KrF ønsker studieavgift
KrF ønsker å innføre studieavgift på internasjonale studenter. Det kommer frem i partiets alternative statsbudsjett.
In English– Jeg hadde ikke forventet at KrF skulle bli de første på Stortinget til å foreslå en uthuling av gratisprinsippet i høyere utdanning. Forslaget er både prinsippløst og urealistisk, sier utdanningspolitisk talsmann i Sosialistisk Venstreparti (SV), Aksel Hagen, i en pressemelding.
Forslaget om studieavgift kommer fram som et av prioriteringspunktene under punktet «Sterkere satsning på høyere utdanning, forskning og studentvelferd» i Kristelig Folkeparti (KrF) sitt alternative statsbudsjett. Forslaget lyder i sin helhet:
«KrF prioriterer behovsprøvd stipend i forbindelse med innføring av studieavgift for utenlandske studenter.»
Tar avstand
Hagen tar sterk avstand fra forslaget, som ifølge SV er ment for å dekke inn foreslåtte økninger høyere utdanning.
– Det er ikke gitt at dette forslaget vil føre til innsparinger. I våre naboland bruker de nå store beløp på å rekruttere utenlandske studenter, sier Hagen.
Hagen sikter her til blant annet Svergie hvor han hevder at det brukes opp mot 90 millioner svenske kroner på et stipendprogram. Dette for å lokke til seg utenlandske studenter.
–Nødvendig med studieavgift
Nestleder i Kristelig Folkeparti’s Ungdom (KrFU), Øystein Sivertsen Sørvig, mener i motsetning til Hagen at dette er et godt forslag fra moderpartiet.
– Det er ikke slik at vi ønsker å innføre studieavgift på internasjonale studenter, men vi mener det er nødvendig. Dette forslaget er basert på at man ønsker å bruke penger på andre ting, og at det er mye penger å spare på studieavgift, sier Søvig.
Han mener videre at rekruttering av internasjonale studenter ikke vil bli et problem, selv om de må betale for seg.
– Vi ser nå en pågående trend om innføring av studieavgift i Europa. Dersom Norge blir et av de få landene som ikke har studieavgift risikerer man tvert i mot å få en uforholdsmessig stor andel av internasjonale studenter, sier Søvig.
Nestleder i KrF og Kirke-utdannings–og-forskningskomiteen på stortinget, Dagrun Eriksen, var tirsdag kveld ikke tilgjengelig for kommentar.
Julie Nordby Egeland5 kommentarer
Flott tiltak, vi må jo som kjent betale for oss i utlandet, hvorfor skal de som ikke betaler skatt til Norge få gratis utdannelse hos oss på bekostningen av vår studiekvalitet?
Japp, helt enig. Gjør som Sverige, med unntak for nordiske og EU-studenter.
@Student: Fordi Norge treng dei smartaste og beste hovuda uavhengig om dei er norske eller utanlandske. God studiekvalitet er også avhengig av flinke studentar. Difor bør evne telja meir enn statsborgarskap ved opptak til utdanning.
@Erik: Du har utvilsomt rett i at Norge trenger "dei smartaste og beste hovuda", men hvor kommer så de som regel fra? Trolig som regel fra den vestlige verden. De som ikke kommer fra et av EU-landene eller USA, har som regel vanskeligheter med å bli i Norge om de ikke gifter seg her. Folk fra land i den tredje verden skal som regel tilbake til opprinnelseslandet, som du sikkert vet. De fleste av disse studentene er kvote-studenter hvis avtaler impliserer retur til hjemlandet.
Makro-perspektivet her er at lille Norge (som er et fattig land mht. utdanning og forskning) har mer enn nok med å tilby utdanning for sin egen befolkning. Norge må derfor prioritere studenter fra land som gir noe tilbake til Norge og åpner muligheter for norske studenter og forskere utenlands.
Norske studenter ser på gratis utdannelse som en selvfølge. Gratisprinsippet er en nødvendig del av velferdsstaten, og sikrer lik rett til utdanning. Uten gratis utdanningstilbud vil det oppstå klasseforskjeller i samfunnet fordi bare enkelte vil ha mulighet til å ta en høyere utdannelse. Dette er selvsagt både urettferdig og lite hensiktsmessig. Utdanning er nøkkelen til sosial mobilitet, noe vi i Norge, ifølge en undersøkelse fra London School of Economics and Political Science (LSE) fra 2005, er best på i verden.
Likevel er gratisprinsippet i dag satt under press og igjen blitt dagsaktuelt. Blant annet på grunn av spørsmålet om innføring av skolepenger.
I Storbritannia var fravær av skolepenger en selvfølge før det ble innført; først for utenlandsstudenter, deretter for britiske studenter. Så ble skolepengene skrudd opp, og ikke overraskende er det USA og Storbritannia som kommer dårligst ut i den overfor nevnte undersøkelsen om sosial mobilitet.
Sverige og Danmark har innført skolepenger for utenlandsstudenter, og KrF har programfestet det samme. Er det fare for at Norge følger i Storbritannias spor?
