Annonse

annonser i Universitas

RASER: Leder for Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo, Daniel Massie, mener fjerning av forskerutdanningene fra landets høyskoler vil få alvorlige følger for utdanningskvaliteten.

Vil nekte HiO forskerutdanning

I helgen gikk NSO inn for å forby all forskerutdanning ved høyskolene i landet. Høgskolen i Oslo raser mot forslaget.

UFORSTÅENDE: Rektor ved Høgskolen i Oslo, Sissel Østberg, forstår ikke grunnlaget for NSOs vurdering.

«Det er et must å ha innovative bachelorgrader som stadig utvikler seg, og vi trenger forskning for at utviklingen ikke skal stagnere.» Daniel Massie, leder av Studentparlamentet ved HiO

– Dersom dette forslaget skulle gå gjennom, vil høyskolene bli plassert over ti år tilbake i tid.

Det mener leder i Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo (HiO), Daniel Massie, om det siste forslaget til Norsk Studentorganisasjon (NSO).

På landsstyremøtet i helgen vedtok NSO et forslag om at all forskerutdanning som i dag finner sted på landets høyskoler skal flyttes til universitetene. Det skal fremdeles være ansatt forskere ved høyskolene, men deres hovedfokus skal være på undervisning, ikke forskning.

Også rektor ved HiO Sissel Østberg mener forslaget er utdatert.

– Dette er et standpunkt som er forlatt i Norge for mange år siden. Som offentlig høyskole har vi et samfunnsansvar befestet ved lov om å drive forskningsbasert undervisning. For å kunne gjennomføre dette, trenger vi også forskning, og vi trenger folk som er direkte knyttet til våre profesjonsutdanninger, sier Østberg.

Vil miste kompetente forelesere

Østberg mener forslaget vil føre til lavere kvalitet på undervisningen. Hun viser til situasjonen som har oppstått i Danmark, der regelen er at høyskolene ikke driver forskerutdanning.

– Her ser man at professorene rømmer de offentlige høyskolene. De ønsker å drive forskning, og når de ikke får muligheten til det, velger de heller å jobbe andre steder. Dette fører til at høyskolene må ansette folk som er mindre kompetente, noe som igjen senker kvaliteten på undervisningen betraktelig, sier hun.

Også Daniel Massie mener forskningen er en uvurderlig ressurs for HiO.

– På Høgskolen verdsetter vi gode forelesere svært høyt. Forskningsbasert undervisning er utvilsomt den beste, da den åpner for studentenes deltakelse og fører til at de får muligheten til å påvirke sin egen utdanning.

I tillegg peker han på faren for at utdanningene i seg selv vil komme til å utdateres.

– Det er et must å ha innovative bachelorgrader som stadig utvikler seg, og vi trenger forskning for at utviklingen ikke skal stagnere, sier han.

Universitetet må omprofileres

– Vi driver med forskerutdanning i flere av våre avdelinger, og universitetet dekker ikke alle disse utdanningene, sier Massie.

– Dersom vi mister forskerutdanningen må i så fall universitetene skifte profil til å bli profesjonsuniversiteter. Det er forskjell på akademisk forskning og den profesjonsbaserte forskningen vi holder på med, fortsetter han.

Også Sissel Østberg mener universitetenes undervisningssystem ikke passer sammen med høyskolenes profesjonsutdanninger.

– Vi er avhengige av å ha professorer til å undervise, og de må ha en utdanning som kan benyttes til undervisning i profesjonssektoren. En universitetsgrad gir ikke nødvendigvis den nødvendige kompetansen, avslutter Østberg.

Sterkere sentral styring

Karen Golmen i NSO er en av pådriverne for forslaget om å fjerne forskerutdanningen fra høyskolene.

– Vi ønsker en mer overordnet styring, og en plan for hvilke utdanninger vi egentlig behøver. Dessuten er forskningsmiljøet i Norge såpass stort at vi mener det er hensiktsmessig å konsentrere forskerutdanningene til universitetene, forklarer hun.

I følge NSO vil det likevel være mulig for høyskolestudenter å ta forskerutdanning – dersom de er villige til å fortsette utdanningen på et universitet.

Fokus på profesjon

– Vi mener høyskolene har et viktig ansvar som går ut på å utdanne mennesker vi trenger i samfunnet. Derfor ønsker vi at de skal ha fullt fokus på kortere profesjonsutdanninger, og dermed oppnå en bedre undervisningssituasjon, sier Golmen.

– Sånn som det er i dag er dessverre fokuset rettet mot prestisjen og pengene det ligger i det å drive forskning, ikke på undervisningen. Det er dette vi ønsker å endre på. Det vil være et tett samarbeid mellom høyskole og universitet, og det skal fremdeles arbeide forskere på høyskolene, men de skal hovedsakelig arbeide med undervisning, ikke forskning, avslutter hun.

NSO vil fatte et endelig vedtak i saken på landsmøtet i mars.

Fakta

Norsk Studentorganisasjon:

Norsk Studentorganisasjon som formelt ble etablert 1. juli 2010, som et resultat av sammenslåingen av Studentenes Landsforbund (StL) og Norsk Studentunion.

Har 200 000 tilsluttede studenter ved norske universiteter og høyskoler.

Ledes av Anne Karine Nymoen.

12 kommentarer

Nils Magne Killingberg

Det ble ikke vedtatt noe som helst i helga, det ble derimot innstilt. Så får det være opp til landsmøtet hva de vil vedtta.

Kim Orlin Kantardjiev

Helt riktig Nils Magne. Ellers viser jeg til kommentar til lederen for en klargjøring av misforståelsene i artikkelen.

