Grønt UiO-satsningen har siden februar i år vært på kartleggingsstadiet. Nå krever studentene Maria Waag og Anne Raaum Christensen handling.

2010-11-03

– Det er tydelig at miljø ikke har vært prioritert hittil. Ambisjonsnivået om å være ledende på miljø i Europa samsvarer ikke med viljen som har blitt vist til nå. Nå må Grønt UiO-satsningen sette i gang med store konkrete tiltak, og vise at Universitetet i Oslo (UiO) mener alvor, sier Maria Waag.

Maria Waag og Anne Raaum Christensen har deltatt ved den årlige miljøkonferansen «World Student Environment Summit» i Tyskland der 65 land møttes for å diskutere miljø og utdanning. De forteller om store forventninger knyttet til «miljønasjonen Norge» – som de ikke kunne innfri.

– Det var flaut å være norsk og ha så lite å skilte med miljømessig. I stedet for at vi kunne inspirere og fortelle om nyskapende miljøtiltak, ble vi tilhørerne som ville lære av de andre, sier Waag.

Grønt UiO er en miljøsatsning som ble opprettet i februar i år. På sikt skal Grønt UiO bidra til et mer miljøvennlig universitet, både i drift, utdanning og forskning. Nå har de to studentene satt opp en rekke krav og anbefalinger for Grønt UiOs videre arbeid, deriblant:

• Betydelig økning av budsjettene
• Opprette en stilling med «grønne ledere» ved hvert fakultet
• Opprette et eget miljøfag som skal bistå Grønt UiO-avdelingen
• Inkludere miljø og bærekraft i samtlige bachelorgrader

– Målet er at alle som har studert ved UiO skal merke at det er et grønt universitet, og bli motivert til å føle at de kan være en del av løsningen på utfordringer vi står overfor i dag og i framtiden. Vi skal jo gå fra et fossilt til fornybar samfunn og det krever tverrfaglig samarbeid, sier Waag.

– Følg opp egne ambisjoner

I september i år skrev Maryam Faghihimani rapporten «Best Green University Practice» på oppdrag fra Grønt UiO. Her identifiser hun 50 miljøkriterier, og UiO tilfredsstiller bare 20 av disse. Til sammenligning tilfredsstiller København Universitet og Universitetet i Gøteborg henholdsvis 46 og 48 av 50 punkter. Nå er kartleggingsfasen over og UiO skal arbeide med en konkret handlingsplan for å bedre miljøstandarden både i praksis, utdanning og forskning.

– UiO må følge opp sine egne ambisjoner og øke budsjettene deretter. I tillegg må studentene engasjeres, blant annet gjennom å opprette deltidsstillinger for studenter og ved å starte opp et eget fag der studenter hvert år kan få studiepoeng mot å bidra til arbeidet rundt Grønt UiO-satsningen, sier Anne Raaum Christensen.

I rapporten vises det til rektoratets egen valgstrategi der det blant annet står: «UiO vil ta ansvar for å møte miljøutfordringene gjennom forskning og utdanninger med miljørelevans og ved bærekraftig drift». I UiOs strategiplan fram mot 2020 heter det at «UiO ønsker å ta et tydeligere ansvar for å bidra til å møte de miljø- og klimautfordringene verden står ovenfor».

Èn ansatt

Totalt er rundt 30 personer involvert i Grønt UiO-prosjektet i ulik grad. 8 personer har 20 prosent stilling. I dag er det imidlertid kun èn person som har 100 prosent stilling i Grønt UiO. Jorulf Brøvig Silde har eneansvar for både utdannings-, forsknings- og praksisdelen av Grønt UiO. Waag og Christensen foreslår å øke til tre eller fire fulltidsansatte slik at hver enkelt kan ha ansvar for sitt område.

– Jeg synes jeg har en fantastisk spennende stilling. Men nå når vi skal gå fra for-prosjekt til konkrete planer, vil det kreve økt bemanning. Det er klart at med flere folk, får vi gjort mer, sier Silde.

Som foreløpig eneste fulltidsansatte er Silde opptatt av at det skal bli naturlig å velge miljøvennlig.

– Jeg tror det er viktig å gjøre det miljøvennlige valget til det enkleste valget. Man skal ikke trenge å være opptatt av miljø for å velge miljøvennlig. Når man skal gjøre innkjøp, skal det som er i katalogene være miljøvennlige alternativer. Når studentene skal printe ut noe, skal maskinen være innstilt på tosidig utprint. Slik blir det aktive valget det som ikke er miljøvennlig.

Lærer av København

Grønt UiOs prosjektgruppe sendte tidligere i år åtte representanter til København Universitet for å lære av deres erfaringer som et miljøuniversitet.

– København Universitet benyttet muligheten som lå i FNs klimakonferanse og gikk for fullt inn for klima. De satte i gang et stort investeringsprogram på energi der de skal investere 120 millioner over 5 år. Men de sier at de kommer til å spare inn investeringer med miljøeffektivisernde tiltak som oppgradering av ventilasjon og isolasjon. Også her ved UiO viser analyser av byggene at man kan spare inn mange investeringer i løpet av tre til fem år, sier Silde.

En av de viktigste lærdommene fra København, er at studentenes engasjement er sentralt, særlig i oppstartsfasen.

– København Universitet involverte tidlig studenter i prosjekter, både frivillig og mot økonomisk støtte. Vi er absolutt opptatt av hvordan vi kan spille på lag med studentene. I København har de for eksempel grønne ambassadører ved hvert fakultet. Det er en glimrende idé, sier Jorulf Brøvig Silde.

–Ta toget!

Miljøkonferansen i Tyskland oppfordret deltagerne til å ta toget om det lot seg gjøre. Derfor sponset Universitetsledelsen de to studentene Waag og Christensen med togbilletter. Det tok til sammen 25 timer hver vei. De to klager ikke over reisen som til sammen bestod av tre bussetapper og elleve togetapper.

– Vi var glade for å ta toget. Men vi mener at også ledelsen burde ta toget når de reiser i jobbsammenheng, ikke bare studentene. Dette gjelder særlig de som er involvert i Grønt UiO, sier Anne Raaum Christensen med et smil.

Jorulf Brøvig Silde innrømmer at samtlige av de åtte delegatene fra Grønt UiO fløy tilbake fra besøket i København.

– Det er et paradoks at selv vi som er opptatt av miljø ikke klarer å velge de mest miljøvennlige løsningene, sier han.

Heidi Bade

Studentene ønsker å få miljø og bærekraft inn i samtlige bachelorgrader. –Du skal ikke kunne utdanne deg ved UiO uten å ha vært innom bærekraft, sier de.

2010-11-03

En av hovedanbefalingene i rapporten er å inkludere miljø og bærekraftighet i alle bachelorgrader. Dette kan enten skje i form av egne, obligatoriskemiljø fag tilpasset hver enkelt grad, eller ved at miljø og bærekraft integreres i det eksisterende fagtilbudet. I tillegg kan eksterne forelesere inviteres gjennom video- og gjesteforelesninger.
– Alle fag kan knyttes til miljø. For eksempel kan ingeniører lære om bærekraftige alternativer til olje, og en viktig del av IT handler om energieffektivisering, sier Maria Waag.
–Dette blir prøvd ut i ulike former og vært en suksess ved en rekke universiteter i Tyskland sier Anne Raaum Christensen.

–Man skal merke at man har studert ved et grønt universitet. Dette skal selvfølgelig ikke gå på bekostning av den akademiske friheten. Men vi ønsker at UiO skal stimulere til at flere fagområder integrerer miljø i undervisningen, sier Raaum Christensen.

–Jeg tror på å inspirere, snarere enn å tre noe nedover hodet på folk. Derfor er det viktig å vise hvordan miljø kan være en viktig og riktig del av det enkelte fagområdet, slik at studentene kan få følelsen av at de er del av løsningen. Slik kan man inspirere til konkrete løsninger og muligheter både for masteroppgave og arbeid videre. Men det er fagpersonene som best vet hvordan man kan inkludere miljø i deres fag, sier Maria Waag.

Førstekonsulent ved Det utdanningsvitenskapelige fafultet, Maryam Faghihimani, har skrevet rapporten «Best Green University Practice» på oppdrag fra Grønt UiO for å kartlegge UiOs nivå på ulike miljøområder. Hun er enig i at det trengs miljø i alle bachelorgrader.

–Vi kan begynne med å få inn eksterne forelesere og inkludere miljørelaterte tekster i alle fagområder. Dette burde vi ha klart allerede for det kommende semesteret.

Inga Bostad, prorektor og leder av styringsgruppen for Grønt UiO, er glad for innspillet.

– Jeg er veldig glad for innspillet og det er helt sentralt at studentene er engasjert. De konkrete innspillene må vi diskutere nærmere etter hvert. Men jeg tror på frivillighet og å inspirere framfor å tre noe over hodet på folk. Vi adresserer jo i dag gjennom ex.phil miljøspørsmål i etikkdelen, sier hun

Dette mener Waag og Raaum Christensen ikke er nok.

– Det er ikke optimalt å legge inn miljø som en del av ex.philpensumet. Slik ex.philordningene er i dag, er det dessverre slik at mange ikke tar det særlig alvorlig. Det ses ikke på som så relevant for det man ønsker å utdanne seg, sier Christensen.

Jorulf Brøvig Silde i Grønt UiO framhever studentenes makt til å endre undervisningen.

– Per i dag gir ikke vi noen føringer om å inkludere miljø mer i undervisningen. Det er først når studentene krever det, at det kommer til å skje.