• Til tross for at Norge innen 20 år vil trenge 10 000 flere jurister, planlegger Det juridiske fakultet ved UiO å stenge dørene for privatister.
• Justisdepartementet og landets største advokatforeninger slår alarm. De frykter alvorlige konsekvenser.

2010-11-03

– På sikt vil det få samfunnskonsekvenser hvis man bygger ned jusstudiet. I ytterste konsekvens kan det føre til at samfunnsutviklingen stagnerer, sier advokat Thomas Nordby i Arntzen de Besche Advokatfirma.

Nordby er leder for en gruppe av de største advokatfirmaene i Norge. De har gått sammen om å sende et bekymringsbrev til Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Vi er avhengige av nyutdannete fullmektiger. Uten et høyt antall jurister risikerer man at det går ut over den ønskete samfunns- og velstandsutviklingen, og at samfunnet rett og slett ikke fungerer like bra som vi er vant til og forventer at det gjør.

– Blir studentenes marked

Fakultetsstyrets forslag om å å gjøre en større del av undervisningen på jusstudiet obligatorisk, har fått kollegiet som består av representanter fra de ti største advokatforeningene i landet til å reagere. Dersom forslaget blir vedtatt vil det innebære at studiet blir utilgjengelig for studenter uten fakultetsopptak og at privatistene ikke lenger vil kunne avlegge eksamen.

Ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) vil Norge innen 20 år ha behov for 27 000 jurister, nesten 10 000 flere enn dagens 17 500. Det juridiske fakultet er allerede inne i en prosess der de tar inn 200 færre studenter hvert år i en femårsperiode. Nordby frykter usunn konkurranse dersom man fortsetter å kutte på jusstudiet. Verst vil det gå ut over den offentlige sektoren.

– Innenfor det offentlige trengs det stadig flere jurister, men de greier ikke å konkurrere med private advokatfirmaer når det kommer til lønningene. En nedgang i antall uteksaminerte kandidater vil gå ut over det offentliges muligheter til å rekruttere gode hoder til viktige stillinger. Det blir de private arbeidsgivernes og studentenes marked.

Frykter for borgernes rettssikkerhet

Ifølge advokatleder Nordby kan man havne i en situasjon der studentene setter opp en intensjonsavtale med et firma allerede idet de kommer inn på studiet.

– Det er ikke heldig for studiene og studentenes utvikling. Når man er ferdig med studiene skal man ideelt sett stå fritt til å velge, og også kunne gå inn i det offentlige for en skolering der.

Advokatkollegiet er ikke alene om bekymringen. I et høringsnotat skriver Justisdepartmentet at «Hensett til at arbeidsledigheten blant jurister er svært lav, vil vi anta at det offentlige bare om noen få år vil få store problemer med å rekruttere jurister til stillinger som krever juridisk utdannelse».

Justisdepartementet uttrykker videre bekymring for at en avvikling av privatistordningen kan føre til at man i større grad vil se seg nødt til å ansette kandidater uten juridisk utdannelse, i stillinger hvor det kreves juridisk kompetanse.

«En slik ordning vil på sikt kunne innebære en svekkelse av borgernes rettssikkerhet» heter det i høringsuttalelsen.

– Studentene bør selv få velge

Tidligere leder for Juridisk Studentforening ved Treider, en av privatskolene som tilbyr jurisstudiet for privatister, Henrik Sander, har kjempet mot de foreslåtte endringene.

– I Bergen har man obligatorisk undervisning, og jeg mener det er en fordel med forskjellige ordninger på de forskjellige lærerstedene. Studenter bør selv få velge hvordan de vil studere. Det viktigste er uansett at man blir gode jurister, ikke hvordan, sier han.

Nordby, som selv jobber med rekruttering av nye jurister, sier at han ikke bryr seg om hvorvidt en søker er privatist eller ikke, men ser på jusskarakteren og andre egenskaper.

– Det å bli en god advokat er sammensatt av mange faktorer. Advokatstanden har tidligere blitt kritisert for å være for ensrettet, og vi er engstelige for at resultatet av en slik endring blir at det kun er plass til enerne, sier han.

Forslaget skal behandles på et styremøte 25. november. Dersom det blir vedtatt vil endringene tre i kraft fra 2011. Nåværende privatister vil få muligheten til å fullføre studiene sine før privatistordningen fases ut.

Lise Grønskar • Dag Grytli • Ketil Blom (foto)

Prodekan ved Det juridiske fakultet sier det er nødvendig å endre privatistordningen for å bedre studietilbudet. Hun mener Justisdepartementet gråter krokodilletårer.

2010-11-03

– Den ordningen vi har nå minner om en utdanningspolitisk fortid som ikke finnes lenger. Jusstudiet er det studiet som likner mest på hvordan det var i 1811. Sånn kan vi ikke ha det i dag, sier prodekan for studier Marit Halvorsen.

Nå har både studenter, ansatte, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) og universitetsledelsen krevd at det tas grep for å endre utdanningen.

– Vi ønsker først og fremst å ta hensyn til egne studenter som på juss ikke har hatt det så veldig bra og blitt behandlet dårlig i forhold til studentkolleger på Blindern. Vi har på det verste hatt én lærer per åttiende student. Det er et mye dårligere forholdstall enn andre steder, sier Halvorsen.

Da NOKUT truet med å ikke akkreditere jussutdanningen dersom ikke forholdene endret seg ble det bestemt at man måtte kutte antall studenter.

– Det skal ikke være kø for å slippe frem til kateteret, sier hun.

– Økt lærertetthet

Prodekanen forteller at det i årets statsbudsjett ble vedtatt å opprette 190 nye studieplasser årlig fra 2011.

– Disse plassene vil i stor grad dekke studentkuttene fakultetet tidligere har gjennomført for å øke lærertettheten, forteller hun.

Selv om antall privatister har økt kraftig de siste tre årene, frykter hun ikke at håpefulle juristspirer vil miste muligheten til å studere.

– Grunnen til at antallet privatister har økt er sannsynligvis at mange ikke ble sluppet inn på masterstudiet da vi kuttet antall studenter i 2008. Flere av disse har valgt å avlegge eksamen som privatist, men når de har avsluttet studiene vil andelen privatister trolig synke, sier hun.

– Privatister vil fortsatt kunne ta første avdelingen av studiet og enkeltemner som privatister, men fra og med andre avdeling vil studiet være lukket for programstudenter.

Tar ikke til seg kritikken

Halvorsen er skeptisk til et jusstudium som er åpent for privatister.

– Er det virkelig ønskelig at vi har en uakkreditert utdanning med en avsluttende eksamen som eneste kontroll? Da sier vi at vi synes det er helt fint at ingen har kontroll over verken pensum eller læringsmetoder. Av erfaring vet vi at det går ganske dårlig med mange som tar eksamener som privatist, sier hun.

Prodekanen ser ikke grunnen til advokatkollegiets bekymring og har ingenting til overs for kritikken fra Justisdepartementet.

– Justisdepartementet har bare seg selv og takke hvis de er bekymret. De har meg bekjent ikke løftet en finger for å be om mer penger eller forbedre studietilbudet ved Det juridiske fakultet. Hvis de gråter, må det være krokodilletårer. De kan bare bære seg, men har ikke gjort noen ting. Det er bakgrunnen for at kritikken ikke gjør noe inntrykk på meg, sier hun.

Justisdepartementet ønsket ikke å kommentere kritikken fra Halvorsen, og viser til at det er Kunnskapsdepartementet som er ansvarlige for utdanningssektoren. For øvrig viser de til innspillene som er gitt i høringsbrevet.

Lise Grønskar • Dag Grytli