Mens leieprisene går i været, har innstramminger etter finanskrisen gjort boligmarkedet trangere for unge nyutdannede kjøpere.

2011-01-26

– Etter finanskrisen har det blitt mye, mye vanskeligere for nyutdannede å få boliglån, sier Hallgeir Kvadsheim, økonomiekspert i tv-serien Luksusfellen.

Han mener utfordringen vil være spesielt stor for akademikere med beskjedne lønnsutsikter, og de som ikke får starthjelp fra foreldre.

Blant de som vurderer å kjøpe etter de er ferdige med utdanningen, er Rune Busch og hans to samboere i deres kollektiv på Grønland.

– Det er jo ganske absurd. Altså, hvem er det som rett etter avsluttet utdanning har penger nok til en ok leilighet? Uten støtte hjemmefra er jo det helt urealistisk, sier Busch, masterstudent i Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Foreldre må til

Tenker du som Busch, er det flere ting du bør være oppmerksom på.

Ifølge Kvadsheim er det viktig å ha i bakhodet at studielånet vil påvirke hvor stort boliglån du får fra banken. En tommelfingerregel sier at dersom en ganger forventet inntekt med tre og trekker fra lån, kommer man frem til omtrent det lånebeløpet en kan forvente.

Har du altså 300 000 i forventet inntekt, et ikke uvanlig beløp for mange akademikere, og 250 000 i studielån, vil du stå igjen med et lån på bare 650 000 kroner.

– Og dét får man ikke mye for på dagens boligmarked, konstaterer Kvadsheim.

Der bankene tidligere kunne gi 100 prosent av kjøpesummen i lån til førstegangskjøpere, har de etter Kredittilsynets pålegg ikke kunnet dekke mer enn 90 prosent de siste par årene. Ifølge Kvadsheim er det nok de færreste studenter som kan betale de resterende 10 prosentene selv.

– Om du for eksempel kjøper en bolig til 1,5 millioner, vil du måtte være i besittelse av 150 000 på bok. I slike tilfeller vil bankene kun unnvike den regelen ved at foreldre eller andre stiller sin bolig eller annen egenkapital som tilleggssikkerhet.

– Bo på Tveita

Å kjøpe utenfor sentrum kan være løsningen for de mindre bemidlede, forteller Kvadsheim.

– Tenk Romsås i stedet for Majorstua, og Tveita fremfor Grünerløkka.

Er du likevel urokkelig når det gjelder beliggenhet, er det fortsatt et par grep du kan gjøre.

– Det å eie sammen er absolutt å anbefale. Og hvis man i tillegg har mulighet til å leie ut et rom, vil det utgjøre en ganske formidabel fortjeneste i regnskapet. Kvadratmeterprisen er som regel kjempehøy på de to første rommene før det flater ut, så det å gå fra en tre- til en fireroms er ikke nødvendigvis så dyrt.

Spar i BSU

Aud-Helen Rasmussen, informasjonssjef i DnBNor, er enig i at boligmarkedet kan være tøft for de som står uten hjelp hjemmefra. Hun vil råde både disse og andre studenter til å opprette konto i Boligsparing for Ungdom (BSU), en ordning de fleste banker tilbyr. Og det bør du gjøre så raskt som mulig – spesielt nå etter finanskrisen.

– Når vi vurderer søknader på boliglån, vektlegger vi både nåværende og forventet framtidig inntekt, betalingshistorikk og hvor god sikkerhet man har – i den rekkefølgen. Så hold orden i regningene dine, og unngå betalingsanmerkninger og inkassokrav, sier hun.

Om dette ikke skulle være tilstrekkelig, har Kvadheim et siste råd: Husbanken.

– De tilbyr et lån med kjempelav rente som kalles startlån. Akademikere med lave utsikter til lønnsvekst, som for eksempel lærere, vil definitivt være en del av deres målgruppe.

Samtidig som boligmarkedet er blitt tøffere, har leieprisene skutt i været de siste årene. Gjennomsnittlig leiepris for en ettroms leilighet i desember i Oslo var 10 024 kr i måneden, ifølge Utleiemegleren.

tiakk@universitas.no

Tia Karlsen * Christian Lycke (foto)