; "<b>Oppgitt:</b> Leder i studentmållaget, Jens Kihl, kunne telle nesten like mange skrivefeil som antall linjer i sin eksamensbeskrivelse på nynorsk")
Oppgitt: Leder i studentmållaget, Jens Kihl, kunne telle nesten like mange skrivefeil som antall linjer i sin eksamensbeskrivelse på nynorsk
– Barneskolenynorsk ved UiO
– Uholdbart, diskriminerende og stressende! Det mener leder i norsk studentmållag, Jens Kihl, etter at han fikk en nynorsk eksamensoppgave som inneholdt 22 skrivefeil.
Da Kihl skulle ta eksamen i Sosiologi kvalitativ metode inneholdt oppgavebeskrivelsen på nynorsk ikke mindre enn 22 skrivefeil.
– Det verste er at feilene er så utrolig simple, sier Kihl.
– Jeg er oppriktig overbevist om at lillesøsteren min på tolv år kunne gjort det bedre. Dette er ikke akseptabel praksis ved norges største utdanningsinstitusjon.
– Truer eksamensprestasjonen
Kravet om at studenter i Norge skal ha tilgang til nynorsk materiell dersom de ønsker det er befestet ved lov. Likevel er oppgavebeskrivelsene ofte preget av ufullstendighet og slurv. Studenter har flere ganger forsøkt å klage til universitetsledelsen, uten at noe skjer.
– Det hadde nesten vært bedre dersom universitetet bare gikk offentlig ut og sa at de ikke var villige til å følge loven. Det hele grenser til diskriminering, mener Kihl.
Han mener i verste fall situasjonen kan gå ut over eksamensprestasjonen. En eksamensperiode anses av mange for å være stressende, og å måtte konsentrere seg om slurv i oppgavebeskrivelsen når man forsøker å være faglig skjerpet kan virke forstyrrende.
– Situasjonen som den er nå, er uholdbar. Man kan ikke stole på at oppgavebeskrivelsen på nynorsk er fullstendig. Det har for eksempel vært tilfeller hvor bokmålsutgaven av en eksamensbeskrivelse inneholder fire deloppgaver, mens den nynorske bare inneholder tre. Den siste har rett og slett falt bort. Dette kan få store følger for studentene dersom de ikke sjekker om alt stemmer i forhold til bokmålsutgaven.
–Beklagelig
Fakultetsdirektør ved Samfunnsvitenskapelig fakultet, Gudleik Grimstad, er enig i at situasjonen er lite gunstig.
– Dette er selvsagt beklagelig. Jeg har ikke annet å si enn at vi er nødt til å heve vår nynorskkompetanse.
Ansvaret for oversettelsen av oppgavebeskrivelser ligger nå lokalt i hvert institutt, hos eksamenskonsulenten eller den som er ansvarlig for hvert enkelt emne.
Instituttleder ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Karin Widerberg, mener også at 22 skrivefeil i en oppgavebeskrivelse på omtrent like mange linjer er ille.
– Dette er en sak vi har hatt oppe til høring i høst, og vi forsøker kontinuerlig å bedre våre rutiner. Vi prøver å sette inn ulike tiltak for å kvalitetssikre arbeidet.
Noen konkret informasjon om hvilke tiltak som er blitt satt i gang, har hun imidlertid ikke.
– Problemet er at folk rett og slett ikke kan nynorsk, fortsetter Widerberg.
– Uholdbart
Fungerende direktør i Språkrådet, Sigfrid Tvitekkja, mener begrunnelsen om manglende nynorskkompetanse ved universitetet ikke holder mål.
– Det at kunnskapen ikke er til stede er en uholdbar begrunnelse for dårlig språkkompetanse ved et universitet, sier Tvitekkja.
– Vi har sett flere saker som har å gjøre med at Universitetet i Oslo ikke innfrir den retten studentene har til å få eksamen på nynorsk, og jeg syns det er merkelig at ikke landets største utdanningsinstitusjon er flinkere når det gjelder dette.
