; "<b>OMBESTEMTE SEG:</b> – Jeg klarte aldri å se for meg selv i rollen som journalist, sier Ingrid Othilde Sulheim Heimdal som valgte å slutte på journalistikk i fjor.")
OMBESTEMTE SEG: – Jeg klarte aldri å se for meg selv i rollen som journalist, sier Ingrid Othilde Sulheim Heimdal som valgte å slutte på journalistikk i fjor.
Journalistspirene hopper av studiet
Til tross for høye søkertall sluttet 14 prosent av journaliststudentene ved HiO etter første semester. Nå vil ledelsen bruke 200 000 kroner for å finne ut hvorfor.
« Noen syntes det ble lite seriøs teori og mye svada.» Ingrid Othilde Sulheim Heimdal, tidligere journalistikkstudent
Mediefagene ved Høgskolen i Oslo (HiO) er ettertraktede utdanninger, men sliter likevel med stort frafall. I fjor høst hadde avdelingen journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag (JBI) ved HiO 1030 registrerte studenter. Nå har 77 av dem sluttet, og frafallet er størst på journalistikkstudiet.
– 14 prosent av journaliststudentene sluttet etter første semester i fjor. Dette er ingen dramatisk økning, men vi ønsker å komme til bunns i hva som ligger bak tallene, forteller avdelingsdirektør ved JBI, Trine Sofie Mathiesen.
Frafallprosenten har ligget på samme nivå i rundt tre år, forteller Mathiesen. Nå har avdelingsledelsen bevilget 200 000 kroner til en spørreundersøkelse som skal kartlegge hvorfor studentene dropper ut.
Et paradoks
534 søkere hadde journalistikk som første studievalg i fjor høst. De 70 studieplassene ble fylt opp, og inntakssnittet lå på 60,4 poeng i ordinærkvoten. I dag er det kun 58 aktive journaliststudenter.
– Det er et paradoks at vi ikke klarer å fylle opp studieplassene våre når vi har så mange søkere. Det har skjedd noe de siste årene, før hadde vi mindre frafall enn nå, sier Anne Fogt, studieleder ved JBI.
Ann Sofie Winther i avdelingsadministrasjonen ved JBI bekrefter dette.
– Flere får nesten ikke begynt før de slutter. Vi skal få greie på hvorfor studentene ombestemmer seg og forsvinner, sier hun.
Valgte feil studium
Ingrid Othilde Sulheim Heimdal var en av studentene som sluttet etter første semester på journalistikk i fjor.
– Jeg syntes nyhetsjaget var uinteressant, og trivdes ikke så godt i studiemiljøet. Dessuten fikk jeg inntrykk av at det var vanskelig å få jobb i pressen, sier hun.
Heimdal har hørt om flere som sluttet fordi de mente studiet var for lite akademisk.
– På journalistikk lærer man et håndverk, ikke et fag. Noen syntes det ble lite seriøs teori og mye svada, men jeg likte det praktiske ved utdanningen. Jeg tror det er vanskelig å lære journalistikk bare ved å lese, sier Heimdal, som i dag sikter seg inn på medisinstudiet.
Flere mulige grunner
Fogt har sine teorier om hvorfor flere journaliststudenter slutter.
– Mange av søkerne har gode karakterer, og kommer inn på ordinærkvoten direkte fra videregående skole. Kanskje de ombestemmer seg, og tenker at de heller burde valgt noe annet, sier hun.
– Samtidig er vi ikke raske nok til å ta inn studenter fra ventelisten før de har startet på andre studieretninger. Vi har også hatt et lite problem med journaliststudenter som slutter etter andre semester. Det kan tenkes at de synes studiet er for bundet, med mer obligatorisk undervisning enn forventet, sier hun.
Fogt trekker også inn usikkerheten ved å få jobb.
– Utviklingen i bransjen de siste årene har kanskje fått noen til å springe fra, men heldigvis begynner mediene nå igjen å ansette journalister, sier hun.
Ingeborg Huse Amundsen • Tonje Thilesen (foto)Fakta
- 14 prosent av journaliststudentene ved Høgskolen i Oslo sluttet etter første semester i fjor.
- I dag er 58 av 70 studieplasser fylt opp på journalistikkstudiet.
Avdelingsledelsen ved journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag (JBI) ved HiO har satt av 200 000 kroner til å kartlegge frafallet ved avdelingen.
4 kommentarer
Hvorfor studentene slutter, Fogt, er rimelig elementært og ikke noe å kaste vekk 200.000 kroner.
Forelesningene er nemlig vanvittig dårlige, og totalt sett er utdanningen en skam i forhold til det vitenskapelige nivå man skulle kunne forvente på høyskolenivå. Enten får man bestemme seg for at dette er en høyskoleutdanning med det faglig kvalitative nivå dette forutsetter, eller så får man gå tilbake til å være en profesjonsrettet fagskole som ikke gir noen akademiske kvalifikasjoner.
Vil man bli journalist så er det bedre å lære håndverket i et lokalmedium, og deretter ta en universitetsutdanning som gir spesialkompetanse. Økonomi, statsvitenskap og kriminologi er gode alternativer for journalistspirer.
Jeg kan bekrefte det som står i kommentaren over. Ønsker man karriere som journalist kan man like gjerne begynne i lokalavisen for deretter å fordype seg innen et bestemt fagområde på universitetsnivå. Økonomi og statsvitenskap er som nevnt nyttig, men aller mest anvendelig er likevel språkkunnskaper. Studér russisk, arabisk eller noe annet eksklusivt (gjerne i Forsvaret, da får du utdannelsen gratis i tillegg), og du vil få jobber kastet etter deg. Du får også mulighet til å reise mer enn dine kolleger.
Tre år med journalistikkstudier er helt greit, men det finnes absolutt bedre måter å utnytte studietiden på. Dette sier jeg med hånden på hjertet; jeg fullførte selv bachelorløpet, og jeg angrer.
Ønsker man karriere som journalist kan man like gjerne begynne i lokalavisen for deretter å fordype seg innen et bestemt fagområde på universitetsnivå.
Eller du kan jobbe i ulike studentaviser mens du studerer på universitetet.
Journalister med bare journalistutdanning blir generelt sett litt ned på.
Hvis man sikter mot svadaavdelingene i de største avisene eller på TV, så er det vel en fordel å ha journalistutdanning?
Jeg hadde en barndomsdrøm om å bli journalist. Etter å ha tenkt nøye gjennom det, studert fag- og studieplaner og lest noen av bøkene som brukes i løpet av journalistikkstudiet, endte jeg opp med en følelse av at selve studiet er for lite krevende (-> kjedelig i lengden) og at jobbmarkedet er for dårlig. Kanskje er det slike faktorer som gjør at litt for mange av de nye journalistikkstudentene velger å slutte etter kort tid?
