Nå vurderer EU å etablere en europeisk lånekasse.

2010-12-01

– Det er ikke så morsomt å måtte spørre foreldrene sine om penger når man er 24 år gammel, sier Kinga Modzelewska. Hun er en av de omlag 3000 erasmusstudentene som har valgt å utveksle til Norge i 2010.

Modzelewska er polsk, men tar utdannelsen sin ved Universitetet i Torino. Hun mottar kun 2350 euro, eller omtrent 19 000 norske kroner, i utdanningsstøtte dette semesteret. I Italia arbeidet hun ved siden av studiene for å spare opp penger til utvekslingsoppholdet i Norge, men utgiftene har likevel blitt så høye at hun har sett seg nødt til å be foreldrene om støtte.

– Jeg visste at det ville bli dyrt å reise til Norge, men ikke så dyrt, sier Modzelewska og legger til at hun av økonomiske årsaker reiser tilbake til Italia etter dette semesteret, selv om hun gjerne skulle blitt lengre i Norge.

Underfinansierte Erasmusstudenter

Ifølge Europakommisjonens rapport Students and Higher Education Reform fra 2009 oppgir 61 prosent av studentene i Europa at de anser mangel på økonomisk støtte som et hinder for å legge deler av studieløpet sitt til utlandet.

Sjef for seksjon for internasjonalisering av studier ved Universitetet i Oslo (UiO), Guri Vestad, mener at Erasmusstudenter ofte befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon.

– De studentene som kommer til Norge gjennom Erasmusprogrammet synes å ha dårligst økonomi blant de internasjonale studentene. Kvotestudenter og ikke-europeiske studenter har gjerne andre finansieringskilder i ryggen, mens Erasmusstudentene må klare seg med stipendet, sier Vestad.

En studie fra Center for Studies in Higher Education fra november 2010 viser at Erasmusstipendet kun dekker 36 prosent av de estimerte kostnadene ved å studere i utlandet.

Vurderer europeisk lånekasse

Nylig ble det kjent at Europakommisjonen, som er EUs utøvende organ, vurderer å opprette en lånekasseordning for Erasmusstudenter for å håndtere dette problemet.

I en e-post til Universitas skriver Dennis Abbott, talsmann for EU-kommisjonæren for utdanning, kultur, språklig mangfold og ungdom, at de er i ferd med å gjennomføre en mulighetsstudie for opprettelsen av en europeisk lånekasseordning.

– Hvis studien viser at en slik ordning vil være fordelaktig og mulig å gjennomføre, vil kommisjonen i samråd med EUs medlemsstater og interesseorganisasjoner avgjøre hva som bør gjøres, skriver Abbott.
Han understreker at dette ikke under noen omstendigheter vil bli gjennomført før 2013.

Fordømmes på det sterkeste

Leder for den Europeiske studentunion (ESU), Bert Vandenkendelaere, mener studentmobilitet er viktig. Likevel er han skeptisk til ideen om å opprette en lånekasseordning for Erasmusstudenter.

– EU sier de ønsker å øke studentmobiliteten, men vil gi regningen til studentene. Hvis EU ønsker å gjøre studenter mer mobile, bør de øke finansieringen. Studenter er allerede overbelastet økonomisk sett, og bør ikke betale for dette. Derfor fordømmer vi denne ideen på det sterkeste, sier Vandenkendelaere.

Han frykter at opprettelsen av en europeisk lånekasse vil øke de sosioøkonomiske forskjellene i Europa.

– Høyere utdanning bør også være åpen for folk med en lavere økonomisk bakgrunn. Disse er mer tilbakeholdende til å ta økonomiske sjanser, og det er derfor usannsynelig at de vil ta opp lån for å finansiere studiene sine, sier han.

–Ville ha søkt

Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Anne Karine Nymoen, stiller på sin side spørsmålstegn ved motivasjonen bak opprettelsen av en europeisk lånekasse. Hun mener det er et ledd i en strategi for å få studentene til å betale mer skolepenger.

– Det er en tendens til å kutte offentlig pengebruk i europeiske land, og vi mistenker at en europeisk lånekasse en er metode for å få studentene til å ta en større del av regningen for høyere utdanning i Europa, sier Nymoen.

Modzelewska skulle imidlertid gjerne sett at hun kunne søkt om lån fra EU.

– Hvis det var mulig å få et slikt lån så ville jeg ha søkt, sier hun.

Magnus Løvold • Christian Lycke (foto)