; "<b>BEKYMRET:</b> Beathe Thandiwe Dessingthon, representant i studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo, har Sør-Afrikansk far og kom til Norge da hun var fire. Hun er bekymret for at avgjørelser i studentpolitikken skal tas over hodet på studenter med minoritetsbakgrunn.")
BEKYMRET: Beathe Thandiwe Dessingthon, representant i studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo, har Sør-Afrikansk far og kom til Norge da hun var fire. Hun er bekymret for at avgjørelser i studentpolitikken skal tas over hodet på studenter med minoritetsbakgrunn.
Blendahvit studentpolitikk
Oslos største studentdemokratier sliter med få medlemmer med minoriotetsbakgrunn.
I Velferdstinget, som representerer 57 000 studenter, har 2 av 37 minoritetsbakgrunn.
«Jeg vil be fraksjonslederne rekruttere utover sin egen lille, hvite vennekrets.» Aksel Braanen Sterri, leder i Studentparlamentet i Oslo
Dette kan føre til at viktige problemstillinger blir oversett, mener studentpolitikere Universitas har vært i kontakt med.
– Det er et problem at velferdstinget har så lav minoritetsrepresentasjon. Det er de som tar de aller viktigste avgjørelsene, kanskje enda viktigere for minoritetsstudenter enn for andre, sier Beathe Thandiwe Dessingthon, representant i Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo (HiO).
Hun mener studentdemokratiene må overvinne noen kommunikasjonsbarrierer for å rekruttere folk med minoritetsbakgrunn.
– Det er nok for lite kunnskap om studentdemokratiene i utgangspunktet. Legg til utrygghet i rundt til språk, kultur, og system – da blir terskelen høy for å engasjere seg.
Rekrutterer venner
Leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO), Aksel Braanen Sterri, kjenner til problemstillingen fra sitt eget studentparlament. Han mener studentpolitikere lett blir en for homogen gruppe.
– Studentpolitikk er som andre aktiviteter – folk blir gjerne rekruttert av venner og bekjente. Det finnes mange særforeninger for minoriteter som nok derfor føles mer naturlige å gå inn i enn i studentpolitikken, sier han, og sikter til foreninger som Muslimsk studentsamfunn og Somalisk studentforening.
Sterri mener også at politikken fort bærer preg av den skjeve representasjonen.
Fornøyd HiO-leder
En som derimot er fornøyd med andelen representasjonen i eget parlament er Daniel Massie, leder av HiOs studentparlament.
HiO har ingen statistikk å vise til, men Massie anslår at 10 prosent av studentene ved HiO har minoritetsbakgrunn og at det samme gjelder representantene i parlamentet. Han mener høgskolestudentenes ordning er mer inkluderende enn UiO-studentenes.
– Jeg tror grunnen er at vi har en veldig åpen «alle skal med»-linje. Vi er mer konsensusbaserte, spiller på samme lag, og ønsker alle velkommen. Vi har ikke politiske lister, som på UiO, og derav langt mindre avansert politisk spill, sier han, og sikter til HiOs «elevrådsmodell», der hver representant velges direkte.
Sterri derimot vedgår at listemodellen kan bidra til smalere representasjon. Representantene for de ulike fakultetene som sitter i UiOs studentparlament er også direkte valgt, og trekker samtidig minoritetssnittet opp.
Likevel har han tro på at listesystemet kan bidra positivt til å rekruttere minoritetsstudenter.
– Jeg kommer til å ta dette opp med fraksjonslederne, og be dem rekruttere utover sin egen lille, hvite vennekrets, fastslår han.
– Flere årsaker
Leder i Velferdstinget Magnus Nystrand mener det kan finnes flere grunner til at minoriteter er så svakt representert. Han trekker fram at mange minoritetsstudenter går på yrkesrettede fag på HiO eller på medisin og liknende fag.
– Typisk travle studier som gjør at de ikke prioriterer tilltisvalgtarbeid i studentdemokratier, sier Nystrand.
– Kanskje er det slik at minoriteter ikke ser verdien av tillitsvalgtarbeid gjennom studentdemokratier fordi det blir utretta for lite? Det er selvfølgelig en oppfatning vi har ansvaret for å rette på, avslutter Nystrand.
tekst: Mirjam Sorge Folkvord • Christian Lycke (foto)Fakta
Samskipnadene SiO og OAS har nylig slått seg sammen. Nye SiO skal dekke velferdstilbudet for det store flertallet av studenter i Oslo og Akershus.
