Annonse

annonser i Universitas

RIKTIG UTVIKLING: – Det er mykje som skal gjerast før Mali oppnår full skuledekning, og god nok undervisningskvalitet. Men viljen er der, og utviklinga går i riktig retning, sier Live Roaldseth. Hun har nyleg skrive masteroppgåve om utdanning i Mali.

Kampen for utdanning

70 prosent av Malis innbyggjarar kan verken lese eller skrive. 21 år gamle Hama er ein av dei yttarst få som får studere.

STORFAMILIE: Som eldstemann av åtte sysken kan det bety mykje at Hama lukkast med studia. Her er han med yngstebror Oumarou på armen og resten av familien i bakgrunnen. Foto: Vegard Tjørhom.

ALFABETISERING: Med iver og stoltheit vert namnet skrive på tavla for første gong. Foto: Vegard Tjørhom.

«Det er veldig vanskeleg å få seg ein god jobb etter utdanninga. Kanskje eg må flytte heim og hjelpe til her medan eg søkjer på jobbar.» Hama Dicko, malisk student

– Draumen er å kunne jobbe som advokat her i Mali, seier Hama Dicko.

Han er eldstemann av åtte sysken. Familien deler på faren si vaktmannsløn, og ressursane er avgrensa. Hama har likevel kome seg gjennom det maliske skulesystemet, og fekk vitnemålet på tredje og siste forsøk. No håper han den økonomiske biten også kan falle på plass, slik at han kan flytte til hovudstaden Bamako for å studere.

Under én prosent har utdanning

Statistikkane taler likevel mot Hama og draumane hans. Godt under ein prosent av landets befolkning er utdanna. Og sjølv om landet har over 11 millionar innbyggjarar, så finnes det berre eit universitet.

Det er som oftast dei rikaste ungdommane som finn vegen til fakulteta i Bamako. For Hama har den same vegen vore lengre. Begge foreldra hans er blant dei 70 prosentane i Mali som er analfabetar, og han har difor fått lite gratiskunnskap som ung. Som eldstemann av åtte sysken er det i tillegg eit stort ansvar som ligg på skuldrene hans.

– Om eg er heldig, og får meg jobb etter endt utdanning, så skal eg hjelpe familien min. Dei har jo hjelpt meg, seier Hama, som er fullt klar over at småsyskna sine sjansar for vidare utdanning kan stå og falle på at han sjølv lukkast.

Analfabetisme

Hama kjem frå den lille byen Douentza i Mopti-regionen, nord i Mali. Området er det fattigaste i landet, som igjen er ein av verdas minst utvikla nasjonar. Talet på analfabetar er skyhøgt i området rundt byen, og mange bistandsorganisasjonar har satsa på kurs for å få opp andelen lese- og skrivekyndige.

Eit av dei mest brukte og anerkjente programma er kalla «Speed School», og er utvikla av Strømmestiftelsen i Vest-Afrika. Programmet har som mål å hjelpe dei mange tusen som har falt ut av skulesystemet som unge, til å ta att det tapte på raskast muleg vis.

Regjeringsstøtte

Regjeringa i Mali har åleine gitt stønad til drift av 30 Speed Schools, og det berre i fjor. Satsinga held fram i stor skala utover det nye året. Salikou Sanogo, minister for utdanning, alfabetisering og nasjonale språk i Mali, peika på det store behovet for hjelp då han skreiv under på ein samarbeidsavtale med Strømmestiftelsen i sommar:

– Me har framleis store utfordringar innan utdanning i Mali. Det er berre 40 prosent av alle ungdommar som fullfører ni års skulegang, og nesten 20 prosent får aldri høve til å gå på skule, seier Sanogo.

– Vanskeleg å få jobb

Live Roaldseth er ei av dei i Noreg som kjenner utdanningstilhøva i Mali best. Ho har nyleg skrive masteroppgåve om utdanning i landet.

Roaldseth meiner utdanningsnivået i Mali er i stadig vekst, og at tilhøva for høgare utdanning er relativt godt utvikla, om ein tar i betraktning at landets einaste universitet berre er 20 år gamalt. Samstundes peiker ho på at det finnes utfordringar.

– Det er vanskeleg å få seg jobb etter avslutta studier. Mali er eit land i utvikling, og den offentlege sektoren er ennå ikkje stor nok til å kunne absorbere alle dei som er ferdige på universitetet, seier Roaldseth.

Trass i utfordringane meiner ho det er god grunn for maliarar å være optimistiske.

– Det skjer mykje positivt i Mali, både med skulegang, demokrati og økonomisk utvikling. Det er mykje som skal gjerast før Mali oppnår full skuledekning, og god nok undervisningskvalitet. Men viljen er der, og utviklinga går i riktig retning.

Må kanskje heim att

Ute på gardstunet, under ein klar stjernehimmel sit Hama og familien og reinskar dagens jordnøttavling medan dei ser nyhendene på TV. Sendingane er på fransk, og Hama omset det aller viktigaste til foreldra sine. Om få dagar ventar eit svært annleis liv i millionbyen Bamako. Og om han er flink og heldig, vil kanskje livet endre seg endå meir når han har klart å oppnå advokatdraumen om fem år. Men også Hama er klar over utfordringane som ventar når utdanninga endeleg er i boks.

– Det er veldig vanskeleg å få seg ein god jobb etter utdanninga. Kanskje eg må flytte heim og hjelpe til her medan eg søkjer på jobbar, avsluttar han.

Fakta

Mali og utdanning

Mali er eit vestafrikansk land utan kystlinje, der store delar av landet består av ørken.

Har over 11 millionar innbyggjarar.

Under ein prosent av befolkninga har tatt høgare utdanning.

Landet har i mange år figurert heilt i botnen av SN sin levekårsindeks. Dei siste åra har landet derimot opplevd framgang. I 2010 var dei på 160. plass av 169 land.

Landet har eit universitet, l’Université de Bamako, som vart bygd i 1996.

Kjelder: Globalis.no, SN, Strømmestiftelsen

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »