; "<b>UBESVARTE SPØRSMÅL:</b> Dokumenter sendt fra Nasjonalt granskingsutvalg til Universitetet i Oslo peker på en rekke uoverensstemmelser i forskningen knyttet til fossilet Ida.")
UBESVARTE SPØRSMÅL: Dokumenter sendt fra Nasjonalt granskingsutvalg til Universitetet i Oslo peker på en rekke uoverensstemmelser i forskningen knyttet til fossilet Ida.
Ida beskyldes for forskningsfeil
Ida-fossilet beskyldes for en rekke forskningsfeil. Nå vurderer UiO om de skal granske saken.
En forsker mener å kunne påvise en rekke feil i et av Universitetet i Oslos (UiO) mest prestisjefulle forskningsprosjekter: fossilet Ida.
Vedkommende tok i november kontakt med Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget) og uttrykte i et møte bekymring for at tilkomsten av Ida-fossilet er «skjedd på en uredelig måte».
Les NHMs pressemelding
Forskeren som leverte klagen til Granskingsutvalget, men som ikke ønsker å bli navngitt før UiO har behandlet saken, har ifølge et møtereferat «lang erfaring med å tolke og granske dokumenter».
Ukjent «tvilling»
Ved lanseringen av det sensasjonelle Ida-fossilet i 2009 skrev førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum (NHM), Jørn Hurum, sammen med sitt forskningsteam, at Ida var en mer fullstendig halvdel av et annet funn fra Messel-gruven i Tyskland. Etter lanseringen ble dette motstykket kjent som Ida B.
I dokumentene Universitas har fått tak i, hevdes det imidlertid at Ida A, som ble kjøpt av NHM i 2009, og Ida B, som eies av Wyoming Dinosaur Center, ikke hører sammen. Det vil i så fall bety at Ida-fossilet har en ukjent «tvilling» – noe som er det motsatte av hva Jørn Hurum og hans forskerteam hevder.
I de samme dokumentene pekes det også på at det aldri er redegjort for hvem som solgte Ida til Naturhistorisk museum, og at det ikke finnes noen dokumentasjon som indikerer at Ida A er funnet sammen med Ida B, eller at Ida A er funnet i Messelgruven i Tyskland.
Mange feil
Granskningsutvalget ber i et brev UiO vurdere om «saken etter Universitetet i Oslos syn er slik at den bør undersøkes i henhold til forskningsetikkloven».
For å underbygge påstandene,ligger det i dokumentene uttalelser fra to «spesialister på fotoverifisering» som sier at enkelte uoverensstemmelser mellom Ida A og Ida B tilsier at de ikke kan høre sammen.
Det pekes også på at fossilet Ida skal ha blitt funnet i 1983, ifølge artikkelen til Hurum og hans forskerteam. På en tabell i samme artikkel står det imidlertid at både Ida A og Ida B ble funnet i 1982. Det hevdes også at Ida B ikke kan ha blitt kjøpt av Wyoming Dinosaur Center i 1991, da dette senteret ifølge en artikkel i det amerikanske tidsskriftet Geotimes, først ble åpnet i 1995.
Under behandling
Ifølge forskningsetikkloven skal Granskingsutvalget selv vurdere om en henvendelse gir grunn til videre undersøkelse eller er «åpenbart grunnløs».
Sekretariatsleder i Granskingsutvalget Torkil Vinther understreker imidlertid at saken er under behandling, og at Granskingsutvalget ikke har tatt stilling til om påstandene er sanne eller ikke.
– Vi har bare sendt klagen videre til UiO. Når vi får den tilbake, vil Granskingsutvalget se på den, og da er det flere veier å gå. Det kan for eksempel være å ta UiOs redegjørelse til etterretning eller anmode om ytterligere opplysninger, sier Vinther.
Magnus Løvold • Ketil Blom (foto)– Tull og tøys fra ende til annen
Jørn Hurum mener han ville vært avslørt for lengst dersom påstandene i dokumentene hadde vært sanne.
Hurum har gitt sitt tilsvar på påstandene, og saken ligger nå til behandling i forskningsetisk utvalg ved UiO.
