Juntaen fryktet opprør ved valget i fjor og slo hardt ned på studentaktivistene. Studenter i Burma utsettes nå for tortur og isolasjon.

2011-02-23

– Situasjonen for unge mennesker i Burma i dag er veldig ille. Mange studenter sitter fengslet og blir mishandlet og torturert hver dag, sier Thwin Linn Aung i All Burma Federation of Student Unions (ABFSU).

Han er i Norge for å representere ABFSUs leder, Min Ko Naing, under Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT). Naing vant studentenes fredspris i 2001, og holdes i dag fengslet i Burma for å ha satt i gang demonstrasjonene mot regimet i 2007.

Omstridt valg

I november i fjor ble det holdt parlamentsvalg i Burma for første gang på over 20 år. Prosessen ble av omverdenen kritisert for å være udemokratisk, og i dag er det fremdeles militæret som trekker i de politiske trådene i landet.

Aung forteller at studentene i halvannet år planla en større demonstrasjon mot regimet i forbindelse med valget. Men myndighetene forstod at noe var på gang og brukte rå makt for å kneble studentene i tiden både før og etter.

– Regimet har slått hardt ned på alle former for opprør det siste året. I dag er situasjonen rolig fordi studentaktivistene enten er i fengsel, holdes i skjul eller har måttet flykte ut av landet, uttaler leder for Den norske Burmakomité, Inger Lise Husøy.

Burma har nå rundt 2100 politiske fanger, ifølge fangenes hjelpeorganisasjon AAPPB. Aung mener rundt halvparten av de fenglsede er studenter.

Tortur

– Å sitte i fengsel i Burma er som å være i helvete, sier Aung.

Han vet hva han snakker om. Etter å ha ledet et studentopprør i 1996 satt han fem år i et av landets mest beryktede fengsler, Myingyan-fengselet.

– Hverdagen i fengslene er tortur, lite mat og fravær av helsetilbud, forteller han.

Aung hadde en øyesykdom da han ble fengslet, og ble nektet lege da sykdommen forverret seg. Da han slapp ut igjen i 2002, var det for sent. I dag er han nesten blind på det ene øyet.

– Det verste var å ikke få se eller prate med andre mennesker. Det blir man til slutt gal av, sier Aung om tiden i fangenskap.

Han satt ett år på isolat, men fikk etter hvert dele celle med to andre da regimet arresterte så mange ungdommer at det ble plassmangel i fengslene. Studentene som blir arrestert i dag er ikke like heldige.

– Det siste året har militæret spredt fangene til mindre fengsler rundt om i landet. Det har gjort det vanskeligere å besøke dem, og de er nå mer isolert fra både familie og andre fanger, sier Husøy.

Fortsetter kampen

Selv om mye virker håpløst, har ikke Aung gitt opp drømmen om et demokratisk Burma.

Ved å diskutere situasjonen med hverandre, blir aktivistene motivert til å fortsette, forteller han. Sovesalene ved landets universiteter er av de mest populære stedene for politisk diskusjon.

– Der kan folk diskutere mer fritt enn i hjemmene. Men det er viktig å ha planlagt en dekkhistorie, studentene må være forberedt på at de hvert øyeblikk kan bli arrestert, sier Aung, som i dag lever i eksil i Thailand av frykt for juntaen i Burma.

Ingrid Finess Evensmo • Hans Hval (foto)