Et referat fra onsdagsdebatten på Betong om fremtiden til PPU, som det refereres til i artikkelen, finnes her.

LPU har forfattet en kommentar til denne artikkelen (som også er tilgjengelig på bloggen vår).

Kommentaren i sin helhet er som følger:

«I dagens Universitas (9.2.011) er det en artikkel med overskriften «Vi har glemt PPU». Her uttaler stortingsrepresentant for SV og medlem i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (KUF), Aksel Hagen, følgende: «Vi i KUF har hatt for lite fokus på lektorutdanningen ved UiO.» Videre sier han at «litt utilsiktet har vi glemt lektorutdanningen. Nå er det virkelig på tide at vi flytter fokuset.»

Vi kunne knapt vært mer enige!

LPU har tidligere ment at det også fra departementalt hold vies for lite oppmerksomhet til lærerutdanningene ved universitetene. De siste årene har fokuset stort sett vært på allmenlærerutdanningen og de nye grunnskolelærerutdanningene. Det har vært underlig å se hvordan man tidvis har behandlet de ulike (i dag har vi vel ca. åtte) lærerutdanningene som om de er helt uavhengige av hverandre. Under reformen av grunnskolelærerutdanningene har man alt for sjelden snakket om hvilke konsekvenser denne vil og bør ha for de mange andre veiene inn i læreryrket. Norsk råd for lærerutdanning (NRLU) ønsket derfor å opprette en komité for «utredning av en mer helhetlig tilnærming til lærerutdanningene». De mente at dette var et viktig og helt nødvendig grep for å ivareta det totale kompetansebehovet og kvaliteten og relevansen i alle lærerutdanningene. De søkte derfor KD om finansiering til en slik utredning, og ikke minst inviterte de samtidig KD til å delta i selve arbeidet. KD sa pent «nei takk» til begge deler. Vi er glade for at NRLU likevel valgte å starte opp arbeidet.

Som studenter så vi også et eksempel på dette skeive fokuset når departementet sendte ut en undersøkelse til alle lærerutdanningene våren 2010. Undersøkelsen Gnist studiekvalitetsundersøkelse bar tydelig preg av å først og fremst være rettet mot allmennlærerutdanningen, og som studenter på en integrert lektorutdanning var det vanskelig og tidvis umulig å svare på mange av spørsmålene vi ble stilt. Derfor sendte vi et brev der vi ønsket å gjøre departementet oppmerksomme på dette. Dessverre ble vi møtt med lite forståelse fra departementet. Vi fulgte derfor opp med noen klargjøringer. Vi framhevet blant annet av lektorstudentene utgjør en stor del av respondentene, og at hvis vi opplevde å ikke kunne svare på spørsmålene så burde det i bunn og grunn tale for seg. På dette oppfølgingsbrevet fikk vi dessverre aldri noe svar. (Se også: «Studiekvalitetsundersøkelse uten kvalitet?»).

Videreutviklingen av dagens PPU og Lektorprogram står selvsagt ikke bare på KD eller KUF. Mye av arbeidet må og blir gjort av de som daglig utformer utdanningene våre her på UiO. Men mye av det gode arbeidet hindres av at lærerutdanningene er kronisk underfinansierte. Dette gjelder spesielt de integrerte lektorutdanningene.

Trolig er det viktigste vi kan gjøre for å heve kvaliteten på utdanningene våre, å heve kvaliteten på studiepraksis. Det er i praksis vi skal finne de utfordringene og problemene som teorien skal hjelpe oss å belyse. Og det er i praksis vi til slutt skal oppleve å finne løsninger. Å styrke praksisfeltet bør derfor være den største prioriteringen fremover. Dette må blant annet innebære å øke statusen og identiteten praksisskolene har som lærerutdannere, og ikke minst å øke kompetansen til veilederne, som vi mener har den viktigste oppgaven i utdanningen vår. Dette kan vi bare få til gjennom mer veilederutdanning. Videre vil veilederutdanning øke kompetansen skolene trenger for å ta imot oss når vi kommer ut i skolen som nyutdannede, og det vil også være nødvendig for å kunne legge til rette for den yrkeslange utviklingen på vei mot å bli stadig mer profesjonelle lærere. Vi i LPU mener at det også bør vurderes å knytte studiepoeng til praksis. Først da får vi fremhevet hvor viktig denne delen er i utdanningen vår, og først da gir vi praksisfeltet det ansvaret de faktisk har vi håper at de ønsker å ta.

Vårt samfunnsmandat er å utdanne kompetente og profesjonelle lærere. Vi vet allerde en god del om hva som skal til for å oppfylle dette. Vi vet også at det koster penger: Per i dag er de femårige integrerte lektorutdanningene finansiert i kategori E, mens kliniske studium (som lege og psykologi) er finansiert i kategori A – tilsvarende tre ganger så mye per student. Skal samfunnet få de lærerne som vi trenger, må vi snart tørre å snakke om hva det faktisk koster.»

Men Tord Lien da, hvorfor slik reaksjon?

Mitt poeng var og er at om ser vi tilbake på det vel året vi sammen har sittet i KUF-komiteen har vi i liten grad diskutert PPU-utdanninga sammenliknet med den oppmerksomhet vi har gitt allmennlærerutdanninga.

Da tror jeg det er fint at vi gjør noe med det, og ser at de som driver med slik viktig utdanning hilser det velkommen. Verre er det ikke. Det ligger samtidig ikke i dette noen ambisjoner om unødig og negativ politisk styring, tvert i mot. Vi ønsker å gi PPU-utdanninga mer god og positiv politisk oppmerksomhet. Jeg tror også FrP blir med på det, bare de får tenkt seg litt om.

"I tillegg mener han det må ansettes forskere i stedet for lektorer for å styrke forskningsdelen av studiet."

Flott, så istedenfor noen som i det minste var i skolen for 20-30 år siden, så skal studentene bli fortalt om hvordan de skal undervise av noen som ikke har vært i skolen i det hele tatt?

Mikkelsen mener likevel det er vanskelig å si om debattene rundt studiet i høst kunne vært unngått hvis politikerne hadde tatt tak i problemene tidligere. – Denne debatten har veldig mange sider. Men at vi får for lite finansiering, er et faktum. Det er en kamp vi har kjempet i ti år, sier Mikkelsen.

Vanskelig å si? La meg hjelpe dem Mikkelsen: I og med at kritikken har gått på virkelighetsfjerne forelesere, dårlig pensum og manglende evne til å ta i mot kritikk ved at man har betalt PR-rådgivere for å drive svertekampanjer mot kritiske studenter så: Nei, dette har aldri handlet om finansiering.