100 % stipend? For noe tullprat...

Vi har allerede for mange studenter her i landet, og mangel på arbeidskraft i yrker som ikke trenger universitets- eller høyskoleutdannelse. Hvorfor i alle dager skal man da stimulere til utdanning ved å fjerne lånet man pådrar seg?

Som sagt i artikkelen: utdanning gagner også den enkelte. Er man ute etter å tjene mye mer med utdanning enn uten utdanning, så må man sørge for å velge en utdanning som fører fram til god lønn. Verre er det ikke!

Håper virkelig det er noe missforståelser her... For når jeg leser at siden danskene får tilsvarende ca 6000 NOK i stipend så trenger de ikke å ta opp lån, så leser jeg også at det representanten fra AU mener at 6000 NOK er nok penger å leve for.

Det er selvfølgelig en mulighet for at dette er nok i Danmark da de har et annet kostnadsnivå, men da har ikke tallene noe i denne diskusjonen å gjøre før man har et lettere sammenlignbart tall, og ikke bare et regnet fra en valuta til en annen.

Det jeg lurer på er om Foss Ballo og Ness ville prioritert studiestøtte dersom de fikk 7milliarder som de kunne disponert fritt innenfor sektoren.

Personlig mener jeg det er meget lang liste av tiltak som kommer før dette i rekken.

Utdanningakvaliteten svekkes stadig og det kreves et løft i sektoren for å få stoppet denne utviklingen.

7 milliarder i året er 20.000 studentboliger bygget hvert år, selv med 50% tilskuddsandel.

Jeg er noe usikker på tallene dine "Velferd". Du sier at 7 milliarder ville finansiert 20.000 studentboliger i året. Dette er riktig, hvis man forutsetter en 50 % tilskuddsandel.

Jeg foreslår heller at staten fullfinansierer 10.000 studentboliger i året. Dette vil også koste 7 milliarder, da dagens kostnadsgrense er på 700 000 per hybelenhet. Et annet moment er jo også at en fullfinansiering fjerner låneutgiftene som studentsamskipnadene har i dag, noe som ville medført en betydelig prisreduksjon i husleie - da det ikke ville vært behov for å ta inn ekstra husleie for å nedbetale lån!

Hvis det er slike tanker de som sitter i AU kommer med skjønner jeg at Anne Karine, Eirik og Ingjerd har litt å stri med.

En kan vel ikke forvente at staten skal finansiere både utdannelsen og livsførselen til folk?

Er dette noen evige studenter som ennå ikke er ferdige og dermed har pådratt seg et stort lån? Etter 5 år med studier synest jeg ikke mitt lån er så ille, det tar vel kun 2-3 år å nedbetale det hvis det var en prioritet. (250 000* 1,06^3/ 3 = 100000 pr år = 8500 pr. mnd.)Klart det blir trangere, men regner en 25000 i måneden etter skatt kan en leve og betale slik hvis en vil.

Forslaget kan kanskje ha noe for seg dersom gjelden først slettes etter feks fullført mastergrad. Får man hundre prosent stipend uten å være forpliktet til å fullføre utdannelsen blir jo dette meningsløst.

Mange med mastergrad innen HF/SV-fag tjener ikke bedre enn yrkesutdannede med fagbrev. Dette er fullstendig urimelig, alle den tid kompetansen vår er nødvendig for samfunnet. I tillegg til at vi tjener mindre eller det samme, har vi flere hundre tusen i studielån + manglende arbeidsinntekt for de årene vi var i utdanning. Rettferdig?

Til msc over: 25000 etter skatt i måneden er slett ingen selvfølge for alle med mastergrad. Det er ikke engang en selvfølge å ha en jobb å gå til. De fleste kombinerer dessuten studielånene med boliglån. Da blir det straks litt vanskeligere å håndtere i det tempoet du foreslår.

Hvis en ikke får bedre lønn enn det håndverkere får med mastergrad, sier ikke det litt om mastergraden? Er kunnskapen/ ideologien som blir lært bort innen en del av disse områdene så kritisk at utdannelsen er nødvendig så vil vel det gjenspeiles i lønn? Supply/demand, anyone?

At folk utdanner seg selv til arbeidsledighet bør vel ikke bety at de skal få ettergitt studielånet? Da bør en heller tilstrebe å kutte ned på studieplassene i disse studiene, og prioritere andre studier som trengs mer av samfunnet.

Jeg har en ganske sterk følelse av at det er mange som studerer HF/SV fag fordi det er den lette måten å få seg en høy utdannelse på. Da bør de regne med at utdannelsen blir verdsatt som det også. Litt krast, men muligens nødvendig å være krass i dagen "oversnille" samfunn.

I et land der vi importerer sykepleiere fra polen, sverige og sør-afrika samtidig som lønna er provoserende lav er det åpenbart at systemet "supply and demand" ikke gjelder.

At folk med fagbrev tjener så mye vitner heller om en sterk fagbevegelse, og et samfunn preget av en ekstrem likhetstankegang.

At folk utdanner seg til arbeidsledighet er et problem som samfunnet, og ikke den enkelte kandidat bør bære byrden for. Men jeg kan være enig i at antallet studieplasser på enkelte studier burde kuttes.

Siden du underskriver med msc regner jeg du har en matnatgrad. At dere matnatere tror at HF/SF-studier er så lette er en kjent sak. Selv mener jeg at matnatstudier virker lette, trivielle og lite utfordrende. Derfor valgte jeg heller ikke dette, selv om jeg hadde talent for det på vgs.

Ekte studenter velger studier som det kreves ett eller flere realfag for å få studieplass på, og så tar man gratis-studiepoeng på HF/SF-studier i tillegg. Lett!

Flott at vi har klart å skape debatt i et annet fora en studentpolitikken. Noe av det som var intensjonen.

For å avklare et par ting:

@faye: det er selvsagt ikke slik at jeg mener at 6000 kr er nok å leve for på en måned. hadde jeg fått sitatsjekk på det hadde det vært et mer fullstendig eksempel. Men det skal sies at danskene får en mye høyere stipendandel enn oss, samtidig som de har utbetalinger i 12 måneder. Det er også et stipend det er mulig å leve av i Danmark dersom man er litt nøye med forbruket.

@kaisy: det som ikke kommer frem av artikkelen er at vi ønsker å opprettholde konverteringsordningen, slik at man må vise til progresjon for å få stipend, så der er vi helt på linje.

@Landsstyremeldem i NSO: i en plattform er det lov å være visjonær og peke på en retning som vi ønsker å gå, og det er det jeg ønsker med dette forslaget. Vi har ikke forslått det som en statsbudsjettprioritering, ei heller har vi prioritert det opp mot andre krav. Jeg har fremmet dette forslaget fordi jeg ønsker en retning, ikke fordi jeg tror det er realistisk eller at jeg øsnker å prioritere dette over andre ting vi arbeider med. En annen grunn til å fremme dette forslaget var for å skape debatt over noe som vi har godtatt veldig lenge. Vi tror det er veldig bra i Norge, men sammenlignet med land som Finland, Danmark, Tyskland og Italia så har vi det stipend og låne systemet som baserer seg i størst grad på lån og har den minste stipendandelen (OECD, Education at a Glance 2008).

Så over til resten av debatten: Jeg synes debatten har tatt en trist vending med tilnærmet skittkasting og rankering av studieprogram. Det er helt klart at vi trenger realister i dagens samfunn. Men vi trenger også HF'ere og SV'ere. Vi trenger et mangfold av høyt utdannet arbeidskraft for å møte utfordringene i fremtiden. Jeg tror ikke vi skal tvile på motivasjonenen til SV og HF studenter når de utdanner seg til yrker som generelt sett vil gi dem en gjennomsnittlig inntekt etter 5 år på lesesalen.

Dimensjoneringen av studietilbud er en utfordring som skal debatteres i fremtiden. Tilbudet av studieplasser må gjenspeile samfunnets behov i fremtiden, og ikke bare studenters ønsker.

Men for å føye til ekstra motivasjon for forslaget så viser forskning at den høyt utdannede delen av befolkningen generelt sett lever sunnere og er mindre syke. Dette er penger spart i fremtiden.

Videre har generelt sett høyt utdannede høyere lønn, noe som vil gi økte inntekter i statskassen på sikt så lenge vi har et progressivt skattesystem.

Dette var bare for å nevne noe av argumentasjonen...

@Julie: Ahh, sitatsjekk ja, synd at en del journalister ikke prioriterer den.

julie ness: jeg tror ikke vi er på linje. jeg mener at progresjon ikke holder for å få fullt stipend. Jeg mener man bør fullføre en hel grad. for den aktuelle studenten vil jo dette uansett ikke spille noen rolle. studielånet skal uansett ikke betales tilbake før man er ferdig med å studere.