13 prosent av Lånekassens kunder i utlandet betaler ikke ned studielånet sitt.

2011-02-23

Lånekassen sliter med kunder som ikke betaler tilbake det de skylder. Til sammen mangler Lånekassen 4,3 milliarder kroner fra tidligere studenter som ikke har betalt gjelden sin.

363,6 millioner av disse pengene stammer fra kunder som har adresse i utlandet. Her er andelen tilbakebetalere som har gått til inkasso 13 prosent – dobbelt så høy andel som i Norge.

Informasjonsdirektør i Lånekassen, Astrid Mjærum, mener det er mer vrient å stille de som har flyttet utenlands til ansvar for lånet.

– Når tilbakebetaleren bor i Norge, kan vi benytte de virkemidlene norsk lov åpner for. Utenfor landegrensene må vi følge andre lands lover. Det gjør innkrevingen mer problematisk.

Tungvint å betale

For tidligere student Bjørnar Siem har tilbakebetalingen av studielånet vært en knotete prosess. Han bor i Australia og får hjelp av foreldrene hjemme i Norge med betalingen.

– I det siste har det vært umulig å betale herfra siden jeg ikke får tak i MinID (personlig innlogging til offentlige tjenester, journ.anm). Det er mulig de ikke sender den informasjonen til utlandet. Derfor overfører jeg penger til min norske konto, så ordner foreldrene mine resten, sier han.

Siem var ferdig med studier i 2006, og har bodd i utlandet siden. Han legger ikke skjul på at det er tungt å betjene studiegjelden som innbygger i Australia.

– Det er mye penger, spesielt når jeg ikke har noen skattefordeler. Jeg har betalt i tide fram til nå, men jeg skulle gjerne latt vær å betale.

Lånekassen vet imidlertid råd hvis regningene ikke blir betalt. Da setter de Statens innkrevingssentral på saken.

– Unnlater du å betale flere terminer, blir saken overført til oss. Så forsøker vi å få til en avtale med kunden om tilbakebetaling. Fører ikke dette fram blir det tvangstiltak, forteller informasjonssjef i Statens innkrevingssentral, Tore Bratt.

– Hva gjør dere når noen ikke betaler ned lånet? -- I Norge kan vi lete etter lønnsytelser, fast eiendom og andre verdier vi kan kreve inn. Men så lenge folk har en vilje til å ordne opp, er vi fleksible.

Bruker «detektiver»

I Sverige har det blitt brukt mye ressurser på å spore opp sløve betalere utenfor landegrensene. Svenskene har blant annet benyttet utplasserte «detektiver» som oppsøker lokale postkontor og sjekker ut nabolag. Navnesøk på Facebook er en annen metode.

Statens innkrevingssentral bruker ikke sosiale medier systematisk i jakten på gjeldsflyktningene, men Tore Bratt forsikrer at det også jobbes hardt i Norge.

– Vi bruker private inkassobyråer, elektroniske søk i forskjellige registre, og har kontakt med myndigheter i andre land. Saksbehandlerne våre har en stor verktøykasse.

Sms-varsling

Innenfor Norges landegrenser går gjeldsinnkrevingen lettere. Her er seks prosent av tilbakebetalerne i inkasso. Astrid Mjærum er fornøyd med utviklingen.

– Tendensen er at folk er flinkere til å betale, generelt. Det er stadig færre som sliter med å gjøre opp for seg.

– Har dere gjort noen konkrete tiltak for å få ned gjelden som er i inkasso? -- Vi har begynt å sende ut sms med «har du glemt å betale?» I tillegg har vi blitt mer aktive og kundene får nå flere sjanser til å betale tilbake før det blir inkassosak. Mjærum tror ikke den høye inkassoandelen i utlandet skyldes taktisk spill fra studentenes side. -- Min erfaring er at det er veldig få som bevisst tar opp lån for å lure seg unna Lånekassen. Som oftest er det folk som har havnet i en vanskelig situasjon.

Sjur Øvrebø • Brian Olguin (arkivfoto)