Som tips til instituttledelsen for å bedre språkkompetansen trekker Tvitekkja frem grundig kursing av de ansatte, samt at språkkompetanse bør fremheves i ansettelsesprosesser.
– De ansatte har krav på språkkurs dersom de behøver det, sier hun.
– Nynorsk er dessuten en målform man i prinsippet skal beherske etter å ha fullført grunnskolen. At ansatte ved et universitet ikke kan skrive riktig norsk er ikke godt nok, sier hun.
Stella Heieren • Ketil Blom (foto)26 kommentarer
Hvem bryr seg? Ansatte har mye bedre ting å drive med enn å lage to sett med eksamensoppgaver bare fordi noen skal klage fordi de ikke får sin målform. Det er totalt bortkastede penger.
Egoistiske korttenkte folk som ikke finner noe bedre å klage over. (Jeg kommer fra et sted langt ute på bygda, og skulle ønske meg en norsk version av BBC-english)
Eg har eit forslag! La oss ha alt på nynorsk! Nynorskbrukarane tykkjer det er viktig å ha ting på nynorsk, bokmålsbrukarane syt og klagar over sløsinga med ressursar det er å ha ting på to målformer.
Om vi har alt på nynorsk, gjer vi alle til lags! For skal ein ta bokmålsbrukarane på ordet, så er det jo ikkje så innmari farleg kva målform eksamensoppgåva er på! :D
Det same gjeld gateskilt, undervisningsmateriell i skolen osv.. Det er visst berre nynorskbrukarane som tykkjer det er viktig å ha ting på begge målformer - bokmålsbrukarane vil heller spare pengar og ha alt på éi form, "hvem bryr seg om hvilken målform det er?". Om vi har alt på nynorsk, gjer vi alle til lags. Eg gler meg til den dagen "born leikar" på beste Fjognej utan at nokon tenner bål i gata og vil ha vek "grautmålskilta".
På informatikk er dette spesielt gale. Eg har fått dei særaste oppgåvene (dei gongane eg har fått ei nynorskoppgåve i det heile teke(!)) der omtrent halvparten av gongane ordet «en» kjem, er det skrive «ein» andre halvparten berre «en».
Det er ganske tydeleg at dei har teke bokmålsoppgåva og tilfeldig gjort om eit par-få signalord i starten av teksten, og latt resten meir eller mindre stå.
Ein annan uting er at eg veldig ofte har måtta sitja ein 5-6 minutter ekstra i starten for å venta på at dei skal finna våre oppgåver (er vel 2-4 nynorskbrukarar på mine typer eksamenar). Eg spør ofte om den engelske og nynorske, og so sit eg og samanliknar og brukar båe dei for å svara på oppgåva.
Altso, kor mange liner er ei eksamensoppgåve, det er ikkje stort. Mitt innlegg her no har jo meir tekst enn mange av oppgåvene eg har fått utdelt ved UiO. Eg forstår ikkje kvifor det er so vanskeleg, det er ekstremt uproft å ha so elendig språk i noko som du skal kunna frå grunnskulen.
Forresten einig med Vegard; språk er ikkje so viktig når det kjem til nynorsk, men når det gjeld bokmål so finst det plutseleg ikkje noko viktigare. Hadde dei skrive nynorskutgåva fyrst, so hadde nok mykje vore fiksa «automatisk». Dessutan hadde dei truleg fått klårare språk i bokmålsomsetjinga òg.
Veldig bra forslag frå Vegard!
Bare tull [ bruke penger og tid p[ dette. Studerer selv i Asia, og der er eksamenene enten på moderspråket ellers så tar ALLE eksamen på Engelsk, selv om ikke alle behersker det like godt. På universitetsnivå burde alle være flinke nok i Engelsk til at man bare skulle trenge ett språk.
Frode: Klag i veg! Språkrådet har laga eit standardskjema for å klage: www.språkrådet.no/nb-no/Politikk-Fakta/Lov_og_rett/Maallova/Klagerett/Slik-kan-du-klage/
Jens Kihl: Eg tenkjer alltid på det når eg går frå eksamen, men so vert det aldri noko av. Eg trur nok det er slik med dei fleste.
Neste gong!
Peter og Msc: Nå er det engang slik at loven pålegger universitetet å gi oppgaver på to målformer. Om dere skal klage til noen får dere klage til de lovgivende instanser. Forøvrig minner kommentarene deres om kjente argumenter fra trafikken: "veien her er så fin at det burde vært lov å kjøre i 110, så jeg vil ikke godta noen bot".
Forøvrig er det sløvt ikke å klare å skrive riktig nynorsk, med alle de unntaksformer for ord som har blitt tillatt etter hvert.
Vegard, hvordan tror du å gå til angrep på vestkanten i Oslo støtter forslaget ditt? Og hvor kommer ideen om at alle i hovedstaden lesper fra? Selvom forslaget ikke var så verst gjør du som så altfor mange andre som prøver å skrive et seriøst innlegg, men roter seg bort med personlige, subjektive angrep
I tillegg til å legge ned TF mener jeg videre at vi bør vurdere å avskaffe norsk (begge målformene) som eksamensspråk ved universitetet i Oslo.
Nina Kirkvaag: Du gjer eit par feilgrep når du les kommentaren min:
Eg er ikkje seriøs, eg gjer narr av situasjonen. Sjølvsagt må jo eksamen vere på begge målformene.
Eg går ikkje til angrep på Vestkanten, eg går til angrep på Bydelsutvalget på Frogner som har gjort vedtak om å endre gatenamn frå "-gata" til "-gaten". Derav "Fjognej", som er dei fisefine Frogner-buarane sitt namn på staden.
Å skrive "Fjognej" handlar ikkje om å påstå at alle på vestkanten lespar (kor tek du det frå?:S), det er eit klengenamn på staden som skal vise til at nokre av dei som bur der er utruleg fisefine (og f.eks. trur at bydelsutvalet når som helst kan endre gatenamn til å følgje riksmålsordlista.) På same måte kan eg fint skrive "Holmelien" om eg er ute etter å tøyse med fintfolk på "Holmlia", eller "Grünerløkken", "Brogaten" eksempla er uendelege!
Forslaget mitt er ikkje "ikke så verst", det er faktisk heilt håplaust.
Så eg trur du har godt av å lese kommentaren min ein gogn til og tenkje at eg ikkje er så seriøs. Og du har òg veldig godt av å ikkje tilleggje dei små grepa eg gjer så mykje meining. "Fjognej" kjem frå ein gamal Kirkvaag(!)-parodi og kan bety mykje rart, men er på ingen måte ein påstand om at alle på vestkanten lespar, eller er eit angrep på nokon.
Men for å ta ting inn med t-skei: Når eg skal ha tre eksamenar ved UiO i haust, ønskjer eg å få oppgåvene på god nynorsk, og at dei som vil så klart skal kunne få dei på godt bokmål.
OBS: Om nokon skulle vere i tvil, så veit eg godt at det heiter "teskei", det er berre så gøy å sjå kor ofte folk skriv "t-skei", men aldri "teskjorte".
Debattinnlegg til papirutgåva kan sendast til universitas@universitas.no. Makslengde er 2000 teikn (inkl mellomrom) og deadline er måndag kl 10.00.
Om vi har alt på nynorsk, gjer vi alle til lags! For skal ein ta bokmålsbrukarane på ordet, så er det jo ikkje så innmari farleg kva målform eksamensoppgåva er på! :D
Problemet er jo når man må bruke både tid og ressurser på noe som bare et par prosent får "glede" av. Dere nynorskbrukere forstår bokmål like godt som nynorsk, så det hadde ikke bydd på kommunikasjonsproblemer dersom dere hadde fått oppgavene deres på bokmål. Det er tragisk at et universitet ikke klarer å produsere eksamensoppgaver på godt språk, men samtidig ser jeg ikke noe problem i det så lenge man forstår hva som menes. Kan nevne at jeg har hatt eksamener med elendig bokmål også, enten pga. at utenlandske fagpersoner står bak eksamen, eller fordi vedkommende som har laget eksamen er flink på det som eksamenen handler om, ikke på språk. Likevel har jeg aldri sett noen grunn til å sutre i Universitas på grunn av det!
Er man veldig forkjemper for nynorsk kan man jo også studere i nynorskdominerte områder i stedet for bokmålens høyborg.
OBS: Om nokon skulle vere i tvil, så veit eg godt at det heiter "teskei", det er berre så gøy å sjå kor ofte folk skriv "t-skei", men aldri "teskjorte".
Hæ? Teskje refererer jo til en skje man bruker når man drikker te, mens t-skjorte heter det på grunn av at den i formen ligner bokstaven T. Hvorfor skulle folk skrive "teskjorte" da? En skjorte man bruker når man drikker te?
Finner jeg denne eksamensoppgaven på nynorsk og bokmål på nettet?
Vel, eg hadde ikkje kalla dette sutring. Det er lov å seie frå om dårleg språk, og det handlar ikkje om at nynorskbrukarane er vanskelege å tilfredsstilje. Det er berre ikkje noko gøy at dei ansvarlege ikkje tek nynorsken like høgtideleg som bokmålet. Det bugnar jo over av flinke nynorskbrukarar i gangane på UiO. Mange av dei kunne sikkert sat om eksamensoppgåva til nynorsk på fem minutt og fått eit betre resultat enn dette. No har Stortinget vedteke desse reglane, og det er ikkje fordi dei er for dumme til å bli følgde.
Og at du (eller meg, for den saks skuld) greier å tolke dårleg nynorsk/bokmål og leve med det (folk flest skriv jo elendig, ein er då vant med å tolke dårleg språk), betyr jo ikkje at alle kan det. Då eg hadde eksamen i vår (dette var på vg3), som hadde ein dårleg eksmenstekst og misforstod oppgåva. Språket var langt betre i nynorskutgåva, så det gjorde ikkje meg noko. Så dårleg språk er ein uting, og når det er dårleg språk i nynorskutgåva og ikkje i bokmålsutgåva (ingen har iallfall klaga på det), så tyder det på at Universitetet ikkje bryr seg nok med å skrive god nynorsk. Det minner, som Kihl seier, om diskriminering, og er meir enn nok til å ringje Universitas om.
(Og til det med teskei/t-skjorte: Søk på "t-skje"/"t-skei" på google og les. Eg oppdaga ein gong at ein kan kome unna med å skrive "t-skei" (og ikkje "teskei", som er det riktige) nær over alt, folk legg nemleg ikkje merke til det. Men du kan ikkje kome unna med å gå andre vegen, altså å byte ut "te-" med "t-" og skrive "teskjorte". Det er litt gøy.)
Ein eksamen er i utgongspunktet ugyldig dersom oppgåvene på dei forskjellige målformene ikkje er identiske. Oppgåvene kan godt vere forskjellig formulert, men det skal ikkje vere tvil om kva studenten skal gjere. Dersom det er slik at ei deloppgåve manglar, anten på bokmål, nynorsk eller engelsk er heile eksamenen ugyldig. Om so skjer må UiO sette eksamenen opp på nytt, noko som naturleg nok fører til ekstrautgifter for universitetet. Dersom dette hender eit par-tre gongar trur eg nok det språklege nivået i eksamenstekstane kjapt ville vorte heva.
Frode: typER? Slå det opp. Jeg synes det er bemerkelsesverdig at nynorskbrukere skriver så mye feil. Vi støter på feil i tekster fra Sylfest Lomheim. Å banna i kyrkja, i neste linje: Å banne i kyrkja. Vi bør kanskje se hva det er med nynorsken som er så problematisk.