ABS

Dette er et helt hårreisende forslag og viser hvordan studentpampene i NSO ikke aner hva som skjer i den virkelige verden. Hadde Studenparlamenet hatt baller så hadde de meldt oss ut av denne pampeklubben så fort som mulig...

Kim Orlin kantardjiev

@ABS Det er Studentparlamentet som sender inn representanter til NSO og disse var enstemmige om at forslaget som ble vedtatt var riktig. Men hvis du spesifiserer hva du mener er hårreisende så gjør jeg gjerne et forsøk på å forklare både bakgrunnen for og det reelle innholdet i forslaget. For artikkelen som universitas har ute forklarer på ingen måte realiteten i forslaget. Kan i første omgang (som over) vise til det jeg skrev under lederen i Universitas på kommentarfeltet. Ytterligere spørsmål må du gjerne også stille, jeg svarer villig vekk.

Cato Haugland

@ABS og @Kim Orlin Kantardjiev Jepp.. Studentparlamentet UiO stemte enstemmig for..

MEN, Studentparlamentene på HiO og HiAk stemte enstemmig MOT.

Forslaget ble vedtatt med et marginalt flertall i landsstyret, så dette er nok en sak som ingen kan være sikker på utfallet av før landsmøtet er over oss..

ABS

Det jeg synes er hårreisende er det som Universitas her skriver om at man ønsker å nekte høyskolene å drive med forskning. Hva skal da høyskolene brukes til, skal de kun bli som videregående skoler hvor man møter opp, får undervisning, tar noen prøver og får en karakter? I så fall er det ikke noe poeng i å ha høyskoler, da kan man like gjerne bare gjøre om alt sammen til folkehøyskoler hvor man hygger seg sammen. For at det skal være en viss grad av høyere utdanning inkludert så trengs det forskere og forskning og at de som underviser i høyere utdanning har litt mer kompetanse en vanlig allmenn lærer...

Øystein Fimland

Jeg håper virkelig at innstillingen som ble gjort i helgen er en gedigen flause som egentlig skulle være noe i retning av at forskerutdanning ikke skal foregå i små og snevre miljøer uansett institusjonstype. Jeg er grådig spent på å se den endelige innstillingen til Landsmøtet.

Karen Golmen

@ABS Siden det er jeg som er blitt særdeles mistolket i denne artikkelen her, får jeg forsøke å svare litt her også. (Det kommer forøvrig oppklarende leserinnlegg fra meg og Kim som hovedsaklig sto bak forslaget.) Vi har OVERHODET IKKE foreslått at det ikke skal være forskning på høyskolene, ei heller at de som underviser der ikke også skal være forskere. Det er forskerutdanningen vi har foreslått skal foregå på universiteter og vitenskapelige høyskoler (sistnevnte kategori burde det etter vårt syn trolig blitt flere av, antakelig hadde f.eks. nettopp HiO hatt et solid nok fagmiljø til å bli det), og slik utdanning foregår det også i dag marginalt av på høyskolene. (Se tall hos nifu.no eller på dbh.nsd.uib.no.) Vårt hovedpoeng i den politiske plattformen som det landsstyret innstilte på i helga, er at det uansett er behov for en langt større faglig arbeidsdeling mellom ALLE typer utdanningsinstitusjoner i dag. Da vil ulike institusjoner få ansvar for ulike ting, basert på sine faglige styrker, og man hindrer dessuten ressursspredning i sektoren som helhet noe som i sin tur vil si at man kan bruke disse pengene på å sikre bedre undervisning. Jeg vil legge til at jeg både håper og tror Universitas kjører en oppfølgingssak på dette når de får se hele plattformforslaget og har satt seg inn i tallene for den reelle situasjonen slik den er på høyskolene i dag.

@Cato: Det var også høyskoler som stemte FOR forslaget, og universiteter som stemte mot...

@Øystein: Forslaget er ingen gedigen flause, men du har rett i at grunnen du nevner der er en av årsakene for det. Ser frem til å diskutere det mer med deg på landsmøtet, når du har fått lest hele innstillingen:)

rindt

Har i det hele tatt slike "organisasjoner" noe som helst demokratisk kredibilitet? Hvor kan jeg melde meg ut? Jeg ønsker ikke å bli "representert" av en bande pampe-spirer.

JYW

Kan jeg melde meg ut av NSO? Dette er faenmeg det dummeste jeg har sett. NSO latterliggjør seg selv og gjør seg selv umyndig. For nå kommer politikerne ihvertfall til å høre på oss når man vedtar slike vanvittige forslag.

Bra NSO!

Helt enig med NSO. Det må bli slutt på utvanningen av skillet mellom universiteter og høyskoler. Høyskolene bør rendyrke sin profil som praktiske og kortere profesjonsutdannelser, mens forskningen bør overlates til universitetene. Og når det er sagt, så har vi mer enn nok universiteter i Norge utfra folketallet (i Sverige har regjeringen nå satt stopp for tildeling av universitetsstatus fordi de har nok universiteter).

Alle taper på utvanningen av skillet mellom universiteter og høyskoler: Universitetene blir mindre akademiske og vil dermed ikke kunne henge med i den internasjonale konkurransen (for det er ingen andre land vi liker å sammenligne oss med hvor kontorsjefene og høyskolementaliteten gjør sitt inntog i universitetene, tvert imot fokuserer man på spissing av "eliteuniversiteter"), mens høyskolenes profesjonsutdannelser blir mindre effektive som nettopp det. Denne utvanningen drives bare frem av jåleriet til aldrende høyskolerektorer som vil bli "universitets"rektorer, og er ikke i forskningens eller studentenes interesse.

Regjeringen må ta grep i denne saken, slik regjeringen i Sverige har gjort.

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »