– Trynefaktor kan avgjøre sensuren
Du er ikke anonym
Som HF–student er du ikke garantert å få din karakterklage anonymt behandlet. Ny sensor kan få se både ditt navn, påklaget karakter og første sensors navn sammen med din klagebegrunnelse.
UHELDIG PRAKSIS:Da Karin Christoffersen (22) klagde på karakteren i historie var både Christoffersens navn, tidligere sensors navn, samt karakter vedlagt i brevet som skulle sendes til ny sensor.
FOTO: Kaj M. Duesund
– Kvalitetsreformen har åpnet for nye eksamensordninger, for eksempel i form av oppgaveinnlevering. Disse eksamenene krever ofte en dypere vurdering der studentene selv også bør komme til orde, sier Tor Egil Førland, studiedekan ved Det humanistiske fakultet (HF).
Både Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB) har åpnet for en sensorpraksis der karakterbegrunnelsen og studentenes klagebegrunnelse legges ved når eksamensbesvarelsen sendes til ny vurdering. Ny sensor kan også få oppgitt karakteren og tidligere sensors navn.
Alle fakulteter ved UiO benytter seg av denne sensurordningen, men det er bare Utdanningsvitenskaplig (UV), Juridisk fakultet (Jus) og HF som utelukkende benytter denne praksisen. Av disse er det kun HF som ikke anonymiserer studenten. Både UV og Jus følger strenge krav om anonymisering.
– Trynefaktor kan avgjøre
– Studentene bør få prøvene sine vurdert uten at navnene deres blir sendt videre. Vi er ellers redde for at trynefaktor vil avgjøre, sier Sigurd Berg, utdannings– og studieansvarlig i Studentparlamentet.
– Dette fordi vi merker tendenser til at vitenskapelige ansatte ikke vil ha for mye faglig kontakt med studentene, for eksempel i forhold til veileding, fordi de frykter at det går utover den upartiske vurderingen.
Skylder på klager
I Universitetets forskrifter om studier og eksamen heter det at ved klager skal anonymitet sikres, med unntak i tilfeller der det ikke er praktisk mulig.
Førland mener det ikke er praktisk mulig å anonymisere alle papirene som følger i tilfeller der studenten skal komme til orde. Skylden legger han på den økte klagemengden fakultetet har mottatt de siste årene.
Universitas har vært i kontakt med flere juridiske rådgivere og studiesjefer ved universiteter og høyskoler i Norge som er mener anonymitet ved sensur må etterstrebes.
Dennis Asker, juridisk rådgiver ved Universitetet i Stavanger (UiS), er ikke i tvil:
– Når sensor kjenner karakteren er det i strid med forutsetningen om at vurderingen skal gjøres på fritt grunnlag.
UiS, Universitetet i Tromsø og Universitet for miljø og biovitenskap samt Høyskolen i Oslo, Veterinærhøgskolen, Arkitekthøgskolen, Menighetsfakultetet, Idrettshøgskolen og Musikkhøgskolen, overholder også krav om anonymitet selv om det ifølge Utdanningsdepartementets forskrifter er opp til den enkelte undervisningsinstitusjon om den vil overholde denne eller ikke.
