på å gjøre at de nedvurderer egne evner, tror han.

Lav bransjekjennskap

Kandidatene fra alle de fire fakultetene vurderer punktet «god bransje-/virksomhetsforståelse» lavest. Ole Petter Ottersen mener ikke dette er et problem:

– Spesifikk bransjeforståelse kommer etter hvert. Vi skal utdanne kandidater som kan tenke på tvers av sektorer og bransjer. Jeg er ikke bekymret over at kandidatene ikke vurderer sin egen bransjekjennskap så høyt, sier Ottersen.

Han sier at UiO også ønsker å styrke kontakten med arbeidslivet.

Studiedekan ved HF, Gro Bjørnerud Mo, ønsker å skape gode møtepunkter mellom arbeidsliv og kandidater.

–Vi ønsker å gå dypere inn i datamaterialet for og finne ut om det er spesifikke studieprogram som har spesielt dårlige vurderinger av seg selv. Men på et helhetlig plan synes jeg HF-kandidatene er på rett spor sammenlignet med Arbeidsgiverundersøkelsen fra 2006, sier Bjørnerud Mo.

Mange studenter tar 40-grupper og 80-grupper på forskjellige fakulteter, og er ofte innom forskjellige fagområder. Gisle Hellsten tror at dette kan bidra til å svekke bransjeforståelsen.
Undersøkelsen viser at arbeidsgiverne vurderer kandidatenes bransjekjennskap som godkjent.

nyhetsredaksjonen@universitas.no

Hans J. Skjong • Ketil Blom (foto)