Annonse

annonser i Universitas

Julekjøkken: Her jobber studenter til daglig med mikroskop og bakterier. I desember var laben imidlertid også et julekjøkken.

Brukte biologilab som julekjøkken

På samme lab som det dyrkes E. coli-bakterier, lagde Institutt for molekylær biovitenskap mat til 120 gjester.

Strengt forbudt: På tross av at mat og drikke er strengt forbudt på studentlabene, ble det innenfo denne døren tilberedt pinnekjøtt til 120 julebordsgjester.

To studenter som Universitas har vært i kontakt med, mener dette er et tydelig tegn på at instituttet ikke tar sin egen politikk på Helse, miljø og sikkerhet (HMS) på alvor. De ønsker å være anonyme av frykt for «å få bråk med instituttet».

Universitetet i Oslo (UiO) har tidligere høstet knallhard kritikk etter at labene på Biologisk institutt (IB) ble slaktet i en rapport gjennomført av Safetec i 2009. Siden den gang har UiO jobbet for omstilling og kulturendring ved instituttet.

Frykter signaleffekten

Studentene mener at det gir et veldig galt signal å lage julemat på labene.

– Vi har jo et stort HMS-prosjekt på trappene nå. Er det da man stiller seg opp på en av studentlabene og skreller, skjærer og koker kålrot, poteter og kjøtt en hel dag? Hva slags symboleffekt har det da? spør de to studentene.

Studentlaben brukes blant annet til å dyrke frem og forske på E. coli-bakterier.

– Dette handler først og fremst om symbolikken i signalene vi sender ut. Alle husker jo saken i 2009. Og vi har gått så mange runder nå, med store allmøter og lovnad om bot og bedring. Men dette lover ikke akkurat kulturendring, sier en av studentene.

– Storm i et vannglass

Professor Jon Nissen-Meyer var ansvarlig for arrangeringen av julebordet. Han er kjent med studentenes mening, men er selv uenig i at det er problematisk.

– Dette kan bli en storm i et vannglass. Vi har gjort dette tidligere uten at det har vært noe problem, sier Nissen-Meyer

Arrangørene brukte laben til å tilberede pinnekjøtt til alle som deltok på julebordet til Institutt for molekylær biovitenskaps (IMB) julebord. Han forteller at laben til vanlig brukes til å se på ting i mikroskop, og det er lite kjemikaliehåndtering der. Undervisningen var avsluttet for semesteret og salen var vasket, ifølge Nissen-Meyer. Han mener på grunnlag av dette at det er utøvd godt skjønn i saken.

– Symboleffekt er en ting – realiteten er en annen. Skal vi styres av symboleffekter nå? Etter mitt skjønn var dette kanskje det beste rommet vi hadde tilgjengelig. Og jeg mener det tross alt er vi som kjenner til den daglige bruken av lokalene, som er meningsberettiget her, sier Meyer

– Jeg er blitt fortalt at en av studentene som kom inn og klagde mente det kunne være farlig på grunn av for eksempel E. coli-bakterier. Det forstår jeg ikke. Dersom det hadde vært et problem hadde det vært rutinene på laboratoriet i forkant det var noe galt med, ikke hva vi gjorde etterpå, sier han.

Ble ikke orientert

Bodil Pedersen er felles HMS-koordinator for både IMB og IB. Hun ble ikke gjort kjent med saken før i ettertid, men tok det da opp internt.

– Prinsipielt bør det ikke foregå kjøkkenaktivitet på kurssaler eller laboratorium, sier Pedersen.

Hun forteller videre at de har ambisjoner om å bedre rutinene på instituttene.

– Vi er i en fase der vi skal løfte HMS-arbeidet og få mange nye ting på plass, men vi har et godt stykke igjen å gå, sier Pedersen.

Heller ikke instituttleder Finn Eirik Johansen var kjent med saken. Han mener saken burde vært bedre avklart på forhånd, men ser imidlertid grunner til at tilberedningen av julematen ble gjort på studentlaben.

– Slik jeg har forstått det har dette vært en tradisjon, og derfor ble det kanskje unaturlig å ta avgjørelsen på et høyere nivå for arrangørene, sier Johansen.

– Har større utfordringer

Johansen mener i likhet med Pedersen at instituttene har mange utfordringer, og må ha et edruelig forhold til holdningsendringer.

– Vi må være realistiske. Om man skal blir for streng på prosedyrene, blir man ikke tatt seriøst av de ansatte. Om du står ved siden av en atombombe, er du ikke mest opptatt av å advare folk mot at røyking er helsefarlig, uttaler Johansen og sikter til at han ser på det fysiske miljøet og ressursmangelen som instituttets største utfordringer.

– Men tar dere studentenes bekymring alvorlig?

– Det kan godt hende at bruken av kurssalen som kjøkken var en overskridelse – jeg vet ærlig talt ikke. Men hvis studentene er bekymret for signaleffekten er det noe vi må ta til etterretning og endre adferd på, sier instituttleder Johansen.

mirjamkf@universitas.no

4 kommentarer

Cathrine Jacobsen

Jeg ønsker å være anonym av frykt for "å få bråk med de to studentene":P Jeg var selv på julebordet og hadde absolutt ingen problemer med hvor maten var laget. Den laben brukes vel stort sett til botanikk og mikroskopi, og var helt sikkert vasket med 70% etanol. Det er nok mer enn det som kan sies om de virkelige "kjøkkenene" rundt om i bygget.

Forbløffet

Æh, seriøst? Er dette virkelig forsidesaken til Universitas?

Lite som skjer på UiO om dagen, eller?

Anonym?

Hvis en ønsker å være anonym er det kanskje ikke lurt å bruke etternavn?

Cathrine Jacobsen

Nei... Og ikke alle skjønner en spøk heller. :P

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »