; "<b>BEKYMRET:</b> Daniel Rolin, visepresident i International Student Union på UiO, forventer at SiO tilbakebetaler studenter som har betalt for mye strøm. Her besøker han de franske medisinstudentene Elise Naturel og Marianne le Garrec på Kringsjå studentby.")
BEKYMRET: Daniel Rolin, visepresident i International Student Union på UiO, forventer at SiO tilbakebetaler studenter som har betalt for mye strøm. Her besøker han de franske medisinstudentene Elise Naturel og Marianne le Garrec på Kringsjå studentby.
Krever pengene tilbake
SiO har ennå ikke funnet ut hvordan overfakturerte Kringsjåbeboere skal få strømpengene sine tilbake. Flere frykter nå at internasjonale studenter kan se langt etter pengene sine.
BEKYMRET:Daniel Rolin, visepresident i International Student Union på UiO, forventer at SiO tilbakebetaler studenter som har betalt for mye strøm. Her besøker han de franske medisinstudentene Elise Naturel og Marianne le Garrec på Kringsjå studentby.
«Det holder ikke at SiO sier ’’det er en for stor jobb’’. Pengene tilhører studentene som har bodd på Kringsjå. Dorothee Kristin Ritter, tidligere Kringsjåbeboer
– Studentene har inngått en avtale med Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), så det er SiO som har ansvar for å betale tilbake pengene, sier Daniel Rolin, visepresident i International Students Union (ISU) ved Universitetet i Oslo.
Universitas skrev for to uker siden at Hafslund har overfakturert Kringsjå studentby gjennom syv år. Rolin er bekymret for at de utenlandske studentene i studentbyen ikke skal få pengene sine tilbake. Rundt halvparten av beboerne på Kringsjå er utenlandske, og studenter som har flyttet tilbake til hjemlandet sitt vil være ekstra vanskelige å få tak i for SiO.
– Vi kan forstå at det er vanskelig å få tak i alle studenter som er berørt, men forventer at SiO gjør en innsats for å kontakte beboerne for de siste tre år. Dersom dette medfører ekstrakostnader for SiO, så skal de kunne kreve Hafslund for dette, sier Rolin.
Hafslund tar skylden
Tom Olstad, direktør for Studentboligene i SiO, bekrefter at Hafslund har erkjent at de er ansvarlig for feilmålingen. Hvor mye penger Hafslund skylder SiO, er imidlertid ennå ikke avklart.
– Førstkommende fredag skal vi i et møte med Hafslund, og vår ambisjon er da å komme til enighet om et beløp, sier Olstad.
Straks SiO og Hafslund blir enige om en sum, skal representanter fra blant annet administrasjonen, studentboligene og konsernet i SiO diskutere hvordan beløpet skal forvaltes.
– Til uken har vi det første møtet internt i SiO, der vi skal bestemme hva vi gjør videre, sier Olstad.
– Vil studentene få pengene sine tilbake?
– Mange parter skal få anledning til å uttale seg før vi tar en beslutning, så på nåværende tidspunkt kan jeg ikke si noe om hvordan pengene skal forvaltes, sier Olstad.
Magnus Nystrand, leder i Velferdstinget i Oslo og Akershus sitt arbeidsutvalg (VT-AU), forventer at deres stemme blir hørt.
– Straks det blir klart hvor mye penger det er snakk om, så forventer vi at det er Velferdstinget som skal legge premissene for hvordan dette beløpet skal forvaltes, sier Nystrand.
Han forklarer at saken er svært komplisert, og tviler på at alle studenter vil få pengene sine tilbake.
– Det blir veldig praktisk vanskelig å tilbakebetale absolutt alle studentene. Det kan for eksempel dreie seg om studenter som har bodd på Kringsjå i to måneder, hvor det er snakk om at SiO skylder et par kroner. Da må det gjøres en kost/nytte-vurdering: hvor mye penger skal vi bruke på at hver person får hvert øre tilbake?
– Alle pengebeløp betyr noe
Dorothee Kristin Ritter bodde på Kringsjå høsten 2009, og hadde aldri hørt om strømproblemene på Kringsjå før Universitas kontaktet henne. Hun har nå flyttet tilbake til Tyskland, og vil ha pengene sine tilbake.
– Jeg bodde på Kringsjå bare i fem måneder, så det er nok ikke snakk om veldig store beløp. Men jeg er student, og alle pengebeløp betyr noe, sier Ritter.
Ritter forteller at hun måtte gi SiO hennes nye adresse samt epostadresse da hun flyttet, og forventer å bli kontaktet i nærmeste fremtid. Hun mener det blir feil hvis hun personlig må kontakte en norsk advokat for å få tilbakebetalt pengene.
– Det holder ikke at SiO sier «det er en for stor jobb». Pengene tilhører studentene som har bodd på Kringsjå, og SiO bør i det minste forsøke å betale oss tilbake, sier Ritter.
– Bruk pengene på studenter
Rolin mener SiO bør gjøre det enkelt for studenter å få tilbakebetalt penger.
