; "BEFALSSKOLELIGNENDE EKSAMEN: Mange av studentene som har tatt OSCE-eksamen mener den ligner på en befalsskolelignende stresstest.")
BEFALSSKOLELIGNENDE EKSAMEN: Mange av studentene som har tatt OSCE-eksamen mener den ligner på en befalsskolelignende stresstest.
Klagestorm på «stress-test»
Etter at over 70 prosent av medisinstudentene strøk på eksamen har Medisinsk fagutvalg sendt inn fellesklage til klagenemnda.
– Jeg tror ikke på at over 70 prosent av studentene som tok kontinuasjonseksamen OSCE er så dårlige at de ikke kan fortsette på kullet sitt, sier leder for Medisinsk fagutvalg Daniel Barth.
13. august ble kontinuasjonseksamen, OSCE (Objective Structured Clinical Examination) avholdt for medisinstudenter som gikk tredje semester ved Universitet i Oslo. 71,4 prosent av disse studentene strøk. Etter å ha strøket for andre gang har studentene bare ett forsøk igjen på å stå før de blir kastet ut av medisinstudiet.
OSCE er en stasjonseksamen hvor studentene er innom 25 forskjellige stasjoner og har syv minutter til rådighet per stasjon. Fagutvalget, ved leder Daniel Barth, har nå engasjert seg i saken og sendt inn en fellesklage til både fakultet og klagenemnda. De mener det er behov for endringer i eksamensformen som ble innført i 2009.
Barth peker spesielt på de uklare spørsmålsformuleringene og den dårlige tiden studentene har på hver post som problemer med eksamensformen. Dette har ført til at flere studenter har misforstått hva det spørres om og dermed svart helt feil.
–Stressmestrings-helvete
Fagutvalget er bekymret for at kravene til OSCE-eksamen er for høye og at tiden er for knapp, slik at det blir en test i stressmestring snarere enn en test i kunnskap.
– Studentene som har tatt denne eksamen har beskrevet det som et stressmestrings-helvete, sier Barth.
En av studentene som venter på svar fra klagenemnda beskriver OSCE-eskamen som veldig krevende. Dette på grunn av den dårlige tiden de har på hver post og den personlige settingen hvor flere av sensorene er til stede ved noen av postene. Studenten Universitas har snakket med vil derfor være anonym i frykt for å ødelegge sjansene på sin siste kontinuasjonseksamen.
– Det dreide seg ikke om hvor mye jeg kunne, men om hvordan jeg takler stress, sier studenten.
– Jeg synes at det er dumt at stress på grunn av en befalsskolelignende situasjon skal ødelegge for meg. Sånn som denne eksamen er arrangert trakasseres vi, sier den anonyme studenten.
Forslag til endringer
Både før eksamen og i sin felles klage har fagutvalget kommet med flere forslag til hvordan fakultet kan gjøre eksamensformen bedre.
– Vi ønsker at studenter som går høyere semestre skal lese gjennom og godkjenne spørsmålene på forhånd, sier Barth.
I tillegg har fagutvalget også foreslått å gjennomføre en «treningsrunde» med påfølgende tilbakemelding. Dette slik at studentene får en idé om hvordan de klarer seg i denne eksamenssituasjonen. Fakultetet tilbyr nå en såkalt strukturrunde med åtte poster, uten en påfølgende evaluering. Men dette mener Barth og fagutvalget er for dårlig.
–Produserer kvalitetsvare
Leder av eksamenskommisjonen for OSCE-eksamen Trond Sundby Halstensen avviser at det settes for høye krav til studentene, og mener blant annet at studenten må skjønne at fagterminologi hører hjemme på en eksamen.
– De må bruke og forstå fagterminologi når de besvarer en eksamen. Det holder ikke å si at de ser en klump når de ser et organ med kreftsvulster.
Han åpner likevel for at forslaget om at eldre studenter bør kvalitetskontrollere spørsmålene, kan være relevant.
Halstensen påpeker at studentene må lære seg å takle slike stressende situasjoner som kontinuasjonseksamen, og at hvis de virkelig kan faget, klarer de å svare på kort tid, og dermed unngå alt stresset.
– Vi produserer kvalitetsvare. Det betyr at det er visse ting medisinstudenten bør og må kunne etter tre semester. Det er klart det blir stressende på en eksamen hvis man ikke kan det som spørres om, sier Halstensen.
Til tross for at eksamensansvarlig Halstensen avviser klagene til fagutvalget har fem av de som strøk på kontinuasjonseksamen fått medhold i sine individuelle klager. Nå er fellesklagen og de resterende individuelle klagene på vei til klagenemnda.
Fakta
- I 2009 startet Det medisinske fakultet med en ny type eksamen kalt modifisert Objective Structured Clinical Examination (OSCE).
- OSCE er en stasjonseksamen som tester 6 ulike fag. Studentene har 7 minutter til rådighet per stasjon.
- Innenfor et fag må man ha minst 65 prosent riktig totalt for å bestå eksamen.
- Første gang OSCE-eksamen ble holdt strøk 1/3 av studentene. Det ble derfor gjort endringer, men likevel strøk 1/5 da OSCE-eksamen ble holdt på nytt i år. På den påfølgende kontinuasjonseksamen strøk 71,4 prosent.
- Det gis kun klagerett ved de skriftlige stasjonene.
9 kommentarer
Er det så rart om det er 70 prosent stryk på en kontinuasjonseksamen? Alle de som gikk opp til denne var jo folk som strøk til den opprinnelige eksamenen. Og på den opprinnelige eksamenen var 4 av 5 som besto! En strykprosent på 20 prosent er da vel bare vanlig og normalt?
Jeg tror ikke på at over 70 prosent av studentene som tok kontinuasjonseksamen OSCE er så dårlige at de ikke kan fortsette på kullet sitt, sier leder for Medisinsk fagutvalg Daniel Barth.
Dette er ikke 70% av kullet, det er 70% av kullets 20% dårligste studenter.
Her kan man rett og slett ikke skylde på eksamensformen. Slutt å presse inkompetente leger gjennom systemet. Det er ikke en menneskerett å bestå eksamen.
Når strykprosenten er mye lavere ved andre universiteter i Norge, så bør man kanskje vurdere om kravene som stilles faktisk er for høye, eller om pensum kan fordeles mer jevnt på hvert semester. Jeg aner ikke om det er UiO som krever for mye eller om det er de andre som krever for lite, men jeg tror i alle fall ikke at studentene i Oslo er verken latere eller dummere enn studentene i Bergen, Trondheim og Tromsø. (Heller motsatt, om noe, med tanke på opptakskravene.)
Tredjesemester er i alle fall beinhardt, med både mye teori og praksis, kronet med en stresseksamen fra helvete!
14% er da ikke så ille? Ihvertfall ikke for et legestudium som krever mer av et menneske enn mange som har søkt seg til studiet har tenkt over.
Gode karakterer i videregående er langt ifra en garanti at en person passer til legeyrket.
14 %? Hvor har du det fra?
Barneskolematematikk. Hva er 70% av en femtedel?
Det burde være rom for flere mennesketyper på medisin enn bare de som takler å jobbe under sterkt press (de hardbarkete typene). Jeg for min del hadde nok fortsatt på medisinstudiet (jeg sluttet etter 3 år) dersom jeg på et mye tidligere tidspunkt kunne valgt en retning som er mer i samsvar med det jeg liker. Selv om man ikke føler at man håndterer akuttmedisinske problemstillinger eller praktiske ferdighetene så bra, behøver ikke det bety at man ikke kan fungere bra på andre områder. Sånne som meg som mer enn gjerne kunne gått inn i forskningen eller i psykiatrien, og som gjerne bruker litt mer tid på å løse problemer, og som liker å bruke tid på pasientene/den nære gode samtalen med pasientene, vil ikke få vist slike ferdigheter (de betyr ingenting)... alle må gjennom de samme eksamene som i stor grad omfatter rent praktiske ferdigheter,og hvor det er om å gjøre mest mulig på kortest mulig tid, og mange vil da automatisk lukes ut...dessverre sier jeg. Kanskje P. Fugelli har rett i at den empatiske legen er borte fra sykehuset.Det er først og fremst medisinstudiets holdninger og praksis som produserer frem slike leger.Man produserer ikke rekrutterer ikke ikke empatiske leger når eksamen går ut på å teste hvorvidt du takler å være i en krigssone med død og fordervelse.Den kyniske kalde legen kommer til å dominere mer og mer...
Det burde være rom for flere mennesketyper på medisin enn bare de som takler å jobbe under sterkt press
Som lege er det mye man skal lære, og det er helt naturlig at det blir høyt press i studietiden. Sånn må det være. Takler du ikke dette, passer du antakeligvis ikke til å studere medisin. Da er det ikke systemet som skal tilpasse seg deg, det er du som må ta innover deg realitetene. Gode karakterer fra videregående er ikke en garanti for at du passer til et slikt studium.
"Takler du ikke dette, passer du antakeligvis ikke til å studere medisin. Da er det ikke systemet som skal tilpasse seg deg, det er du som må ta innover deg realitetene".
Nettopp det at jeg fant det best å slutte på medisin må jo tilsi at realitetene faktisk hadde sunket inn...Det er mange medisinstudenter og leger som angrer på sitt yrkesvalg (som jeg kjenner til), men de færreste tør å slutte, for hva vil folk si hvis du slutter på et slikt prestisjetungt studie...mye krysspress her!Dersom du skal jobbe som lege er det klart at de praktiske ferdighetene betyr en del, men dersom du ønsker å jobbe med medisinsk forskning er det noe annet.