Hurum ønsker ikke selv å gå inn på detaljer i saken, men avviser de fremlagte påstandene.
– Dette er bare tull og tøys fra ende til annen, sier Hurum.
I en e-post til Universitas utdyper han: «Mange i forskningsverdenen er uenige med våre konklusjoner på et faglig grunnlag. Dette er uproblematisk og en helt normal del av forskningens hverdag. Hadde påstandene hatt noen som helst sannhetsgehalt hadde disse forskerne avslørt oss forlengst – dette har ikke skjedd fordi det er ingen tvil om Darwinius masillae (IDA) sin ekthet, alder, at Plate A og B hører sammen, eller hvor fossilet kommer fra (Messel). Uenigheten blant forskerne handler om noe helt annet, først og fremst om hvor nært Darwinius er beslektet med oss mennesker».
– Ingen tvil om ektheten
Forskningsetisk utvalg ved UiO skal nå ta stilling til om det bør åpnes for gransking av påstandene, og vil etter det Universitas kjenner til levere sin anbefaling til Universitetsledelsen ved UiO innen en måned.
Museumsdirektør ved NHM Arne Bjørlykke sier han føler seg trygg på at forskningsetisk utvalg ikke kommer til å anbefale en videre gransking av påstandene.
– Jeg føler meg ganske sikker på det. Vi har hatt toppspesialister fra hele verden til å jobbe med dette fossilet, og internasjonalt er det ingen tvil om ektheten til Ida, sier Bjørlykke.
Fakta
Fossilet Ida ble kjøpt av Naturhistorisk museum (NHM) i 2007, og vakte stor internasjonal oppmerksomhet da det ble vist frem på Naturhistorisk museum i New York 19. mai 2009. Hvem selgeren var, er ikke kjent, men salget ble formidlet av Thomas Perner.
Ifølge NHMs hjemmesider ble Ida funnet i en gruve i Messel i 1983. På den tiden var det ulovlig for private å samle fossiler, og funnet ble derfor holdt hemmelig. I 1996 utstedte tyske myndigheter amnesti for alle fossilfunn som var gravd ut i Messel før 1995.
Fossilet Idas offisielle navn er Darwinius masillae, og er i følge Hurum og hans forskerteam 47 millioner år gammelt. Det har blitt presentert som et mellomledd mellom aper og halvaper. Den tyske paleontologen Jenz Lorenz Franzen, som selv er en del av Hurums team, har utnevnt Ida til «det åttende underverk».
Forskerteamet som presenterte Ida har siden lanseringen i 2009 blitt kritisert for å overdrive betydningen av fossilet. Flere har ment at bruken av uttrykkene «The Link» og «missing link» i titler og pressemateriell er misvisende fordi teorien om et manglende mellomledd mellom mennesker og aper er forlatt av vitenskapen for over 150 år siden.
Kilder: Naturhistorisk museum og Wikipedia
3 kommentarer
Her er Naturhistorisk museums pressemelding om saken:
www.nhm.uio.no/nyheter/2011/ida-pm.html
Her står blant annet: "Tolkningen av Ida-funnet er kontroversielt, og en rekke artikler har blitt publisert i en rekke tidskrifter, deriblant Nature. Ingen forsker innen paleontologi har antydet at fossilet ikke er ekte, eller at det ikke kommer fra Messel."
og:
"Vi synes det er beklagelig at Bodil Katarina Nævdal skaffer seg oppmerksomhet på en sak som ligger fjernt fra hennes forskningskompetanse og som avsporer den interessante debatten om vår fortid."
"En forsker mener å kunne påvise en rekke feil" duverden - er forsker en beskyttet stillingstittel? Eller kan naboens sønn, som "forsker" intenst på navneloens opprinnelse melde seg på debatten her? Kan hvemsomhelst uttale seg om saker de ikke har peiling på?
For 1 år siden sa Hurum: "Under prepareringa av denne plata vart deler av fossilet forfalska for at det skulle sjå meir komplett ut, kanskje med den meir komplette plata som modell. Forfalskinga vart avslørt av Jens L. Franzen i 2000"