– Studentene mister motet om det kreves at de må kontakte en advokat og levere en formell søknad til SiO for å få tilbakebetalt penger. Vi forventer at SiO lager et søknadsskjema på deres hjemmesider, slikt at tidligere beboere enkelt kan kreve pengene sine tilbake, sier Rolin.
Han har forståelse for at ikke alle studentene vil få tilbakebetaling, og er opptatt av at eventuelle pengebeløp som blir til overs skal bli brukt på studentene.
– SiO satte nettopp opp leieprisen på studentboliger på grunn av fremtidige renoveringer. Kanskje kan de slette denne leieøkningen, og heller bruke det ekstra beløpet på oppussing, foreslår Rolin.
Øyvind Gallefoss • Ketil Blom (foto)Fakta
Strømselskapet Hafslund har siden 2003 dobbeltregistrert 25 prosent av strømforbruket på Kringsjå studentby.
Studentsamskipnaden i Oslo har beregnet at Hafslund skylder dem mellom 15 og 20 millioner kroner.
Dobbeltregistreringen rammer til sammen 9700 studenter i perioden 2003–2010.
Nå frykter flere at internasjonale studenter, som utgjør ca. halvparten av studentbyen, ikke vil få tilbake pengene.
Kilder: Studentsamskipnaden i Oslo, Hafslund.
Strømselskapet Hafslund har siden 2003 dobbeltregistrert 25 prosent av strømforbruket på Kringsjå studentby.
Studentsamskipnaden i Oslo har beregnet at Hafslund skylder dem mellom 15 og 20 millioner kroner.
Dobbeltregistreringen rammer til sammen 9700 studenter i perioden 2003–2010.
Nå frykter flere at internasjonale studenter, som utgjør ca. halvparten av studentbyen, ikke vil få tilbake pengene.
Kilder: Studentsamskipnaden i Oslo, Hafslund.
16 kommentarer
Det er bare for SiO og slenge ut et kontaktskjema hvor en fyller inn:
Navn:
Bolig på Kringsjå:
Type bolig:
Adresse:
Nåværende adresse:
Kontonummer:
Kan få kopiere dette om de vil, bare få ræva i gir.
Alle svar i denne artikkelen gir inntrykk av at det er SiO sine penger, VT sine penger og alle studenters penger. Med andre ord så kan en før en vet ordet av det bli ranet en andre gang av SiO eller andre.
Nå må alle pengekåte i studentboligene, SiO, VT og ellers i studentlivet forstå en enkel ting:
Disse pengene har noen betalt, og det er deres penger, ingen andres!
Da må det gjøres en kost/nytte-vurdering: hvor mye penger skal vi bruke på at hver person får hvert øre tilbake?
Interessant piruett fra Velferdstingets leder. Ingen må ha noen illusjoner om Velferdstinget, som på papiret liksom skal representere studentene mot "makta". Studentpolitikerne - som jobber 24-7 for at SiO skal bli så "fucked up" at det blir umulig å bo der - må settes under et press de tidligere aldri har kjent maken til. Det skal uansett ikke mye til før vestkantvalpene der skjelver i buksene.
Dersom internasjonale studenter ikke får tilbake strømpengene sine, så er det likevel et langt mindre tap for dem, enn det er for norske studenter at internasjonale studenter stikker av fra lånene de har tatt opp i lånekassen.
Kaisy: Hva med de norske studentene som har bodd der da? Skal vi ikke få tilbake pengene?
Kaisy: Hva med de norske studentene som har bodd der da? Skal vi ikke få tilbake pengene?
Jeg flyttet fra Kringsjå til Bjølsen i 2005; jeg gikk opp i areal og standard - men ned et par hundre i husleie. Jeg turte ikke å undersøke hvorfor - i frykt for at det var hybelen på Bjølsen som var for billig. Etter de siste avsløringene innser jeg at jeg betalte for mye på Kringsjå. Men forstår jeg rett, at det er så lenge siden at jeg ikke kommer til å se noe til de pengene? Jeg bodde på Kringsjå i 2 år, så det er kun snakk om 3 000-4 000, men siden det er finansiert av lån fra lånekassen er vel den reelle verdien det doble. Takk SiO.
90 prosent av alle de internasjonale studentene jeg hadde som SiO-naboer var her étt eller maks to semestre. Det er åpenbart de norske studentenes krav som bør være fokus mht erstatning. De fleste norske studenter som tar en akademisk utdanning bor (eller bodde) gjerne 5-6 år i en SiO-bolig.
Det spiller ingen rolle hvor lenge man har bodd på kringsjå, alle har krav på å få tilbake pengene sine. Det spiller heller ingen rolle om vedkommende er i utlandet i dag. Sio har fått en stor jobb i fanget, men det er det ikke studentene som skal svi for. Dette er deres og Hafslunds felles ansvar uansett kostnader. Har man tatt seg for mye betalt, har man ikke annet å gjøre enn å betale tilbake. Det skulle forøvrig være interessant å vite hvilke brøhoder som har ført regnskap og revisjon for Sio og Hafslund i den gjeldende perioden. Disse må da kunne straffeforfølges?
Det spiller ingen rolle hvor lenge man har bodd på kringsjå, alle har krav på å få tilbake pengene sine.
Jo, det spiller en rolle. Det finnes ingen hovedregel om at man kan kreve tilbakebetalt noe man har betalt uten å være forpliktet til det. At man ikke visste eller burde ha visst om at man ikke var forpliktet er ikke avgjørende. Det er en helhetsvurdering. Et moment i denne vurderingen som taler imot tilbakebetaling er nettopp beløpets størrelse. Ubetydelige beløp vil vanskelig kunne danne grunnlag for et tilbakesøkingskrav. Men, her finnes motargumenter.
For øvrig gjelder foreldelsesloven.
Det de berørte studentene kan kreve tilbakebetalt fra utleier begrenses ikke etter hvilket beløp Hafslund og SiO blir enige om. Utleier kan ikke påtvinge et forlik på studentene. En sum de vil gi til hver av de berørte vil dermed være å regne som et tilbud. De som krever det fulle beløp tilbakebetalt vil i utgangspunktet kunne gjøre dette.
Lykke til, dette løser seg nok!
At man ikke visste eller burde ha visst om at man ikke var forpliktet er ikke avgjørende. Det er en helhetsvurdering.
I den helhetsvurderingen bør man i alle fall ta i betraktning at mange har betalt sin husleie inkl. strøm uten å få spesifisert hvor stor del av leiesummen strømmen utgjør. Den som ikke betaler husleien risikerer som kjent utkastelse, så dette kan neppe anses som "frivillig", jfr. din kraftsats om at man ikke kan kreve "tilbakebetalt noe man har betalt uten å være forpliktet til det."
Det er helt åpenbart at det skal tas i betraktning. Som sagt, det er en helhetsvurdering.
For øvrig har jeg aldri sagt at man ikke kan kreve tilbakebetalt noe man har betalt uten å være forpliktet til det, slik tilfelle er her (man plikter ikke til å betale for dobbelfakturering). Du ser ut til å ha misforstått setningen vesentlig. Jeg skrev at det ikke finnes en hovedregel som regulerer slike tilfeller, men at begge resultater kan forsvares etter en helhetsvurdering. Det er en angivelse av gjeldende rett og ikke en "kraftsats" som du hevder, og alldeles ikke "(m)in kraftsats".
OK, jeg ser at jeg kanskje var litt for bombastisk med ordbruken. Beklager det. Har du noen råd om hvordan studentene kan gå fram for å fremme et evt. kollektivt krav mot SiO?
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har oversikt over hvordan man fremmer kollektive krav. Men jeg vet heller ikke hvor hensiktsmessig det vil være. Hvert krav må jo vurderes konkret. Fremmer man et kollektivt krav må man jo først gå inn i hvert enkelt krav og finne ut om man i det hele tatt har et krav, og i bekreftende fall, hvor mye det går ut på. Men her bør nok noen andre svare istedet for meg.
Jeg antar at SiO kommer til å opprette en side der man kan melde inn sitt krav ved å fylle ut et skjema. Hvis ikke dette gjenspeiler hva du mener du har krav på anbefaler jeg at du sender et skriftlig påkrav. Hvordan dette gjøres gis det informasjon om på flere internettsider (bare å søke seg frem).
Strømregningen beregnes på bakgrunn av måleravlesning, og dersom denne foretas feil eller trikses med har forbrukeren liten mulighet til å forsvare seg. Derfor har både Sio og Hafslund her et større ansvar enn i andre saker som gjelder overfakturering. Det er viktig at et foretak som har så stor makt over kundene sine stilles hundre prosent til ansvar når de begår feil eller kanskje snarere bedrageri, ellers blir det fritt fram for uærlige aktører. Foreldelse er et fenomen som er opprettet for å brukes i saker der bevismaterialene er gamle eller borte, men et dokument for levert vare og dertil betalt regning varer nok lenger enn noen få år og blir heller ikke nevneverdig mindre troverdige i et så kort tidsrom. Foreldelses paragrafen er derfor et irrelevant flisespikkeri som bare tjener til at Hafslund kan unngå å opptre som en bedrift med folkeskikk.
Ja, er enig med deg at det er forskjell på hva som er (vedtatte lovregler) og hva som bør være (meninger, synsing, folkeskikk). Lykke til med nr 2 som kravsgrunnlag.....
Jeg tok opp dette med SiO da det først sto om dette i Universitas. Det koster å studere utenfor Norge, og jeg trenger pengene mine.
Ingen i SiO kunne fortelle meg hva som kom til å skje, men en av de jeg snakket med sa at denne sammenslåingen var vanskelig nok uten sånn dritt som dette. De sa også noe som at det var ikke så mye penger hver student skulle ha, så det måtte jo gå an å gjøre dette på en enklere måte.