Jeg hadde nynorsk som hovedspråk gjennom hele skolegangen og fram til studier ved NTH! Jeg har dermed hatt kjempefordel; jeg lærte da nynorsk og har i dag stor glede av å lese nynorske tekster. Bokmål får vi alle sammen gratis, vi har ikke behov for noen spesiell opplæring på skolen. Vi lever jo midt i dette språket hele livet. Tenke seg til det vederstyggelige i å lese f.eks. Håvamål på bokmål; helt uten melodisk kraft og levende rytme.
I håp om å prøve å holde denne diskusjonen saklig, uten for mange teskjorte/t-skjorte digresjoner, skal jeg prøve å opplyse deg litt Vegard: Om du var seriøs eller ikke da du skrev ditt første innlegg er jeg totalt uniteressert i. Om du skriver for å provosere, fremme argumenterer du ikke engang selv støtter, viser kun hvordan kommentarer av din type ikke burde publiseres.
Hva "Fjognej" allusjonen din anngår, viser dette bare et forsøk på trangsynt refleksjon, ved å trekke inn et latterlig eksempel i en helt annen diskusjon. Jeg vet godt hva og hvem Trond siktet til da han laget Jacob Winche-Lanche karakteren, men det tilhører SOM SAGT en helt annen diskusjon, innad Oslo, en mangfoldig by hvor du (gitt morsmålet ditt) ikke kommer fra.
At forslaget ditt var "ikke så verst" var en eufemisme, jeg mener ærlig forslaget var elendig og potensielt ugjennomførlig. Men bra du bekrefter at innlegget var useriøst :)
Jeg ønsker forøvrig lykke til, til alle dere (deg inkludert) som må i gjennom eksamner med dårlig oversatte eksamensoppgaver, dere har rett, det er ikke rettferdig.
Jeg synes det er lattelig til klaging og sytting fra nynorskbrukernes side når de lager en kjempe stor sak ut av bare en fillesak og kaller det på grensen av diskrimering, når det er andre og større ting man bør ha fokuset sitt på.
Som f.eks. det som skjer ute verden i dag på Koreahalvøya, i Kina, i Pakistan eller andre snusk-steder der man bryter menneskerettighetene. Eller for den sak skyld bedre forholdene for dyr i både Norge og resten av verden. Det er der diskrimineringen skjer.
Når dere selv har valgt å bosette dere bokmåldominerende som de fleste oppfatter som vanlig norsk (dere skyter jo dere selv i foten når dere kaller skriftspråket for nynorsk, siden deres forfedre ikke var stolt av språket sitt), så bør dere i hvert fall i det minste være fornøyd at dere kan lese oppgaveteksten på et språk dere forstår.
Det som er diskrimnerende er at noen få prosent skal ha så mye å si for flertallet. Jeg enig at man skal legge til rette for at dere kan bruke deres språk, hvis det er så utrolig viktig for dere. Det gjør man jo for andre språk i Norge, som f.eks. samisk og kvensk. Men man kan ikke forlange at alle, enten det er friviilig eller ufrivillig, skal kunne beherske nynorsk. Det er mer matnyttig å lære seg samisk, siden det er stor andel av befolkningen som kan det. Noen tilfeller er det det eneste språket de kan.
Dessuten er det også diskriminerende for de som ikke klarer å beherske for mange språk i samfunnet at det forlanges at du kan beherske bokmål og nynorsk i det offentlige sektoren. Det vil alltid finnes noen som superflink og kan mange språk, men det vil også finnes de som ikke klarer dette. Men de personene kan ha de riktige og bedre kvaliteter i den stillingen minus beherskelse av nynorsk.
I en demokrati skal man tilrettelegge for alle. Men når en liten gruppe for mer å si en det flertallet mener, så er det på grensen til diktatur. På språkfronten er Norge dessverre en "diktatur".
