; "<b>VEKT PÅ UNDERVISNING:</b> Studentparlamentet ønsker at ansettelser ved UiO skal baseres mer på kvalifikasjoner i undervisning.")
VEKT PÅ UNDERVISNING: Studentparlamentet ønsker at ansettelser ved UiO skal baseres mer på kvalifikasjoner i undervisning.
FOTO: Stéphane Lelarge
Vil teste professorer
Studentparlamentet mener UiO må legge mer vekt på undervisning når nye professorer skal ansettes.
– Vi er misfornøyde med hvordan undervisningen vektlegges ved ansettelser, sier Torkil Vederhus, studentrepresentant i Universitetsstyret.
Sammen med resten av lederne i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO), foreslår han nå flere tiltak for å legge mer vekt på undervisning ved vitenskapelige ansettelser.
– Det er interessant at reglementet sier mye om hvordan man skal vektlegge undervisningen, men det skjer ikke i praksis, sier Vederhus.
I UiOs nåværende ansettelsesreglement står det blant annet at kandidatene skal levere inn en mappe med CV, publikasjonsliste, en mengde dokumentasjon på vitenskapelig bakgrunn, samt en oversikt over «øvrige kvalifikasjoner».
– Med øvrige kvalifikasjoner menes undervisning, ledelse og formidling, men det er det jo ingen som skjønner. Reglene tydeliggjøres mer. Det er altfor mange som går rett gjennom denne ansettelsesprosessen, uten å være tilstrekkelig kvalifisert, sier Vederhus.
Han mener også at man i større grad burde se på hvilken tilbakemelding kandidatene har fått på undervisningen sin tidligere, ved at de i tillegg sender inn evalueringer og referanser.
Et annet forslag er at de beste kandidatene må testes i undervisningssituasjoner før de blir ansatt. Vederhus synes ikke prøveforelesningene i dag fungerer godt nok.
– Det er vanskelig å få studentene til å møte opp. Da blir det en presentasjon for forskerne som allerede er eksperter på området. Det viktigste er at studentene får evaluere undervisningen, sier han.
Prorektor ved UiO Inga Bostad mener at slik undervisningstesting vil bli problematisk.
– Det er viktigere at vi har gode tilbud for den som blir ansatt. Vi har alle potensial til å bli bedre forelesere og vi vil hjelpe kandidatene, sier hun og fremhever at faglige kvalifikasjoner er avgjørende.
Hun er imidlertid enig med Vederhus i at undervisningen burde vektlegges i større grad enn i dag.
– Vi bør kunne utvikle noen rutiner for at vektlegging av undervisning skal bli enda bedre, sier hun.
Tiril Kyrkjebø3 kommentarer
Det er helt motsatt. "Undervisning" brukes i dag for systematisk å forbigå de best kvalifiserte søkerne. Nær sagt alle ansettelser ved UiO skjer som kjent på uredelig vis (nepotisme, vennetjenester). Det eneste noenlunde objektive og målbare kriteriet er den vitenskapelige kompetansen, og det må alltid veie tyngst. Et universitet må ansette den som har høyest kompetanse, ellers er man ikke noe universitet, men en folkehøyskole. UiO vil melde seg helt ut av den akademiske verden dersom man slutter å følge denne selvsagte praksis som gjelder ved ethvert universitet man ønsker å sammenligne seg med.
Det som trengs er en strengere regel om at den høyest kvalifiserte skal ansettes for å få bukt med nepotisme-uvesenet.
Det eneste noenlunde objektive og målbare kriteriet er den vitenskapelige kompetansen, og det må alltid veie tyngst. Et universitet må ansette den som har høyest kompetanse, ellers er man ikke noe universitet, men en folkehøyskole.
Jeg er i utgangspunktet ikke uenig, men hvordan skal "vitenskapelig kompetanse" måles? I noen tilfeller vil dette være uproblematisk, dersom én søker er åpenbart flere hoder foran/over de andre. Men i de fleste tilfeller vil dette gi et veldig stort rom for skjønn, og dermed også for personlige sympatier og (implisitt) nepotisme.
UiO vil melde seg helt ut av den akademiske verden dersom man slutter å følge denne selvsagte praksis som gjelder ved ethvert universitet man ønsker å sammenligne seg med.
Godt poeng. Samtidig må man være klar over at nepotisme innenfor den akademiske verden er et internasjonalt fenomen, riktignok ikke i så ekstrem grad som i Norge. Noen systempatologier er særegne for Norge og UiO. Andre er mer internasjonale. Et oppkok av nepotisme, provinsialisme, middelmådighet og Jantelov er et særdeles "giftig" brygg, kanskje et særnorsk brygg.
Jeg er i utgangspunktet ikke uenig, men hvordan skal "vitenskapelig kompetanse" måles? I noen tilfeller vil dette være uproblematisk, dersom én søker er åpenbart flere hoder foran/over de andre. Men i de fleste tilfeller vil dette gi et veldig stort rom for skjønn, og dermed også for personlige sympatier og (implisitt) nepotisme.
Det er klart at det er rom for skjønn og ikke alltid like lett. Derfor skrev jeg "Det eneste noenlunde objektive og målbare kriteriet" (i mangel av bedre kriterier). Jeg mener bare at vekt på "undervisningsmessige kvalifikasjoner" åpner for mer nepotisme/"skjønn" enn den rene vitenskapelige kompetansen. En forsker med to dusin vitenskapelige artikler er åpenbart mer kompetent enn en som helt mangler vitenskapelige publikasjoner. Eksempelet er hentet fra virkeligheten:
Professorkompetent søker søker en stilling ved UiO. Uheldigvis for søkeren sitter hans argeste meningsmotstander i komiteen. Komiteen anerkjenner den høye vitenskapelige kompetansen, men sier at her er det bare undervisningserfaring i akkurat de kursene det er snakk om som skal telle og innstiller en rekke lettvektere helt uten vitenskapelige publikasjoner. Den høyest kompetente blir ikke innstilt. Veien til stillinger blir dermed å ha venner som kan gi deg ikke utlyste oppdrag som underviser i akkurat de emnene som skal dekkes av senere utlyste stillinger. Personer uten slike venner holdes utenfor. Studentene får en underviser med lav kompetanse og uten berøring med seriøs forskning, som i stedet har spesialisert seg på fabrikkarbeid-undervisning. UiO blir en folkehøyskole.