Det nyvalgte velferdstinget (VT) forvalter semesteravgiftspengene som deles ut til bl.a. studentenes trenings-, bo-, spise- og helsetilbud.
HiO og UiO har egne studentparlamenter.
BI og de mindre høyskolene som er med i SiO har studentutvalg.
12 kommentarer
"– Studentpolitikk er som andre aktiviteter – folk blir gjerne rekruttert av venner og bekjente".
Et par sannhetens ord fra Aksel. Det har jo lenge vært kjent at det iallefall ikke er studentene som har valgt sine studentpolitikere....
Godt poeng, B.S. Tiltredes! Dersom man ønsker å kjøre en radikal "likestillingslinje" kommer vel også alderssammensetningen i betraktning (går ut fra at kjønnsfordelingen er relativt jevnt fordelt). Hvor mange er det f.eks. i aldersgruppen +25?
@BS Hvem er det som velger studentpolitikerne da?
13,5% av studentene! Får jeg premie nå?
Brannen Star: Godt poeng, og det er også venner og bekjente som stemmer på dem.
Spørsmålstegn: Det er vennene deres, og deres bekjente som stemmer på dem også. 13,5% av studentene burde vel gi sånn ca alle som er med i studentpolitikk og andre utenomfaglige aktiviteter knyttet opp mot studier og ca 4-5 av deres venner og bekjente. Legg til noen blåøyde og naive førsteårsstudenter som tror det har noe å si og stemme så vips har du hele velgermassen.
Når jeg gikk på UV kunne en velges inn i studentparlamentet med 6 stemmer. Jeg lekte med tanken på å stille og få venner til å stemme på meg så jeg kom inn bare for å bevise dette.
Det er ikke representativt demokrati når det ikke finnes velgere. En kunne like gjerne avgjort det på bakrommet og spart mye penger...
Venner og bekjente er jo studenter de og? Jeg er enig i at valgdeltagelsen er særdeles lav, men formelen du kom med er i hvert fall ekstremt pessimistisk. 13,5% av 28000 studenter ved UiO er 3780. Anslår at ca. 80stk er med i studentpolitikken, 36 fra SP og 30 fra VT + noen ekstra. Med sine 5 venner utgjør de 400 av 3780. Da er det altså litt over 3000 naive og blåøyde førsteårsstudenter som stemmer?
Det er den evige pessimismen du så flott demonstrerer som er med på å holde valgdeltagelsen og troverdigheten nede. "Det er så få som stemmer, så da skal jeg i hvert fall ikke stemme". Med slike holdninger kan jeg garantere at valgdeltagelsen ikke øker. Det er lett å peke på feilene, men ikke like lett å finne løsningen.
Relevant: no.wikipedia.org/wiki/Morbus_Medicus
Velferdstinget/Studentparlamentet = Groups of White Circlejerkers.
Nothing more, nothing less.
Veldig mange i studentpolitikken er over 25 år, men svært få over 30 år er representert. Ved SV fakultetet stemmer over 25 % av studentene, så det er studenter ved andre fakultet som ikke er like engasjerte. Fristen for å stille liste i årets valg er 15. februar så dere kan jo danne deres egen liste og sjekket om deres egne antakelser av studentdemokratiet stemmer.
Slike fraksjoner som Morbus Medicus stiller til valg med jevne mellomrom - ryktene sier at et visst studentmedium hadde tenkt å stille til valg på lista «Pedantisk liste» i år, men det ble visst ikke noe av.
Sist gang dette skjedde var vel da Studentaksjonen stilte i forfjor. Denne lista ble ledet av Magnus Nystrand, som i dag har blitt leder av Velferdstinget i Oslo og Akershus.
Fristen for å stille liste i årets valg er 15. februar så dere kan jo danne deres egen liste og sjekket om deres egne antakelser av studentdemokratiet stemmer.
Fristen var for øvrig 15. mars, altså i går.
Jeg anbefaler i hvert fall alle å stille til valg på ei liste til neste år og sjekke ut studentdemokratiet, selv hvis deres fremste kampsak er å legge ned Studentparlamentet. Kanskje liker dere det bedre enn dere tror, og ender opp som leder av Velferdstinget?
"Venner og bekjente er jo studenter de og?"
Studenter som i form av de som studerer, eller studenter som i form av de som ikke avlegger eksamener og bare betaler studentavgift?
Siden vi har hemmelige valg så er det vel vanskelig å finne ut hvor mange av de som stemmer som faktisk avlegger studiepoeng...