Lektor: Kvifor må me vera språkinteresserte for å skriva nynorsk? Det er ei falsk motsetning. Eg må då få lov til å ha skrivefeil som alle andre, sjølv om eg skriv nynorsk! Same kva, eg var litt kjapp med å trykkja «send kommentar»; las ikkje innlegget mitt fyrst, og det er ingen måte å retta slikt på dette forumet.
Dessutan, for å likevel dra meg med på emnet ditt, so ser eg mykje meir skrivefeil frå bokmålingar. Kor tid las du sist itavisen eller digi.no? Kor sist las du innspel på artiklane på Dagbladet og VG sine netsider?
Nina Kirkvaag: Eg tykkjer du dømmer litt lett, alle som skriv nynorsk kjem ikkje frå nynorskområde. Lett Googling viser at Vegard truleg kjem frå Oslo, nett slik Jens Kihl ser ut til å gjera (artikkel frå NRK; Oslo-gutt overtar mål-roret:)
– Det er ingen motsetning mellom å komme fra Ullevål Hageby og å kjempe for en målsak, sier nyvalgt leder i Norsk Målungdom, Jens Kihl (20) fra Oslo.
Bård Støre: Eg trur du misforstår litt om diktatur. Alle frie statar har meir enn eit språk, og tilrettelegg for det. Sjølv USA, utilitarismens høgborg har statssider på spansk (som eg var overraska over å sjå, sjølv dei; eit so lite demokratisk land(!)).
Kjenneteiknet på dei stadene som undertrykkjer mindretal (homofile, mindretalsspråk og -grupper) er nett at dei er udemokratiske diktatur. Dei er ikkje bra plassar å bu for nokon. :-)
Frode: Jeg tror du selv misforstår litt om diktatur. Det er faktisk ikke i alle situasjoner der de som har makta er den største flertallsgruppen som har makta. Det finnes eksempler på der det er mindretallet som har makta innenfor et diktatur. Saddams Irak er et eksempel på nettopp dette.
Når jeg sier at Norge er et språkelig "diktatur", så mener jeg dette fordi en liten gruppe av nynorskbruker har mer å si enn resten av befolkningen. Dette er demokratisk ulogisk. Hvis man hadde hatt folkevalg om målformene, så vet alle at nynorsk vil gå tapende ut av valget.
Derfor driver Noregs mållag og alle som kjemper for nynorsken et tvangsprosjekt som går ut på at man skal tvinge alle til å elske nynorsk mot sin egen vilje. Tvang er et kjennetegn på diktatur, mens valg er et kjennetegn på demokrati. Nynorskforkjemper tilbyr ikke friheten til nettopp å velge.
Det som er demokratisk riktig er at de som vil bruke nynorsk til skrive eller lese for sin egen del, seg i mellom eller bare har lyst å lære å lese det skal selvsagt ha mulighet til å bruke og lære det så lenge mottaker selv har lyst til det uten tvang.
Jeg vet godt hva og hvem Trond siktet til da han laget Jacob Winche-Lanche karakteren, men det tilhører SOM SAGT en helt annen diskusjon, innad Oslo, en mangfoldig by hvor du (gitt morsmålet ditt) ikke kommer fra.
For ingen nynorsking er nokonsinne komen or hovudstaden, hahaha. :3
Eg las nett fylgjande på Twitter
Å lese nynorskdb.no var litt som å få nynorsk eksamen på Blindern! Men likar ideen!
Det er moro fordi det er sant!
Ærlig talt, når dere tar en eksamen er det for å teste fagkunnskapene deres. Alle kan lese både bokmål og nynorsk, så det at eksamensforfatter prøvde å skrive eksamen på sitt sidemål er en utstrakt hånd som ikke burde være nødvendig. Jeg hadde ikke hatt noe problem med å få utlevert eksamensoppgavene mine på nynorsk om oppgaveforfatter var fra vestlandet. Målformen er i seg selv irrelevant.
Slutt å klage på form. Dere er ikke i eksamenssalen for å dvele over målform. Dere er der for å vise at dere kan faget deres. Kan vi kanskje få litt mer fokus på det istedet?
