; "<b>ETT SEMESTER PÅ OVERTID:</b> Stian Skaalbones, bachelorstudent på statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, bruker tre og et halvt år på å fullføre graden sin.")
ETT SEMESTER PÅ OVERTID: Stian Skaalbones, bachelorstudent på statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, bruker tre og et halvt år på å fullføre graden sin.
4 av 5 bruker for lang tid
Forsinkede studenter gir mindre statsstøtte til Universitetet i Oslo.
Bare 1 av 5 bachelorstudenter ved UiO fullførte graden sin på normert tid i 2010.
«Man kan føle seg liten i forhold til systemet her, alt er opp til en selv.» Stian Skaalbones, bachelorstudent på statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Stian Skaalbones er bachelorstudent på statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), og en av veldig mange som bruker over tre år på bachelorgraden sin.
Hele 81 prosent av bachelorstudentene som mottok vitnemål fra UiO i 2010 brukte mer enn normert tid på å fullføre graden, viser tall fra universitetet.
– Jeg trengte litt ekstra tid fordi jeg har hatt ulike tillitsverv ved siden av studiene. I tillegg har jeg måttet ta opp noen fag, sier Skaalbones.
Han tror det er ganske vanlig å bruke mer enn tre år, og ser ikke på det som et stort problem i seg selv.
– Men det må jo være en grunn til at andelen som bruker for lang tid er så høy, sier han.
– Ikke nødvendigvis negativt
Gisle Hellsten, leder for Karrieresenteret på UiO og jobbekspert i Aftenposten, mener det ikke trenger å være negativt å bruke ekstra tid på bachelorgraden sin.
– Men man må regne med at en potensiell arbeidsgiver stiller spørsmål om hvorfor en har brukt så langt tid. Da er det fint å kunne ha en god begrunnelse, selv om det heller ikke er verdens ende hvis man ikke har det, sier han.
Han mener at når en så stor andel bruker mer tid enn normert, er det å bare bruke ett semester ekstra ikke så farlig.
– Det er likevel ingen tvil om at det er positivt å fullføre på tiden, sier Hellsten.
Skaalbones mener at organisasjonserfaringene han har er minst like viktig som studiene.
– Det er veldig viktig å gjøre noe mer enn å studere, selv om det kan gå utover studiene. Både for å skaffe seg erfaring og referanser, og også fordi det er godt med et avbrekk, sier han.
Skylder på UiO
Skaalbones mener at årsaken til den dårlige studieprogresjonen ligger hos UiO, og ikke hos studentene.
– UiO greier ikke å tilpasse seg studentene som bruker mye tid på andre ting som for eksempel tillitsverv og jobb. Det er jo nødvendig å jobbe ved siden av studiene for å ha nok penger, sier han.
Han mener også at universitetet bør sørge for bedre oppfølging av studentene.
– Det bør være et tettere samarbeid mellom ansatte og studenter, så studentene føler seg bedre ivaretatt. Man kan føle seg liten i forhold til systemet her, alt er opp til en selv, sier han.
Skaalbones mener at et tiltak som kan innføres er å tilpasse studieprogresjonen til studentenes arbeidskapasitet.
– Et annet alternativ er å øke stipendet og gjøre studentboligene billigere for at studenter skal slippe å jobbe så mye ved siden av studiene, sier han.
Bortkastede ressurser
Monica Bakken, studiedirektør ved UiO, forteller at bachelorstudenter som går over normert tid er en problemstilling UiO jobber med.
40 prosent av den statlige støtten universitetet mottar er resultatbasert, og avhenger av studentenes produksjon av studiepoeng. Dermed taper UiO store summer på studenter som bruker ekstra tid på studiene sine.
– Når studenter bruker for lang tid må vi bruke mer ressurser på dem, uten å få inntekter tilbake, sier hun.
Bakken forteller at UiO har tre konkrete satsningsområder i årsplanen for 2011 for å gjøre noe med den dårlige studieprogresjonen:
– Vi vil ha mer variert undervisning og vurderingsformer, og vi vil ha mer oppfølgning av studenter og læringsmiljøet. I tillegg skal alle studieprogram lage en plan for hvilke kvalitetsforbedrende tiltak som skal gjennomføres i den neste femårsperioden, sier hun.
Bedre på BI
På Handelshøgskolen BI er andelen bachelorstudenter som fullfører graden på tre år betydelig større. Litt over halvparten av de fullførte bachelorgradene i 2010 ble gjennomført på normert tid.
Kjersti Gummerson, programdirektør for bachelorstudiene ved BI, mener at andelen som fullfører på tre år er brukbar siden tallene inkluderer deltidsstudentene.
– Jeg synes ikke at 55 prosent innenfor normert tid er dårlig, selv om det hadde vært bedre med en enda større andel, sier hun.
Både Gummerson og Bakken mener det er vanskelig å si hvorfor forskjellen er så stor på BI og UiO.
– Men på BI har vi et mer begrenset fagområde, det kan spille inn, sier Gummerson.
Hallvard Østtveit Barbogen • Vibeke Risvold • Skjalg Bøhmer Vold (foto)Fakta
I 2010 ble det delt ut omtrent 1300 vitnemål for bachelorgrader ved Universitetet i Oslo.
81 prosent av vitnemålene ble delt ut til studenter som har brukt mer enn tre år på graden sin.
Handelshøgskolen BI delte ut omtrent 1500 vitnemål for bachelorgrader i 2010.
BI anslår at omtrent 45 prosent av disse var til studenter som har brukt mer enn tre år på graden sin.
Tallene fra begge skoler inkluderer både heltids- og deltidsstudenter.
Kilder: UiO, BI
5 kommentarer
Det tar for laaaaang tid!
Det bør ikke være veldig overraskende at mange bruker mer enn normert tid når man må vente et helt år for å ta opp eksamen i fag man fikk en dårlig karakter i. Dersom UiO virkelig ønsker at flere skal fullføre til normert tid må man åpne for flere konteeksamener, og undervise i obligatoriske fag både vår og høst.
Her jeg studerer ved et universitet i USA er det ikke snakk om konting i det hele tatt. Feiler du så feiler du. Du kan ta faget opp igjen neste år, men konting er det aldri snakk om, med mindre du kan vise til akutt sykdom eller helt spesielle omstendigheter. Obligatoriske fag er heller ikke undervist både vår og høst. Det er opp til studenten å utvise nok modenhet til å legge studieløpet slik at man fullfører på tida. Det å ikke fullføre på tida er nesten uhørt.
...konting er det aldri snakk om, med mindre du kan vise til akutt sykdom eller helt spesielle omstendigheter.
Vel, konting har alltid vært forankret i dokumentert sykdom, så da er vel kanskje ikke systemene så ulike.
Det å ikke fullføre på tida er nesten uhørt.
Det beror på vilket nivå du befinner deg på. Kjenner til mange amerikanere som er forsinket med master og PhD. Ganske utbredt, spør du meg.
Vel, konting har alltid vært forankret i dokumentert sykdom, så da er vel kanskje ikke systemene så ulike.
Javel, tror du bør stikke fingern i jorda og innse realitetene. De færreste som konter gjør det fordi de var syk under ordinær eksamensgjennomgang. Så da er vi jo tilbake til stridens kjerne, norske studenter er og blir late...
Skulle vært større konsekvenser for den enkelte student som ikke gjennomfører iht ordinært studieløp. Trekk i stipend, gebyrer osv er fine tiltak for å få late norske studenter til å gjøre det de egentlig skal gjøre :-)
