Annonse

annonser i Universitas

Skumle skapninger: Museumsdirektør Arne Bjørlykke er strålende fornøyd med at Jo Nesbøs nifse kreaturer har trukket så mange mennesker til NHM.

Nesbøs fantasiverden ga museumsrekord

Naturhistorisk museum satte besøksrekord i oktober med utstillingen «Doktor Proktors sensasjonelle samling av Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes».

Spiser alt den finner: I følge museumsdirektøren er anakondaen den mest fryktinngytende blant fantasidyrene på utstillingen. I følge Nesbøs bok går det nemlig et stadig sterkere rykte om en 18 meter lang anakondaslange som befinner seg i Oslos kloakksystem og spiser alt den finner.

Spiser alt den finner: I følge museumsdirektøren er anakondaen den mest fryktinngytende blant fantasidyrene på utstillingen. I følge Nesbøs bok går det nemlig et stadig sterkere rykte om en 18 meter lang anakondaslange som befinner seg i Oslos kloakksystem og spiser alt den finner.

Hele 25 000 besøkende så utstillingen «Doktor Proktors sensasjonelle samling av Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes».

Utstillingen er satt opp i forbindelse med lanseringen av Jo Nesbøs barnebok «Doktor Proktor og Verdens Undergang. Kanskje», og museumsdirektør Arne Bjørlykke er veldig fornøyd med de høye besøkstallene.

– Det er kjempemoro! Jo Nesbø er jo veldig populær og har stor appell hos barn med sine barnebøker, sier han.

Stimulerer fantasien

Den skumleste av Nesbøs fascinerende skapninger er den såkalte «Månekameleonen» (Kameleonus lunaris). Den kommer fra månen, har baken full av hemorroider og er både grusom, utspekulert, hensynsløs og morderisk. Det sies at den i nær fremtid planlegger å starte tredje verdenskrig og på veien steke alle mennesker i et enormt vaffeljern.

De nifse dyrene og vesenene er laget i sin «naturlige» størrelse av kunstneren Pjotr Sapegin.

– Disse figurene er veldig stimulerende for barna, som synes det er fantastisk moro, sier Bjørnlykke.

Han mener at det er viktig å trigge barns nysgjerrighet og at man i større grad bør lære barn å bruke kreativiteten og fantasien, gjerne allerede fra 1. klasse på barneskolen.

– Vi er kanskje litt for flinke til å fortelle om naturvitenskap og om det vi vet. Men vi er ikke så flinke til å fortelle om det vi ikke vet. Dette kan sees som et syndrom etter skolegangen, der alt blir servert i bøker og gjerne med to streker under alle svar. Faget burde blir presentert på en måte som viser det vi ikke forstår i naturen.

Også Jo Nesbø tror at utstillingen bidrar til å stimulere de unge.

– Jeg tror det vil hjelpe barn å se hvor fantastisk dyreverdenen er og at spranget ikke er så langt fra dyrene i den virkelige verden til fantasidyrene. Naturen er like fantastisk som fantasien.

Vil gjøre museet mer kjent

Nesbø er begeistret over det høye antallet besøkende.

– Det er helt fantastisk! Det er ikke bare moro for Doktor Proktor, men selvfølgelig også for Naturhistorisk museum. Det at utstillingen fikk så høye besøkstall gjør jo gjerne også at alt det andre museet har å by på blir interessant for besøkende, kommenterer han.

Museumsdirektør Bjørlykke påpeker at utstillingen har vært viktig for museet.

– Utstillingen har hatt mye å si i arbeidet for å gjøre museet mer kjent. Vi vil gjerne at folk skal oppleve Tøyen som et interessant og morsomt sted å besøke og å komme tilbake til. Doktor Proktor og utstillingen gjør at folk som ellers ikke ville ha besøkt museet for naturvitenskapens skyld kommer.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »